Ifølge Det mosaiske trossamfunn er jødehatet på vei oppover. Vårt Land skrev i januar om tre norske ungdommer som har opplevd økende antisemittisme på kroppen.
En ny rapport fra Unesco – FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon – konkluderer med at kunstig intelligens (KI) kan bidra til misvisende og falske påstander om jødeutryddelsene under andre verdenskrig, ifølge nyhetsbyrået AP.
Det skjer enten som følge av svakheter i programmene, eller fordi hatgrupper eller holocaustfornektere bevisst lager innhold som feilaktig stiller spørsmål ved drapene nazistene utførte på jøder og andre grupper, ifølge rapporten.
Ikke alle som bruker KI har gode motiver
— Lasse Josephsen
Lasse Josephsen er journalist og forfatter som har spesialisert seg på høyreekstreme nettmiljøer. Han er bekymret for framtiden.
– Siden flere på venstresiden er forbanna på hva Israel gjør i Gaza begynner de å flørte med tanken om at jøder er en spesielt blodtørstig art. Det kan eksplodere og få alvorlige følger, frykter han.
---
KI og holocaust: Skriver om historien?
- Rapporten er laget i samarbeid med World Jewish Congress for å markere Den internasjonale dagen mot hatefulle ytringer. Rapporten oppfordrer regjeringer, teknologiselskap og utdanningsinstitusjoner til handling.
- Hovedfunnene i rapportene handler om at KI kan finne opp fakta om holocaust, og at det kan skapes falske historiske vitner.
---
Falske, men realistiske stemmer
En av de største bekymringene i rapporten er at KI lett kan lage såkalte deepfakes, realistiske bilder eller videoer hvor Holocaust blir framstilt som overdrevet eller noe som ikke skjedde.
I rapporten nevnes for eksempel en KI-generert Joseph Goebbels som hevder at han forsøkte å redde liv. Sannheten er at Joseph Goebbels var propagandaminister i Nazi-Tyskland, og spilte en nøkkelrolle i å spre nazistisk ideologi og manipulere offentlig opinion gjennom omfattende propaganda.
– KI lærer av oss. Det er fra våre hjerner
Lasse Josephsen er opptatt av at chatbotene fôres med det som ligger ute på internett.
– KI er til syvende og sist oss. Det er fra våre hjerner det kommer. En KI-bot blir ikke antisemitt av seg selv, sier han.
Han viser til flere eksempler fra da kunstig intelligens i startfasen raskt ble antisemittiske og rasistiske.
Et av eksemplene er da Microsoft lanserte twitterboten «Tay» i 2016. Den var ment som et eksperiment for å forstå samtaler. Etter kun ett døgn på X (tidligere Twitter) begynte den å publisere antisemittiske holdninger og andre ekstreme ytringer. Blant annet publiserte den tekst som «Hitler hadde rett. Jeg hater jøder» og «Jeg hater feminister og de burde dø og brenne i helvete».
– Dette kommer vi til å se videre. Ikke alle som bruker KI har gode motiver, sier Josephsen.
Usannheter om massakre
Rapporten viser til flere eksempler: Den mest kjente KI-tjenesten Chat GPT fant opp et helt nytt konsept – holocaust ved drukning. Googles chatbot Bard har fabrikkert en rekke vitner som støtter opp under usannheter om nazistenes massakre.
– Hvis vi tillater at de grusomme fakta om Holocaust blir utvannet, forvrengt eller forfalsket gjennom uansvarlig bruk av KI, risikerer vi en eksplosiv spredning av antisemittisme og en gradvis svekkelse av vår forståelse av årsakene og konsekvensene av disse grusomhetene, sier generaldirektør i Unesco, Audrey Azoulay, i en uttalelse.
Bekymret for framtiden
Josephsen mener dessuten at KI kan gjøre holocaustfornektere og antisemitter mer velartikulert enn de er nå. Da er det lettere for andre å tro på budskapet.
– Som alle andre er jeg bekymret for KI. Akkurat nå er den ikke så overbevisende, men tankefeilen er at alt kommer til å være som nå. Det har vært en enorm utvikling på bare noen få måneder.
Josephsen synes populariteten til KI kan få skumle følger.
– Faktum er at vi er i ferd med å skape KI som fôrer seg på de råtneste aktørene.
– Hvordan beskytter man seg mot dette?
– Det er et eget fagfelt for å avradikalisere folk. Jeg er ikke ekspert, men jeg tror «prebunking» er bra.
Han forklarer at «debunking» eller avkreftelse, er å avsløre en løgn etter at den er spredd. «Prebunking», som ofte beskrives som en psykologisk vaksine, er derimot å vise mekanismene bak konspirasjonsteorier de blir spredd.
– I praksis betyr det mye bedre utdannelse når det gjelder for eksempel holocaust. Det er et godt dokumentert folkemord, og man bør lære mer om temaet enn at man bare er innom det en dag på skolen. Det skal ikke være så vanskelig få folk til å skjønne at dette faktisk skjedde.
