Når Berit Birkeland er død og kisten bæres ut av kirken på slutten av bisettelsen, skal sangen «Deg være ære» synges. Det har hun bestemt.
– Den er både vakker og sterk. Jeg ønsker at bisettelsen skal være Jesus-sentrert. Jeg skal ikke være så viktig, sier hun til Vårt Land.
– Det har gitt meg veldig hvile og ro, at både testamentet og dette andre er på plass.
Birkeland er en av dem som har planlagt sin egen gravferd. Grunnen er enkel: Hun har ingen livsarvinger etter seg. Flere i hennes situasjon er blant dem som legger planer for sin egen gravferd, forteller Jan Willy Løken, daglig leder i Jølstad begravelsesbyrå:
– De opplever at ingen kan ivareta deres ønsker og behov, eller de vil ikke være til bry.
Planlegge egen gravferd? Flere og flere gjør det, forteller artikler på nettet. Det skyldes blant annet at flere og flere gravferdsbyråer legger til rette for det, mener Løken. Men såkalte «avtalte gravferder» er egentlig ikke noen ny trend, mener han. Ofte har den døde lagt igjen en lapp med ønsker.
Det har gitt meg veldig hvile og ro at både testamentet og dette andre er på plass
— Berit Birkeland
Konflikter i familien
– Vet etterlatte om slike planer, eller blir de overrasket?
– Begge deler. Det kan være en utfordring at ikke alle sier fra at de har gjort avtaler, sier Løken:
– Når vi legger til rette for planlegging, sier vi samtidig at dette må sies til noen. Det øker sjansen for at ønsket blir ivaretatt. Ellers kan de etterlatte for eksempel gå til et annet byrå, som ikke er informert.
Konfliktnivået rundt gravferder er økende, konstaterer byrålederen. Konfliktene kan bunne i at den døde har flere forhold bak seg, flere kull barn, eller det er ulik kultur og tro i familien. For å unngå at konflikten eskalerer rundt en gravferd vil enkelte skrive ned sine ønsker.
Det kan være en utfordring at ikke alle sier fra at de har gjort avtaler
— Jan Willy Løken, daglig leder, Jølstad begravelsesbyrå
En såkalt «avtalt gravferd» er ikke juridisk bindende, peker Jan Willy Løken på. Gravferdsansvarlig står fritt til å sette avdødes ønsker til side. Det hender, bekrefter Løken, for eksempel om den døde ønsker at asken spres, mens de etterlatte ønsker et gravsted å gå til.
Kirke og gravsted bestemt
En solvind blåser gjennom trærne utenfor leiligheten til Berit Birkeland på Disen i Oslo. Suset blander seg med den trafikkerte Trondheimsveien som går like ved. Hun har utsikt mot Oslofjorden, men ikke til et langt liv foran seg.
– Det er litt rart å være i den delen av livet hvor mye som planlegges i samfunnet vil skje flere generasjoner etter meg. Ja, det er rart.
Hun var bare fire år da 2. verdenskrig brøt ut, men husker at tyske soldater innlosjerte seg og sov på feltsenger på prestegården der hun vokste opp, i Røbekk ved Molde. Der var faren sogneprest.
Testament og framtidsfullmakt har hun ordnet for lenge siden. For noen år siden gikk hun også til et begravelsesbyrå som noterte gravferdsønskene hennes.
Flere ting er på plass: Salmene er valgt. Niesen blir ansvarlig for gravferden.
– Hva tenker du om at hun som gravferdsansvarlig står fritt til å endre planene dine?
– Ja, ja, det må hun jo selvfølgelig gjøre, hvis hun synes det jeg har funnet på er helt på jordet.
---
Berit Birkeland
• 88 år, bor i Oslo, fra Røbekk ved Molde
• Lærer i Oslo. Informasjonsarbeider i Misjon bak jernteppet (Nå: Stefanusalliansen)
---
Gravferden vil hun skal skje i Tonsen kirke i Oslo. Der har Berit Birkeland vært aktiv i mer enn 50 år. Der ønsker hun at en prest hun kjenner, skal forrette.
Minnetalen har hun også tenkt på:
– Jeg har skrevet noen punkter om livet mitt, for jeg kan ikke regne med at de som skal si noe om meg husker så mye. Men jeg synes det er Jesus som er sentral.
Planer er støtte for etterlatte
Det er sjelden noen planlegger hele gravferden i detalj, ifølge Jan Willy Løken. Noe er viktigere enn annet: Sanger og musikk. En annen ting er hvor gravferden skal foregå og hvor de vil gravlegges. Løken har notert seg at enkelte vil ha gravferdsseremoni et annet sted enn i et tradisjonelt kirkebygg. Det kan være i hjemmet, i egen hage, eller ute i friluft.
– Hvor detaljert kan jeg være i planene – kan jeg skrive min egen minnetale?
– Ja, og det er det noen som har gjort, men det er sjelden.
Han sier at planer ofte kan være til veldig god støtte for etterlatte. Da slipper de en del beslutninger.
Jølstad begravelsesbyrå spør aldri hvorfor noen vil avtale sin egen gravferd. Merker de at noen har planer for gravferden fordi de forbereder å ta sitt eget liv, sier de imidlertid nei. Det verken vil eller kan Jan Willy Løken og hans medarbeidere være med på.
Overlater gravferd til nærmeste
Mange er opptatt av sin egen gravferd, viser en undersøkelse blant vel tusen personer Respons gjorde for bransjeorganisasjonen Virke Gravferd i månedsskiftet januar/februar i år.
- 23 prosent har ønsker for egen gravferd, og har snakket med sine nærmeste om det
- 31 prosent svarer at de har ønsker for egen gravferd, men har ikke snakket med sine nærmeste
- 46 prosent overlater egen gravferd til sine nærmeste
- Flere kvinner enn menn har gjort seg opp tanker om egen gravferd.
Pårørende ønsker å ta hensyn til avdødes ønsker. Det viser et stort flertall av de rundt 2000 pårørende i undersøkelsen Opinion utførte for Kirkerådet i 2021. De ble spurt: «Hvem bør bestemme om gravferden skal være i kirken, være livssynsåpen eller i et annet trossamfunn?». Et stort flertall sier altså at avdøde bør ha størst innflytelse på innholdet i seremonien. Like mange sier at de visste hva avdøde ønsket for begravelsen – og tok hensyn til det.
Et lite flertall har ikke snakket med avdøde om ønsker for begravelsen. Det viser tallene som seks forskere ved MF vitenskapelige høyskole fant i en undersøkelse blant 410 pårørende i 2022, og som munnet ut i rapporten Forhandlinger ved graven.
De fleste i undersøkelsen svarer at de likevel følte at de visste om avdødes ønsker og tok hensyn til dem, ifølge Fredrik Saxegaard, førsteamanuensis ved MF og en av forskerne:
– Det er nok fortsatt slik at mange er sjenerte for å snakke om døden med foreldre og ektefelle. De føler likevel at de tar hensyn til avdødes ønsker, sier Saxegaard til Vårt Land.
Vil gravlegges med mor og far
Berit Birkeland har bestemt sitt gravsted: Hun vil kremeres og ligge på gravlunden ved Nesodden kirke, der foreldrene er gravlagt. Også graven til en yngre søster er her. Penger til gravferden er allerede betalt til begravelsesbyrået. Også penger til minnesamvær er satt til side.
Da kan de si litt negative ting om meg etter hvert, og med litt humor
— Berit Birkeland om minnesamværet
– Jeg synes de skal ha det hyggelig sammen, de som er der. Da kan de si litt negative ting om meg etter hvert, og med litt humor. Jeg vil at de som kommer i gravferden, skal gjenkjenne Berit i det som skjer.
Blant ønskene er også at nevøen, som er kantor, spiller og at hans søster synger.
– Hva med kista?
– Jeg vil helst ha så enkel kiste som mulig, billigste sort.
– Gravsteinen?
– Jeg vil ha den samme som mor og far, kanskje navnet mitt kan stå på baksiden. Under deres navn står det tekst fra en salme som ble sunget i fars begravelse: «Og den som lever og som tror, skal aldri dø, det er Guds ord» (salme av Martin Luther. red.anm.)