Nyheter

EUs klimaplan blir vanskeligere å gjennomføre etter valget

KLIMA: Det blir mer utfordrende å gjennomføre EUs ambisiøse klimapolitikk med et mer høyrelent EU-parlament. Men analytikere tviler på omfattende reversering.

Valget til EU-parlamentet sist helg ga fortsatt flertall til sentrumsalliansen som styrer nå. Men valget ga også stor framgang til ytre høyre-partier som er skeptiske til EUs grønne pakt. De grønne partiene led store tap.

– Jeg tror ikke vi vil se reversering av klimapolitikken. Men jeg tror det blir mer komplisert å få vedtatt ny politikk, sier Bas Eickhout til Reuters. Han leder EU-parlamentets grønne parlamentarikergruppe.

Tøffere å få gjennom klimatiltak

EUs klimatiltak de kommende fem årene vil avhenge av den nye EU-kommisjonen som er ansvarlig for lovgivningen. Men det nyvalgte EU-parlamentet vil ha innflytelse på alle nye grønne tiltak.

Valgresultatet gjør det tøffere å få gjennom klimatiltak.

– Ny politikk vil bli utfordrende å få vedtatt. Men det er høyst usannsynlig at vedtatt politikk blir reversert, sier den polske viseministeren for klima, Krzysztof Bolesta, til Reuters.

Skal sette nytt utslippsmål

Tidligere miljøvernminister i Bulgaria, Julian Popov, sier det er mulig at nye ambisjoner blir forsinket, for det meste av populistiske årsaker.

Det kan få konsekvenser når EU skal sette et nytt klimamål for 2040 for å styre inn mot det vedtatte nullutslippsmålet for 2050. Kommisjonen har foreslått et ambisiøst mål på 90 prosent kutt i klimautslippene fra 2040.

Men det trenger godkjenning både fra EU-landene og EU-parlamentet.

Den kommende EU-kommisjonen og EU-parlament må også ta vanskelige avgjørelser om de skal pålegge industrien nye pålegg for å nå 2040-målet. Det omfatter også landbruket som ikke har gjennomført utslippskutt som monner siden 2005.

Neppe harde tiltak mot EU-bønder

Den politiske appetitten for å innføre nye pålegg til landbruket kan være liten etter mange måneder med sinte protester fra EU-bønder, følge analytikere. Spesielt hvis dette også innebærer høyere matpriser til innbyggere som fra før av har opplevd den største økningen i levekostnader på en generasjon.

Aksjekursen sank for en rekke selskaper som driver med fornybar energi. Valgresultatet gir bekymring for at takten på overgangen til grønn energi skal slakke av.

Aksjekursen for vindturbinprodusentene Vesta og Nordex gikk ned med 3 prosent da valgresultatet ble kjent mandag. Orsted gikk ned 0,5 prosent.

Tiltakene har blitt lov – vanskelig å snu

Selv om det kan bli tøffere å få gjennomført nye klimatiltak, vil det være juridisk svært vanskelig å reversere de mange klimatiltakene EU har gjennomført de siste fem årene.

Tiltakene omfatter blant annet ambisiøse fornybarmål og en styrket karbonprising på strøm og industri. Disse tiltakene er allerede blitt EU-lov og implementert i lovverket til de 27 medlemslandene.

Flere av tiltakene virker allerede. Utslippene i EU er redusert med nesten en tredel fra 1990. Europa installerer nye kapasiteter innen vind- og solenergi med rekordfart.

Omstridt bilforbud

Valgkampen var likevel preget av høylytte krav fra høyresiden om å droppe grønne tiltak. Hovedmålet er å stanse forbudet mot fossildrevne biler fra 2035. Dette tiltaket har en klausul om fornyelse i 2026. Da vil det nye EU-parlamentet kunne påvirke målet.

– Dette var ideologisk dårskap og må absolutt bli korrigert, uttalte den italienske statsministeren Giorgia Meloni til magasinet Open i forrige uke.

Tre EU-diplomater peker ut 2035-målet for bilene som den enkeltsaken Ursula von der Leyen vil være under størst press til å forandre. Også i hennes eget parti er det motstand blant parlamentsmedlemmene. Von der Leyen er avhengig av støtte fra et flertall i parlamentet hvis hun skal lede EU-kommisjonen også i denne valgperioden.

Andre saker preget valgkampen

Under valgkampen i 2019 gikk millioner av unge velgere i gatene for å kreve klimahandling. I år gikk oppmerksomheten til andre saker som migrasjon, økonomiske utfordringer og europeisk industri som sliter.

Ifølge Den europeiske investeringsbanken må EU-landene investere 1.000 milliarder euro i året for å nå 2030-målet om 55 prosent reduksjon i klimagassutslippene. Det tilsvarer 11.500 milliarder kroner med dagens kurs.

Ny innpakning

Investeringer i lokale bedrifter var ett utbredt valgløfte i valgkampen. Noen analytikere tolker dette til at EU vil vedta flere klimavennlige tiltak, men med en annen merkelapp. Istedenfor «grønt» eller «miljøvennlig» vil tiltakene være der for å «støtte industrien».

– Hvis det handler om å oppskalere grønn teknologi, kan dette bli gjort under merkelappen «industriell konkurransekraft» istedenfor «klima». Vi kan se at retorikken endrer seg, mens handlingene i bunn og grunn er de samme, sier Linda Kalcher som leder tenketanken Strategic Perspectives.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter