(MOSTER, BØMLO): – Under jubileet her på Moster har vi satt ord på hvordan denne troen er grunnlaget for veldig mye av det som er aller viktigst i samfunnet. Mye av det vi har snakket om her, synes jeg vi kan høre mer om i ord, preken og handlinger innenfor Den norske kirke, sier Jonas Gahr Støre.
Det går mot kveld på Moster i Bømlo i Sunnhordland, men det er fortsatt lyst ute og flust med festlig stemte folk rundt benken der Vårt Land og statsministeren sitter.
Vi er langt ute i et stort intervju om 1000-årsjubileet for innføringen av kristenretten på tinget som Olav den hellige kalte sammen her i 1024, og som har blitt markert denne uka.
I intervjuet snakker Jonas Gahr Støre (Ap) om:
- Hvordan vi har mistet kontakten med den tusenårige historien bak grunnleggende verdier i samfunnet vårt, som går helt tilbake til Olav den hellige og kristenretten på Moster i 1024, og til «den radikale undertonen» i det kristne budskapet.
- Hvorfor han mener verdier er noe mer enn fine ord i festtaler og faktisk betyr noe i menneskers liv. Å se seg selv i lys av en tusenårig historie kan gi trygghet dagens «her-og-nå-samfunn».
- Hvorfor han mener Den norske kirke glipper i å formidle historien som skriver seg helt tilbake til kristenretten på Moster på en måte som berører i sine gudstjenester.
– Jeg tror vi har et altfor løst forhold til denne fortellingen
Jonas Gahr Støre har satt av et døgn til å delta på jubileumsfeiringen på Moster.
– Dette er viktig for nasjonen. Jeg tror vi har et altfor løst forhold til denne fortellingen, sier han til Vårt Land.
Vedtaket fra 1024 om å innføre Olavs kristenrett, markerer en formalisering av kristningen av Norge.
Det innvarslet en omveltning av Norge i retning av at rett og galt er uavhengig av maktforhold og ætt – mer i tråd med den kristne læren om at alle er skapt i Guds bilde og har lik verdi som individer.
Vedtaket på Moster banet vei for styrkingen av svake gruppers rettigheter i vår første riksdekkende lovbok 250 år senere: Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. Den fyller 750 år i år.
Helgenkåringen av Olav Haraldsson, etter at han falt ved slaget på Stiklestad i 1030, ga økt legitimitet til kristenretten og senere lovarbeid. Det skal markeres med nasjonaljubileum i 2030.
– Bærende prinsipper i velferdssamfunnet, likeverd og likestilling, har disse veldig dype røttene, som vi har mistet noe av kontakten med. Å vite at de ikke bare skriver seg til 1814, men har en tusenårig historie, kan gi oss større trygghet i betydningen av dem, sier statsministeren.
– Vår tid er et veldig «her-og-nå-samfunn»
For Støre er det moderne Norges røtter i disse dramatiske hendelsene i middelalderen, også en personlig interesse på et dypere plan.
Å se seg selv og sitt engasjement i lys av en tusenårig historie, gir en god form for bekreftelse, både som politiker og menneske, mener statsministeren:
– Vår tid er et veldig «her-og-nå-samfunn», med sosiale medier og det digitale. Jeg tror at «her-og-nå-samfunn» gjør folk lettere rotløse, lettere frustrerte og gir dem et kortere tidsperspektiv. Får vi kontakt med disse lange strømningen og det å høre hjemme i et historisk bilde, så tror jeg vi får en større trygghet, sier Støre.
Kirkegjenger Støre mener kirken glipper i å formidle Moster-arv
Det er nå statsministeren, eller kanskje kirkegjengeren Jonas (63) vil snakke om Den norske kirke.
– Jeg håper at den kirken, som jeg er glad i, klarer å sette ord på dette på en annen måte enn det vi møter når vi er i kirken, sier han.
– Hva mener du bør få større plass i kirkens budskap?
– Jeg har respekt for at kirkens liturgi avgjøres i kirken, så jeg uttaler meg her som et søkende menneske, som ønsker å komme og bli berørt. Og jeg synes jeg går for ofte inn i det kirkerommet i en tid hvor veldig mye etisk og moralsk engasjerer meg, frustrerer meg, opprører meg i min samtid. Og så opplever jeg at jeg ikke får den nerven, ikke bli berørt av hvordan disse verdiene kan gi svar på noe av det vi møter. Jeg har respekt for at troende samles rundt ritualer og bønn, men det er noe med det å, ja, berøre oss.
– Tenker du på de store politiske temaene i vår tid, og som kan berøre etisk, eller sikter du til at det du sa i talen din tidligere i dag at vi lever en oppjaget tid med mindre rom for spørsmål som: hvem er jeg, hvor kom jeg fra?
– Politikk, lovgivning og paragrafer hører mer hjemme andre steder, men i kirken henter man en tekst fra en bibel, som er tekster mennesker har skrevet. Og så lever vi i Norge, som har denne tusenårige historien om hvordan disse verdiene er kommet til Norge og hvordan de har blitt oversatt til å forme samfunnet vårt underveis. En side ved at vi har mistet kontakten med dette, er at vi ikke får det tydelig nok formulert, det religiøse budskapet som har denne fantastiske historien.
– Det glipper litt i å formidle Mosterarven, kirken?
– Ja, jeg tror at mye av det vi har hørt her nå, ville berørt meg og min egen identitet og gitt meg trygghet hvis jeg også fikk høre det der, sier Støre.
Støre om «verdien av verdier»
– På jubileumsuka har det vært mange samtaler om verdier, arv og lange linjer. Men hva er den faktiske relevansen? Noen vil innvende at det blir mye tomme og luftige ord i den typen samtaler?
– Hva er verdien av verdier? Noen kaller anerkjennelse av Palestina for symbolpolitikk. Det er jeg uenig i. Men det er likevel interessant å spørre seg: Hva er verdien av symboler? Jeg tror verdien av opprinnelse, tilhørighet og identitet er ganske stor. Det er ikke-materielle størrelser, som er veldig viktig for menneskers trygghet, utfoldelse og fellesskap, svarer Støre.
Etter intervjuet skjer noe, som statsministeren mener viser at en politisk gest kan være langt mer enn symbolpolitikk.
Lokalpolitiker for Arbeiderpartiet på Stord, Susan Abdallah, som kom til Norge som palestinsk flyktning for 15 år siden, griper sjanse til å gi en svært personlig takk til en tydelig rørt Støre for at regjeringen valgte å anerkjenne Palestina.
– Tusen takk, det gir meg en del av identiteten min. Da jeg kom til Norge og hadde min første samtale med fastlegen, som skulle registrere meg og barna mine på PC, da fantes ikke palestinere på den liste han hadde fått, det stod bare statsløs, forteller hun.
– Det kristne budskapet har en veldig radikal undertone
– Hvilke historiske linjer ser du til samfunnet vårt i dag og den politiske bevegelsen du er del av: sosialdemokratiet?
– Jeg er varsom med å si at det er noen politiske familier som hører mer hjemme i dette. Men det kristne budskapet har en veldig radikal undertone, som ofte blir borte når kristne blir kalt konservative i det politiske, sier Støre.
Statsministeren sier han vil være varsom med å si at «velferdssamfunnet vårt i det 21. århundre har direkte bånd» tilbake til den kristenhumanistiske arven kristenretten og landsloven. Men det er vanskelig å la være:
– I landsloven står det at de som kan arbeide, skal få anledning til å arbeide mens de som ikke kan arbeide skal tas vare på. De som kan arbeide og ikke vil arbeide, de skal man få til å arbeide. Dette er 1274, men noe vi kan kjenne igjen når vi i dag snakker om betydningen av at vi arbeider og lever av hverandres arbeid.
Står allmenne verdier seg uten kristendom?
– Menneskeverd og likeverd er verdier som gjerne knyttes til innføringen av kristenretten. Bak lå den kristne tanken om at alle er skapt i Guds bilde og verdiene forankres en instans over oss. I dag har disse verdiene blitt allmenne og samfunnet vårt er sekularisert. Står de seg like godt, uten den bevegelseskraften som kristendommen eller Guds-begrunnelsen er?
– For meg så er spørsmålet om tro et personlig spørsmål og ikke eksakt vitenskap. Tony Blair sa det sånn: «I don’t do God» og jeg er enig. Politikk er menneskers verk. Tekster som er skrevet ned i religiøse sammenhenger, er jo heller ikke skrevet ned med påholden pen, men av mennesker. Også kristenretten var en forhandlet tekst på tinget, som professor Jørn Øyrehagen Sunde har påpekt her.
– Men de brukte Gud for å motivere og drive fram endringene den gang. I dag vil noen derimot si at vi har et rettighetssamfunn?
– Det er riktig. For meg er det da heller en verdi-inspirasjon når vi vedtar lover og gjør avveininger i politikken, men jeg begrunner ikke samfunnsvalg i at dette har Gud bestemt. I tusen år med kristenhumanistisk arv, så finner vi mange bærende verdier, som vi også kan gjenfinne i andre religioner. Jeg mener at disse nøkkelverdiene er en del av den norske grunnmuren, som vi ikke kompromisser på. Demokrati, menneskerettigheter, likeverd, likestilling og ytringsfrihet springer ut av dette. Vi blir tryggere på at dette står vi opp for, når vi ser at det er en tusenårig historie og ikke som alt annet i vår samtid.
– Men har det noen betydning at det var akkurat kristendommen, som kom til Norge og ble formalisert gjennom kristenretten på Moster?
– Ja, det har klart enorm betydning. Men man kan si at det kom sent til Norge og kristenretten var en idé som tiden var moden for. Det passet inn i et ættesamfunn, som var i ferd med å spille seg ut av andre grunner.
Støre: – Husk at det kom fra Midtøsten
For Støre er det viktig å minne om at verdisettet vi markerer med 1000-årsjubileet, kom utenfra og fra Midtøsten – særlig i lys av dramatikken i den regionen i våre dager.
– Å ta imot tanker og ideer utenfra, er bra. Vi har nok lodd og forankring i oss selv til å ikke bli spilt over av det, tvert imot beriker det oss.
På samme måte kom landsloven til Magnus Lagabøte, som fulgte 250 år senere i kjølvannet av kristenretten, til å bli et forbilde i andre land igjen, slik som Sverige og Island.
– Moster er altså et interessant eksempel, en del av kysten som er åpen mot havet utenfor, som tok imot og som alltid har vært Norges vei ut og inn, sier Støre.
