Mohammad, en ung syrisk mann på 24 år, klatrer opp trappene til skipet. Han ser seg rundt med trette øyne, og etter de første skrittene på dekk puster han lettet ut. Deretter ser han opp mot himmelen og smiler.
Etter sju timer i voldsomme bølger på åpent hav, er han trygg. Han er om bord på redningsskipet Life Support, midt i Middelhavet, etter en dramatisk redningsaksjon.
– Vær klare for alt
Vi hopper i tid. Noen dager tidligere er hverdagen ombord Life Support roligere og mer forutsigbar. Bølgenes rytme og en jevn strøm av øvelser får tiden til å gå. Alle ombord går på skift. De rengjør i fellesområder, lytter til radiokommunikasjon og observerer havet. Hvis en båt i nød blir oppdaget, vil det gå en alarm fra skipets styrhus. Anibel Montes Mier fra Asturias og Maria Rametto fra Italia styrer redningsarbeidet. Kapteinen er Domenico Pugliese, en italiensk mann med mange års erfaring.
Etter noen dagers seilas kommer skipet inn i maltesisk farvann.
– Fra nå av må vi være klare for alt. Hold radioene stilt inn på høyt volum, sier Mier til mannskapet mens sjøen blir stadig grovere.
Noen timer går. Så går alarmen. Mier og Rametto innkaller mannskapet til et nødmøte.
– Vi har mottatt et nødanrop fra Frontex-flyet Sparrow 4. De har oppdaget rundt 40 personer ombord på en tunisisk gassplattform. Det er noen få mil unna, vær klare til å gripe inn.
Litt senere kommer beskjeden over radioen. Det er tid for å handle.
---
Life Support og Emergency
- Skipet Life Support er eid av den ikke-statlige hjelpeorganisasjonen Emergency.
- Har vært på 19 seilas i Middelhavet og reddet totalt 1631 mennesker i havsnød siden 2022.
- Har plass til 175 mennesker i nød, i tillegg til et mannskap på 28 personer.
---
En avbrutt redningsaksjon
RIB-båter blir senket ned i vannet og setter kurs mot plattformen.
– Vi har tillatelse til å nærme oss, informerer Mier.
Janne Malmström, en svensk styrmann i 70-årene, øker farten. Bølgene stiger, og vinden er sterk. Plattformen er bare noen meter unna.
– Jeg kan se dem, de er nær trappene, roper Bader Belrhazi, en kulturformidler fra Marokko.
Plattformen rager over vannet på høye pyloner. En trapp snirkler seg ned langs dem, og ser ut til å forsvinne i bølgene. De forliste kravler opp langs trappetrinnene. Ikke langt unna driver en tom gummibåt.
Plutselig ber Mier båtene om å flytte seg 500 meter tilbake. Minuttene går, og det er stille på Life Support-skipet. Dette er hektiske øyeblikk, spenningen i den lille RIB-båten er høy. De kan ikke gjøre noe som helst.
– Kom tilbake til moderskipet, beordrer Mier plutselig.
På gummibåten ser alle på hverandre. Et rop av misnøye skjærer gjennom stillheten. Timer går, lyset fra en annen båt nærmer seg plattformen, og Frontex-flyet trekker seg tilbake. Den flimrende gløden fra en lommelykt holdt av de skipbrudne forsvinner.
Jeg kunne se to barn og noen kvinner helt klart og tydelig, så kom beskjeden om å snu
— Bader Belrhazi
Umulig krav
Flere i redningsteamet blir igjen til sjøs, mens en del av dem returnerer ombord. Alle vil ha svar. Hva skjedde? Og hvorfor? Gassplattformen hadde kommet med et umulig krav: Flyktningene skulle overleveres til en tunisisk båt.
– Tunisia er ikke en sikker havn, sier Mier på et nødmøte samme kveld.
Under redningsforsøket prøvde Life Support å komme i kontakt med de maltesiske og italienske redningssentralene, uten å få respons.
Avbrytelsen av redningsaksjonen kommer ni måneder etter en avtale mellom EU og Tunisia, som slo fast at EU-kommisjonen skulle donere 105 millioner euro til det nordafrikanske landet for migrasjonshåndtering og styrking av kystkontroller.
Etter en rekke uenigheter om utbetalingen av midlene, vil anslagsvis 164 millioner euro i stedet bli gitt til de tunisiske sikkerhetsstyrkene, ifølge en avsløring fra Financial Times. Dette har ført til skarp kritikk fra ulike humanitære organisasjoner som Human Rights Watch.
– De tunisiske myndighetene har tvangssendt tilbake folk som flykter med båt, som risikerer alvorlig skade i Tunisia, sa Lauren Seibert, forsker på flyktning- og migrantrettigheter ved Human Rights Watch.
– Ved å finansiere dette deler EU ansvaret for lidelsene til migranter, flyktninger og asylsøkere i Tunisia.
Ville ikke gi opp
Etter den avbrutte redningsaksjonen, holder Life Support seg i området nær gassplattformen.
– Vi prøvde å få kontakt med gassplattformen uten å få svar. Dette er virkeligheten vi må forholde oss til, rapporterer Mier med et sukk på slutten av møtet.
– Den scenen sitter fast i hodet mitt, sier Bader Belrhazi. Stemmen hans er kvalt av sinne, og blikket hans er festet på havet.
– Jeg kunne se to barn og noen kvinner helt klart og tydelig, så kom beskjeden om å snu.
Selv i dag, mange måneder senere, mangler nødhjelpsorganisasjonen svar om hva som egentlig skjedde med de forliste på plattformen. Hvor ble de tatt? Var redningsaksjonen vellykket? Tunisiske myndigheter har ikke gitt dem noen svar.
En ny aksjon
Life Support setter etter hvert kursen mot libysk farvann. Det er store bølger, og skipet svaier. Plutselig kan en overfylt båt sees. Innen sekunder senkes RIB-båtene i vannet.
Da de nærmer seg den forliste båten, slår Nicola Selva Bonino alarm.
– Det er folk under dekk og en sterk lukt av bensin. En mann ligger urørlig, forteller han.
Ingen blir etterlatt, alle de forliste blir brakt ombord Life Support. De fleste, utmattet av tretthet, kan knapt stå. Sara Chessa, en sardinsk sykepleier og leder for det medisinske teamet, tar imot dem en etter en.
De forliste er 52 i alt. De kommer fra Pakistan, Bangladesh, Syria, Egypt og Nigeria. Emergency-teamet tar dem til tilfluktsområdet, et sted på skipet hvor det er en liten sykestue. Her blir det slått fast at ingen av de skipbrudne er alvorlig syke.
Kaptein Domenico Pugliese kommer ned fra styrhuset for å møte de forliste noen timer etter redningen.
– Italienske myndighetene har gitt oss tillatelse til å ilandsette dere i Catania. I morgen kveld vil dere være i Italia.
Applaus bryter ut. Ahmed, en 24-åring fra Aleppo, omfavner Abdel og Mohammad, hans medreisende.
– Vi dro fra Zwara, Libya, i går kveld. Sjøen var veldig grov, vi ble tvunget til å gå gjennom bølgene før vi nådde båten. Vannet var opp til brystet, vi var alle redde for å drukne, forteller.
En lang reise
Da Ahmed flyktet fra Syria, kom han først til Jordan. Derfra reiste han til Libanon hvor han ble i tre år.
– For fire måneder siden tok jeg beslutningen om å dra til Libya, fortsetter han.
– Dette er andre gang jeg prøver å krysse havet. Libyerne har alltid behandlet oss dårlig. Vi ble til og med fanget av en milits som krevde 2000 dollar hver for å slippe oss fri. Da vi ble frigitt, bestemte vi oss for å prøve igjen sammen. Vi hadde ikke noe valg.
De tre forteller om reisen til sjøs, som de betalte 8500 amerikanske dollar for i Jordan.
– Det var et mareritt, vi tok inn vann og byttet på å få det ut av båten. Så oppdaget vi dere, dere var vår redning.
Fra Syria til Etna
I det fjerne kan man se det snødekte fjellet Etna. Catania er nå noen timer unna. En ung mann peker mot fastlandet. En annen smiler og omfavner ham. Ombord er det en surrealistisk stillhet, bare brutt av vindens sus.
Life Support legger til i den sicilianske havnen, nesten tretti timer har gått siden redningen. Mohammad går sakte ned trappene på skipet, ser mot mannskapet og hilser dem, før han endelig setter foten på land, ønsket velkommen av de italienske myndighetene.
En ny reise ligger foran ham. På en den av dem håper Mohammad det finnes et bedre liv og en bedre fremtid.
Fornavnene på de skipbrudne er endret av redaksjonen.
