Nyheter

Har hatt 899 saker om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

FLERKULTURELLE NORGE: Mangfoldsrådgivere jobbet særlig med jenter og kvinner fra Syria, Pakistan, Somalia, Afghanistan og Irak. Norske ambassader hjelper kvinner som straffes for å være for godt integrert i Norge.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har lagt fram årsrapporten for 2023 fra mangfoldsrådgiverne som jobber på skoler i Norge og spesialutsendingene som jobber ved fire norske ambassader.

Rapporten melder at:

  • Mangfoldsrådgiverne ga i 2023 råd og veiledning i totalt 899 nye saker som omhandler negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
  • De jobber mest med negativ sosial kontroll, og med jenter og kvinner.
  • Flest har bakgrunn fra Syria, Pakistan, Somalia, Afghanistan og Irak.
  • Spesialutsendingene har i 2023 gitt råd og veiledning i totalt 245 saker.
  • Over halvparten av sakene handler om «ufrivillig opphold i utlandet».
  • De fleste sakene handler om en kombinasjon av «ufrivillig opphold i utlandet», «frykt for ufrivillig opphold i utlandet» og «negativ sosial kontroll».
  • Det flest personer som er under 18 år som får hjelp – og sju av ti er jenter

Flest rammes av sosial kontroll

Sakene som mangfoldsrådgiverne fikk inn i fjor fordeler seg slik:

  • Negativ sosial kontroll: 66 prosent av sakene.
  • Trusler/vold: 16 prosent.
  • Frykt for ufrivillig opphold i utlandet: 6 prosent.
  • Frykt for tvangsekteskap: 5 prosent.
  • Ufrivillige utenlandsopphold: 4 prosent.
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) legg fram ei stortingsmelding om pensjonsreform fredag. Foto: Gorm Kallestad / NTB / NPK

Etterlatt i utlandet i sommerferien

Regjeringen har sendt et brev til norske kommuner der de ber dem være oppmerksomme på barn og unge som kan bli ufrivillig etterlatt i utlandet i sommerferien.

– Ingen barn skal være redde for å bli sendt til utlandet mot sin vilje eller bli ufrivillig etterlatt når ferien er over. Det er uakseptabelt, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

Beredskapsbrevet er også sendt til Norges fylkeskommuner og statsforvaltere og gir råd rettigheter for utsatte og hvilke hjelpetjenester som finnes.

– Det er viktig at voksne som jobber med utsatte barn og unge, vet hva de skal se etter og hvem de kan kontakte hvis de frykter noen står i fare for å bli utsatt for ufrivillig opphold utenfor Norge, sier Brenna.

Et ufrivillig utenlandsopphold kan innebære en risiko for tvangsekteskap, æresrelatert vold og kjønnslemlestelse, opplyser IMDi.

Kvinner straffes for å være for godt integrert

IMDis 2023-rapport skriver at bakgrunnen for ufrivillig opphold i utlandet sammensatt. Det kan være bekymrede foreldre som sender barn til utlandet på grunn av rus eller annet som de oppfatter som problematisk adferd. Andre frykter hjelpetjenestene i Norge, som barnevernet.

Spesialutsendingene har også hatt saker der omsorgspersoner sender barn til utlandet på grunn av manglende evne til å følge dem opp. I noen saker har kvinner fortalt at de var bedre integrerte i Norge enn ektefellen. Dermed endte utenlandsreisen opp med et ufrivillig utenlandsopphold.

Ingen barn skal være redde for å bli sendt til utlandet mot sin vilje eller bli ufrivillig etterlatt når ferien er over

—  Tonje Brenna (Ap), arbeids- og inkluderingsminister

Jobber i fire land

IMDi har 59 mangfoldsrådgivere som jobber på ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæringssentre over hele landet.

De skal følge opp og veilede ungdom som er, eller står i fare for, å bli utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, samt ufrivillige opphold i utlandet.

Spesialutsendingene for integreringssaker jobber ved ambassadene Ankara, Amman, Islamabad og Nairobi.

De yter det som heter konsulær bistand til personer som er utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, noe som også inkluderer tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Spesialutsendingene kan hjelpe folk med å komme seg hjem til Norge og et ventende hjelpeapparat.

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget. Tips gjerne på: bjbj@vl.no

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter