Nyheter

Spesialdiplomat sier brente koraner utfordrer dialog med muslimske land

TROSFRIHET: Norge og andre vestlige land kan tydeligere ta avstand fra koranbrenning. Det mener Øystein Lyngroth, Norges eneste ambassadør for trosfrihet.

Øystein Lyngroth forstår at muslimer blir krenket når noen karikerer profeten Muhammed eller brenner Koranen.

Da det ble bråk rundt tegninger av profeten Muhammed var Lyngroth ambassadesekretær ved Norges utenriksstasjon i Bangladesh. Mennesker som brant norske flagg ble vist på bangladeshisk TV, og ambassaden fjernet flagget fra sine biler.

Nå ønsker en del muslimske land at flere vestlige land skal ta tilbake blasfemilover som har eksistert tidligere, forteller Lyngroth. Bak ønsket ligger en forventning om at vestlige myndigheter skal slå ned på blant annet koranbrennere. Danmark vedtok den såkalte «koranloven» i desember 2023. Den forbyr brenning av religiøse skrifter.

Vestlige land kan gjøre mer for å si at vi tar sterk avstand fra koranbrenning, mener han, men understreker samtidig at forbud mot koranbrenning ikke er veien å gå.

– Selv om koranbrenning ikke er forbudt i Norge er det noe norske myndigheter tar avstand fra.

– Hva gjør koranbrenning med hvordan Norge blir lyttet til i muslimske land?

– Det er utfordrende. Vi må fastholde prinsippet om å forsvare enkeltindividers ytringer, selv om ytringene kan være støtende. Det kan være vanskelig å skille mellom religionskritikk og hatytringer. Men jeg opplever at vi har god dialog med mange muslimske land om disse spørsmålene.

Øystein Lyngroth, Spesialrepresentant for tros og livssynsfrihet i Utenriksdepartementet.

---

Trosfrihets-diplomat

  • Øystein Lyngroth er spesialrepresentant for tros- og livssynsfrihet i Utenriksdepartementet.
  • Er 56 år, fra Saltrød i Arendal kommune. Bor i Oslo.
  • Har vært ambassadesekretær ved Norges ambassade i Bangladesh, ambassaderåd ved den norske FN-delegasjonen i New York og seniorrådgiver i Utenriksdepartementet.
  • På embetsnivå har han for tiden ansvar for Norges arbeid for tros- og livssynsfrihet internasjonalt.
  • Det inkluderer også minnepolitikk knyttet til antisemittisme og å fremme et korrekt bilde av Holocaust internasjonalt.
  • Er den sjuende som er tilsatt i stillingen og en del av seksjon for menneskerettigheter, demokrati og likestilling i Utenriksdepartementet.
  • Har hovedfag i religionshistorie og mellomfag i kristendom.
  • Har tidligere vært aktiv i frikirkemiljø og arbeidet frivillig blant innvandrere. Er nå aktiv i Nordstrand menighet i Oslo.

---

Lyngroth har tittelen spesialrepresentant for tros- og livssynsfrihet. Spesialrepresentant betyr at han har ansvar for et område som i Utenriksdepartementet har et spesielt fokus. I det diplomatiske miljøet omtales han som ambassadør.

Da Norge opprettet stillingen i 2012, var Norge en av de første landene i verden som hadde noe slikt. Nå er det 16 slike spesialrepresentanter i verden, hovedsakelig i vestlige land, ifølge Lyngroth:

– Det er økende interesse internasjonalt for det som kalles religionsdiplomati.

Gir penger til tilfluktssteder

Noen av de rundt 50 millionene som han disponerer hvert år går til å finansiere tilfluktssteder for folk som er forfulgt for sin overbevisning. Pengene går via et statlig fond i USA og videre til den amerikanske organisasjonen Freedom House.

Siden 2020 har de bidratt til å redde 450 personer og flere tusen av deres familier. 96 prosent rapporterer at mennesker fra 16 ulike trossamfunn, inkludert ikke-troende, har fått livreddende hjelp, ifølge Lyngroth.

– Hvor alvorlig er situasjonen til disse?

– De blir truet på livet.

De forfulgte får en «sikkerhetspakke». Det innebærer midlertidig livsopphold på et sikkert sted, som regel i sitt eget land. De får også penger til medisinske behov etter overgrep og til å få erstattet eiendeler som er ødelagt eller tatt av en mobb.

De aktuelle landene der dette skjer er Afghanistan, Egypt Irak, Iran, Kenya og Pakistan.

Penger går også til det Lyngroth kaller «menneskerettighetsforsvarere på trosfrihetsfeltet» – mennesker som i nærmiljøet står opp for de forfulgte.

Øystein Lyngroth, Spesialrepresentant for tros- og livssynsfrihet. Tatt inne hos Utenriksdepartementet.

Lytter og lytter

Dagen etter at Norge har anerkjent Palestina som egen stat går fem representanter fra palestinske myndigheter inn døra til Utenriksdepartementet og tar Øystein Lyngroth i hånda. De takker for stats-anerkjennelsen, men de vil ta opp en egen sak: De frykter at Gaza-krigen fører til at den kristne minoriteten forsvinner fra Palestina.

Øystein Lyngroth lytter og noterer.

Seks uker tidligere: Tre kvinner legger fram for diplomaten hvordan de indiske dalitene som teller rundt 260 millioner fortsatt blir grovt diskriminert i hjemlandet. Den fortsetter også blant indere i utlandet, særlig når ekteskap inngås, opplyser Maya Sunde Singh fra Menneskerettighetsfondet. Hun er i delegasjonen som møter UD.

Øystein Lyngroth og kollega Lasse Bjørn Johannessen lytter og noterer.

– Det å møte representanter fra organisasjoner som kjenner utviklingen på bakken er viktig. Det hjelper oss til å være relevante, men noen ganger er det begrenset hva vi kan gjøre, sier Lyngroth.

– Hvor vidt driver du diplomatisk sjelesorg i slike møter?

Lyngroth smiler av spørsmålet.

– Det er ikke formålet, men det er viktig at vi viser medmenneskelighet og at vi bryr oss.

Maya Singh sier i ettertid at UD-representantene lyttet til dem og var interessert i å ta kastediskriminering og daliters rettigheter på alvor, ikke minst i lys av handelsavtalen som Norge inngikk med India i mars 2023.

Øystein Lyngroth, Spesialrepresentant for tros og livssynsfrihet i Utenriksdepartementet.

Unnviker stormaktene?

Indias 1,4 milliarder innbyggere gjenvelger i disse dager trolig statsminister Narendra Modi. Han kritiseres for ikke å ta oppgjør med, men heller forsterke, hindunasjonalisters diskriminering av andre religiøse grupper enn hinduer. Angrep mot muslimer har spesielt vært brutale.

Øystein Lyngroth vil ikke svare på om han eller menneskerettighetsseksjonen i UD ga innspill til forhandlerne før handelsavtalen ble inngått. Men han er bekymret for trosfriheten i India.

– Det følger vi ganske nøye med på, rett og slett.

– Risikerer vi ikke å bli unnvikende overfor stormakter som India og Kina?

– Det er politisk hva en skal mene om disse tingene.

Mens Lyngroth som diplomat ikke kan svare på politiske spørsmål, svarer hans øverste, politiske sjef – Espen Barth Eide – på spørsmål fra Krfs Dag Inge Ulstein om hvordan Norge tar opp «hatefull retorikk og vold mot religiøse minoriteter» i India.

Norge har dialog med landet både på embetsnivå og politisk nivå, svarer utenriksministeren. Dessuten har Norge kontakt med Indias menneskerettighetskommisjon og møter indiske menneskerettighetsorganisasjoner jevnlig. Øystein Lyngroths møte med dalit-representantene var et slikt møte.

---

Trosfrihet

  • «Arbeidet for tros- og livssynsfrihet er et satsingsområde i regjeringens internasjonale menneskerettighetsarbeid», skriver regjeringen på sine nettsider.
  • Da Jonas Gahr Støre var utenriksminister i Stoltenberg-regjeringen, opprettet han i 2012 en stilling som spesialrepresentant for tros- og livssynsfrihet i Utenriksdepartementet.
  • Arbeidet legger særlig vekt på religiøse minoriteters rettigheter.
  • «Diskriminering av livssynsminoriteter er tatt opp på politisk nivå med flere land», skriver regjeringen.
  • UD har utarbeidet en egen veileder om temaet for utenrikstjenestesten.

---

Mistet det religiøse språket

– Hva er det vanskeligste i din rolle?

– Over tid er det, særlig i vestlige land, utviklet en sekulær innstilling til livet, og det religiøse språket har blitt ukjent for folk flest. Religion tilhører den private sfæren, og vi har kanskje mistet forståelsen for at det religiøse betyr noe i et samfunn. I andre land er religiøst språk og religiøs argumentasjon sentrale og viktige rammeverk for identitet og politikk. Da er det en utfordring når vi skal snakke om trosfrihet og religionsfrihet i en sammenheng hvor folk ikke legger så mye vekt på det.

Er du god på det religiøse språket slik at du forstår og kan gjøre deg forstått i et annet land der dette betyr mer?

– For å si det sånn: Jeg gjenkjenner religiøse følelser. Det hjelper meg litt i å gjennomføre jobben, for jeg forstår hva religiøse snakker om. Når for eksempel muslimer snakker om blasfemi og koranbrenning, så kan jeg kjenne igjen litt av den følelsen vi opplevde på 70-80-tallet i Norge, hvor prester ble latterliggjort på TV, og Bibelen ble utsatt for vitser. Du kjenner det i følelsesregisteret, på en måte.

Øystein Lyngroth

Jeg gjenkjenner religiøse følelser

—  Øystein Lyngroth, spesialrepresentant

Trosfrihetsarbeid: Norge har tre fordeler

– På hvilket område har du størst innflytelse?

Der vi har størst innflytelse er der hvor vi kan spille på lag med andre, i prosesser eller med ressurser. Norge har et fortrinn på trosfrihetsfeltet ved at vi ligger langt fremme internasjonalt. Vi har gått fra å være et samfunn preget av livssynshegemoni med statskirke til å bli et mer åpent og pluralistisk samfunn. Jeg vil også peke på det åpne og inkluderende norske samfunnet hvor det er stor grad av tillit mellom de ulike livssynsaktørene. Et eksempel her er Samarbeidsrådet for tros- og livssynslivssyn, STL, der religiøse aktører diskuterer problemstillinger som gjelder alle. En tredje ting er vårt arbeid med likestilling, i bred forstand.

Da Jonas Gahr Støre som utenriksminister i 2012 fikk på plass en egen spesialrepresentant, var det fordi han så at mange minoriteter i Midtøsten-regionen – som jazidiene, den koptiske kirken i Egypt og palestinske kristne – var utsatt for sterk forfølgelse, ifølge Lyngroth. Avgjørelsen var også farget karikaturstriden seks-sju år tidligere.

Øystein Lyngroth, Spesialrepresentant for tros og livssynsfrihet i Utenriksdepartementet.

Lei for at han ikke kan gjøre mer

– Hva gjør det med deg å høre historier om mennesker som lider for sin tro?

– Jeg blir jo lei meg for at vi ikke kan gjøre mer. De som deler sine historier med oss er veldig utsatte, og kanskje det å dele sin historie kan gjøre dem enda mer utsatte. Vi skal imidlertid gjøre oss tilgjengelige for å høre deres historie. Ofte så er det å bli lyttet til er noe de setter pris på.

– Hvorvidt risikerer Norge å bli en trosfrihets-forkjemper som skal forandre verden?

– For Norge er menneskerettigheter viktige, og vi ønsker å dele våre erfaringer. Vi vil fremme en verden hvor mennesker kan leve ut sin tro eller sitt livssyn i frihet fra undertrykkelse. Dette er en menneskerettighet som er under press.

Arbeidet er nødvendig, mener han, fordi 75 prosent av verdens befolkning lever i regimer hvor trosfriheten er undertrykket.

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land. Han har arbeidet i Vårt Land siden 1996 og har tidligere vært deskjournalist, presentasjonssjef og nyhetsleder i avisa. Han skriver blant annet om forfulgte grupper, religiøse minoriteter og menneskerettigheter.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter