Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt har siden 1600-tallet drevet reindrift i fjellområdene ved Mosjøen. Der har Øyfjellet Wind satt opp 72 vindturbiner, som ble satt i drift i 2022.
27. mai til 13. juni behandler Helgeland tingrett sak om utbyggingen.
Som i Fosen-saken mener reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke at konsesjonen og ekspropriasjonen til å gjøre utbyggingen er ugyldig, fordi dette strider mot deres rett til reindrift som en viktig del av samisk kultur. Turbinene ligger i beiteområde og flyttlei for reinen til reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke.
Ole Henrik «Heihka» Kappfjell som er en av reineierne i Jillen-Njaarke, har tidligere sagt til Vårt Land at for ham er reindrifta så mye mer enn en næring. For ham er fjellene tett vevd sammen med troen, livet og den han er. Han opplever ikke at regjeringen og storsamfunnet forstår hva det står om.
Prest: – Umulig å ikke engasjere seg
Mens rettssaken pågår blir det støttemarkeringer for reindriften med appeller, joik, foredrag, panelsamtaler, utstilling om hverdagsrasisme og teaterforestillingen «Hvem eier vinden?», som også ble vist under åpningen av Bodø som europeisk kulturhovedstad tidligere i år.
Bak støttemarkeringene står sørsamiske Maadtoje sijte, Motvind - Bevar Øyfjellet og Motvind Norge.
Prest i den sørsamiske menigheten, Einar Bondevik, stilte klokka åtte mandag morgen utenfor Justisbygget der tingretten holder til, for å delta med forbønn før retten åpner, sammen med presten i Mosjøen og noen til.
– Dette angår folk på dypet. Da vil vi være til stede og være et diakonalt nærvær, og be en bønn, sier Bondevik til Vårt Land.
Som prest i det sørsamiske området kjenner han godt til problematikken, og tror at Fosen-dommen som ga reindriftsutøverne på Fosen medhold i at utbyggingen var i strid med deres rett til samisk kulturutøvelse, var et sjokk for mange i det norske storsamfunnet, og at det ble tydeligere at det faktisk var et problem å bygge ut vindkraft i områder med reindrift.
– Hvordan ser du på det at du som prest tar stilling i en sak som også politisk er omstridt?
– Det er helt umulig å ikke engasjere seg. Det blir å snu ryggen til folk, for dette er eksistensielt. Men det er forskjellige måter å engasjere seg på. I en gudstjenestesammenheng og en forbønn bruker jeg som prest andre formuleringer og de politiske slagordene får vi heller ta etterpå, sier Bondevik.
Han mener at Den norske kirke er en av institusjonene som har tatt mest på alvor det som Sannhets- og forsoningskommisjonen dokumenterte i sin rapport om fornorsking og urett mot det samiske folket, og også aktivt forsøker å gjøre noe med dette i kirka og i det norske samfunnet.
Mye likt med Fosen-saken
Saken har mange likheter med Fosen-saken. Vindkraftanlegget ble bygget før det var avklart om konsesjon og ekspropriasjon kunne være i strid med retten til samisk kulturutøvelse.
Reinbeitedistriktet har tidligere gått til retten for å prøve å få utbyggingen midlertidig stanset.
Også denne utbyggingen dreier seg om sørsamisk kultur, som er særlig sårbar. Og som i Fosen-saken har staten ved Energidepartementet valgt å gå inn som partshjelper på Øyfjellet Winds side.
Jillen-Njaarkes advokat Pål Gude Gudesen mener at Fosen-dommen i Høyesterett kan ha betydning for hvordan Øyfjellet-saken vurderes.
Høyesterett klargjorde regler
Borgarting lagmannsrett avviste anken fra Jillen Njaarke reinbeitedistrikt i februar 2021, et drøyt halvår før Høyesterett behandlet Fosen-saken.
I Øyfjellet-saken la lagmannsretten vekt på at midlertidig stans i utbyggingen ville påføre Øyfjellet Wind skader og ulemper som stod i «åpenbart misforhold» til interessen som reinbeitedistriktet hadde i å få en slik utbyggingsstans.
Høyesterett klargjorde i Fosen-dommen at en slik forholdsmessighetsvurdering der samfunnsinteresser veies mot en minoritets interesser, ikke kan gjøres etter menneskerettighetsregelen som var helt sentral i Fosen-dommen: FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 (SP artikkel 27). Den sier at etniske, religiøse eller språklige minoriteter ikke skal nektes retten til «å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk».
– At de økonomiske interessene til vindkraftverkene skal veie tyngre enn reindriftens folkerettslige vern, har Fosen-dommen avvist at er et holdbart argument, sier Gudesen.
Advokaten til reinbeitedistriktet mener også at rettssituasjonen for reindrift i møte med utbygginger som vindkraft har blitt klarere etter Fosen-dommen. Høyesterett gjennomgikk og tolket flere rettsavgjørelser i utlandet som gjaldt inngrep overfor urfolk og forholdet til samme regel, SP artikkel 27.
– Staten har et klart ansvar for å sikre reindriftens folkerettslige vern, og det er et ansvar vi tar på alvor. Nå pågår det en rettsak og jeg antar at dette er spørsmål som vil løftes der. Vi har ingen ytterligere kommentar i denne omgang, sier Elisabeth Sæther, statssekretær i Energidepartementet (Ap).
Advokat for Øyfjellet Wind, Pål Martin Abell, skriver i en e-post at en slik forholdsmessighetsvurdering er «etter vårt syn ikke en sentral del av den pågående skjønnssaken. Han peker på at de faktiske konsekvensene av vindkraftverket for reindriften er et viktig tema i saken, slik Øyfjellet Wind ser det.
Saken ble oppdatert tirsdag 28. mai kl 10:12 med svar fra Øyfjellet Wind.
