Onsdag morgen annonserte statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide en ny vending i norsk utenrikspolitikk. Norge skal anerkjenne Palestina som stat den 28. mai, sammen med Irland og Spania. Israel reagerte kontant, og ga sin ambassadør i Norge ordre om å reise hjem til Israel.
– Reaksjonene fra Israels side er sterke og Norge er på forhånd stemplet som en slags versting. Blir diplomatisk arbeid med Israel nå helt dødt?
– Det tror jeg ikke, svarer Eide.
– Hvorfor ikke?
– Nei, jeg er klar over og respekterer at Israel har et annet syn på dette, Netanyahus sittende regjering ønsker jo ikke en tostatsløsning og har ikke gjort noe for å komme dit. Det har vært en politikk veldig forskjellig fra det Rabin og Peres mente i 1993.
Yitzhak Rabin var statsminister og Shimon Peres var utenriksminister i Israel da landet inngikk en fredsavtale med PLO-leder Yasir Arafat i 1993. Avtalen skulle gi palestinerne selvstyre på deler av den okkuperte Vestbredden og på Gazastripen.
– Men kan det ikke bli vanskeligere, når man nå ser Israels reaksjon?
– Vi har en kjent uenighet. De har vært uenige med mye av vår kritikk av dem. Vi ønsker å ha en god relasjon. Men vi ønsker ikke å la være å si det vi mener og være tydelige om det som er riktig, svarer utenriksministeren.
Mener mangel på en løsning styrker Hamas
Barth Eide sier at han med hånden på hjertet at det vil være bra for israelske folk om de fikk løst konflikten med en palestinsk stat.
– Det mener praktisk tatt hele verdenssamfunnet, og det mener også en del israelere. Men den sittende regjeringen gjør ikke det.
– Hvor sikkert er det at en statsdannelse, svak i utgangspunktet, ikke blir en Hamas-lignende, radikalisert stat?
– Vi opplever at det som tragisk nok har gitt Hamas vinner i seilene gjennom disse årene, og gjort at de kunne ta kontroll i Gaza, nettopp er mangel på en løsning.
Eide minner om at det var et stort håp hos den unge palestinske befolkningen om at en tostatsløsning skulle bli noe av.
– Så forvitret det håpet, og i det rommet så kom Hamas med sin iranske støtte inn, og kapitaliserte på den motstanden. Vår tro er at hvis vi får tostatsløsningen tilbake på sporet med myndighetene i Ramallah, og at de etter hvert får kontroll over hele territoriet en del av den arabiske planen, så vil det svekke Hamas og de andre iranske støttegruppene.
Vi er opptatt av å si til dem at vi ønsker å være en venn, men i denne saken er vi en kritisk venn
— Espen Barth Eide
– Håndslag til de moderate
Etter at det ble klart at Norge anerkjenner Palestina, har samtlige politiske partier i Norge gitt sine reaksjoner. Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug er blant de mest kritiske, og sier til NTB at at hun mener dette indirekte belønner Hamas’ terrorhandlinger mot Israel.
– Noen politikere på høyre kant av politikken som anerkjennelsen mer som et håndslag til Hamas enn til Israel. Hva sier du til det?
– Det er et håndslag til de moderate kreftene i både Palestina og Israel. Jeg snakket nylig med president Abbas for tre uker siden. Det han sier om Hamas ligger på ingen måte tilbake fra det mange av våre mest kritiske politikere på høyresiden sier om Hamas. Han er en dyp motstander av Hamas, alt de står for og vil ha en helt annen visjon for Palestina.
– Nordiske naboland er ikke med på anerkjennelse nå. Hvor klokt er det å ikke gå mer i takt med andre europeiske land når man gjør en så stor endring?
– Vi vet jo at flere andre ligger i løypa. Men det får de annonsere selv. Og vi mener at vi har nå tatt et ansvar for å koble det jeg kaller den arabiske fredsprosessen til europeisk støtte. Da er det naturlig at vi gjør dette grepet.
Om Israel: «I denne saken er vi en kritisk venn»
– Kan ikke beslutningen bidra til at Israels posisjon hardner enda mer til?
– Jeg tror vi skal erkjenne at akkurat nå er den israelske befolkningen fortsatt i dypt sjokk over det grusomme terrorangrepet 7. oktober. Men det er en veldig sterkt høyreorientert regjering som har respondert med makt og makt alene. Det kan ikke løse dette spørsmålet.
Men utenriksministeren poengterer at «det er ganske harde forhold i Israel nå» og at de ikke liker den norske beslutningen.
– Men det er jo ikke slik at vår politikk i verden og i Midtøsten ene og alene kan være en funksjon av hvordan Israel vil reagere. Vi er opptatt av å si til dem at vi ønsker å være en venn, men i denne saken er vi en kritisk venn, og jeg tror at det langvarige forholdet mellom statene Norge og Israel vil bestå på en god måte.
