Venstre inntar ofte i rollen som advokat for ytringsfrihet. Men når Stortinget tirsdag skal behandle en serie forslag om grunnlovsendringer, gjør partiet en «sjelden» manøver:
Partiet stemmer ned et forslag fra eks-leder Trine Skei Grande og profiler i egne rekker. Det handler om å føye til ordet «religion» i ytringsfrihetsparagrafen – paragraf 100 i Grunnloven.
– Tidspunktet er feil. Om man ikke er påpasselig, kan et slikt forslag få effekter vi ikke ønsker, sier partiets konstitusjons-politiker, Grunde Almeland, til Vårt Land.
Men for Frp er tiden mer enn moden. Partiet «overtar» nemlig Venstre-forslaget og gjør det til sitt i Stortinget.
Grande og kolleger ville sikre religionskritikk litt ekstra
Forslag om endringer i Grunnloven stemmes over i stortingsperioden etter at de er blitt fremmet. Og det var tidligere partileder Trine Skei Grande sammen med Solveig Schytz og Carl-Erik Grimstad som signerte følgende forslag i september 2020:
«Frimodige ytringer om statsstyringen, religion og et hvilket som helst annet emne er tillatt for enhver».
Ordet religion skulle inn i lovteksten – selv om dagens paragraf 100 anses å dekke ytringer om religion.
Venstre-trioen begrunnet det med at «religion er i en annen stilling enn mye annet – særpreget ved troens karakter, dens store personlige betydning for mange mennesker og dens evne til å bevege».
– Det er derfor viktig å tydeliggjøre at ytringsfriheten også omfatter retten til religionskritikk, skrev Grande og co.
Tidsånden er en annen. – Det er signaleffekter
Men nå er tidsånden en annen. Debattklimaet et annet. Og et svært bredt stortingsflertall – og Venstre selv – trekker i bremsen.
Almeland avfeier slett ikke Grande og eks-kollegaens tankesett.
– Men hvis man skal gjøre endringer i den paragrafen, så trenger man en litt større debatt og en bredere felles forståelse av hva endringen vil innebære, sier Almeland, medlem i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
– Skyldes det også uro for signaleffekten forslaget vil ha?
– Ja, det er signaleffekter her i den tiden vi er inne nå. Måten blant annet Frp argumenterer på i innstillingen til forslaget, deler vi ikke.
---
Snu i Grunnloven
- Tirsdag – få dager etter grunnlovsdagen – behandler Stortinget 13 ulike forslag om endringer i Grunnloven.
- Fremstøtene handler blant annet om allemannsretten, dyrka mark, menneskerettigheter og retten til bolig.
- Det er Kontroll- og konstitusjonskomiteen som avgir innstilling om grunnlovsforslag – i forkant av stortingsdebatt og vedtak.
---
Slik forklarer Almeland hvorfor han sier stopp
Ifølge Almeland krever et vedtak av Venstre-trioens fremstøt bedre forarbeid enn det har vært mulighet til ved denne korsveien.
– Men med et polarisert debattklima og mulig fare for muslimhets og jødehets som bakteppe bør forslaget ikke vedtas?
– Ja, det er en av grunnene. Men det er viktig for meg å presisere at skal man gjøre endringer i paragraf 100, så mener jeg at Stortinget i fellesskap må være helt enige om hva den endringen betyr. Jeg ser ikke at vi klarer å bli det nå. Også derfor er tidspunktet heller ikke riktig.
Om man ikke er påpasselig, kan et slikt forslag få effekter vi ikke ønsker.
— Grunde Almeland, Venstre-medlem i Kontrollkomiteen
Frp heiser frem innskrenkinger – står alene
Fremskrittspartiet har stikk motsatt oppfatning – og står helt alene i saken. Veteranen Carl I. Hagen er partiets representant i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Han trekker opp trekk som truer i partiets såkalte merknad:
- At man fra en rekke land nå ser innskrenkinger i ytringsfriheten.
- En rapport fra Civicus i 2024 viser at den er under press i 118 av verdens 198 land.
- Og at det å hindre krenking av religion, nettopp er et av argumentene for å innsnevre ytringsfriheten.
Trekker også inn Kristelig Folkepartis Ungdom i varskoet
Frp viser til at «det også i Norge» er stemmer som tar til orde for at «religionskritikk er blasfemi og derfor ikke burde være beskyttet av ytringsfriheten».
– Både i Danmark og Sverige er det blitt gjeninnført blasfemilignende paragrafer, og Kristelig Folkepartis Ungdom har diskutert gjeninnføring av blasfemiparagraf i Norge, heter det i Frps merknad.
Derfor fremmer Frp det som var Venstres opprinnelige forslag til avstemning.
Almeland sier han «på ingen måte» deler Frps virkelighetsforståelse og faren for innføring av blasfemiparagrafer.
– Nettopp religionskritikk er viktig i en offentlig opplyst samtale og dette er allerede vernet av Grunnloven i dag. Det er det ikke tvil om.
17. mai kl 10.10: Spørsmål i avsnitt fire rettet. Almelands svar omhandlet ikke bare muslimhets, men han ble spurt om «mulig fare for muslimhets og jødehets».
