Arabiske ledere var torsdag samlet i Bahrains hovedstad Manama for å diskutere krigen på Gazastripen og forholdet til Israel, som er mer kjølig enn på lenge.
På toppmøtet vedtok de 22 arabiske stats- og regjeringssjefene den såkalte Manama-deklarasjonen, der de ber om internasjonal beskyttelse av okkuperte palestinske territorier og at en fredsbevarende FN-styrke utplasseres fram til en tostatsløsning er på plass.
Da møtet ble innledet, tok kongen av Bahrain til orde for en fredskonferanse for Midtøsten. Han ba også verdenssamfunnet anerkjenne Palestina som en egen stat.
– Vi ber om en internasjonal konferanse for fred i Midtøsten, samt støtte til full anerkjennelse av staten Palestina og en aksept av at landet blir medlem av FN, sa kong Hamad bin Isa Al Khalifa.
Abbas anklager Hamas
Med på møtet i Bahrain var også Palestinas president Mahmoud Abbas. Fra talerstolen anklaget han Hamas for å ha gitt Israel et påskudd til å angripe Gaza. Han understreket også at Hamas på egen hånd hadde tatt beslutningen om å angripe Israel 7. oktober.
FNs generalsekretær António Guterres var også til stede på toppmøtet. Han mener krigen i Gaza er «et åpent sår» som kan komme til å smitte hele regionen. Han ba også om at alle gislene som ble bortført fra Israel 7. oktober, blir løslatt uten betingelser.
– Den eneste varige måten å få slutt på denne voldssyklusen og ustabiliteten, er en tostatsløsning, understreket han.
Mer støtte til tostatsløsning
Sist gang ligaen møttes, var i Saudi-Arabias hovedstad Riyadh i november. Da ble Israel anklaget for å gjennomføre «barbariske» handlinger på Gazastripen. Men det ble ikke vedtatt sanksjoner eller andre straffetiltak.
Det kan bli annerledes denne gangen, mener den kuwaitiske analytikeren Zafer al-Ajmi, som ikke utelukker mer bindende tiltak mot Israel når lederne kommer med en felles kunngjøring på slutten av toppmøtet.
Etter hvert som Israel har fortsatt krigføringen i Gaza, har vestlige land kommet med stadig klarere krav om en tostatsløsning. Arabiske land har lenge ønsket dette og har utarbeidet en egen fredsplan for å løse den israelsk-palestinske konflikten.
Nylig påpekte også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at krigen på Gaza har ført til at stadig flere anser at det må opprettes en egen palestinsk stat hvis konflikten skal løses.
– Man kan si at vi aldri har vært lenger vekk fra å realisere en tostatsløsning. Men aldri har det vært så mange som sier at det er den løsningen som finnes for framtiden, sa Støre på et nordisk toppmøte i Stockholm denne uken.
Resultatløs megling
Qatar og Egypt har begge forsøkt å megle fram en våpenhvileavtale mellom Israel og Hamas, men uten å lykkes. Tidligere i uken meldte Qatar at forhandlingene nærmest var fastlåst, og at Israel ikke så ut til å ha noen plan for hvordan krigen kan avsluttes.
Egypt har på sin side varslet at landet kan komme til å revurdere sitt forhold til Israel, 45 år etter at de to landene inngikk en fredsavtale.
Søndag ble det kjent at Egypt støtter Sør-Afrikas sak i Den internasjonale domstolen (ICJ) hvor Israel anklages for folkemord. Bakgrunnen er situasjonen i Rafah sør i Gaza.
Tross kraftige advarsler fra omverdenen har Israel iverksatt en bakkeoperasjon i byen, der internflyktninger bor tett i tett.
Egypt sier nei til grenseavtale
Israel har også tatt kontroll over den palestinske siden av den eneste grenseovergangen som går mellom Gaza og Egypt.
Torsdag opplyste egyptiske tjenestemenn til Reuters at Egypt har sagt nei til et israelsk forslag om å samarbeide om en gjenåpning og framtidig drift av grenseovergangen.
Rafah-overgangen har spilt en helt sentral rolle for å få nødhjelp inn til Gaza og for å få hardt skadede pasienter ut.
Egypt og Jordan har hatt diplomatiske forbindelser med Israel i flere tiår, mens Bahrain og De forente arabiske emirater normaliserte forholdet til Israel i 2020 i forbindelse med de såkalte Abraham-avtalene, som ble meglet fram av USA.
Saudi-Arabia har fortsatt ikke diplomatiske forbindelser med Israel, men før 7. oktober-angrepet tydet mye på at dette var nær forestående.
De arabiske lederne skal også diskutere krigen i Sudan, der millioner av mennesker trues av sult, samt situasjonen i Libya, Jemen og Syria, alle preget av langvarig krig og konflikt.