Regjeringen vil øke bistandsbudsjettet med 1,1 milliarder kroner. 500 millioner ferske kroner skal gå til akutt bistand til Gaza, som følge av krigens ødeleggelser. I tillegg blir rundt 500 millioner omdisponert til Gaza fra annen humanitær innsats. Dette kommer frem i årets reviderte nasjonalbudsjett.
Grepet har en bakside: Hele 1,6 milliarder bistandskroner flyttes fra andre formål. Og for tredje vår på rad rydder regjeringen et utviklingsbudsjett som stortingsflertallet vedtok halvåret tilbake.
– Men vi har fortsatt et tungt og stort utviklingsbudsjett, forklarer finansminister Trygve Slagsvold Vedum til Vårt Land.
Med bakteppe av Ukraina-krig og økt flyktningstrøm benyttet regjeringen grepet som er såkalt ODA-godkjent og «lovlig»: De lar midler fra selve bistandsbudsjettet finansiere hjelp til flyktninger her hjemme.
SV-leder Kirsti Bergstø vil overfor Vårt Land ikke gi noe signal om partiet vil kjempe for å snu bistandskuttene i forhandlinger med regjeringen. SV er regjeringens foretrukne budsjettpartner.
– Vi må studere dette nøyere, er meldingen fra Bergstø.
Regnet med 20.000 fra Ukraina. Nå: 30.000.
Årsaken til at regjeringen nok en gang må hente penger fra andre bistandsposter, er som tidligere år: anslaget for hvor mange ukrainske flyktninger som kommer til Norge må økes i det reviderte budsjettet.
I statsbudsjettet anslo regjeringen at det kun ville komme 20.000 ukrainere i 2024. Nå er tallet økt til 30.000. I tillegg ser de for seg at det vil komme 5.000 fra andre land.
Regjeringen mener 10.000 flere ukrainske flyktninger, vil gi en økt kostnad på rundt 1,2 milliarder kroner.
Dermed flytter penger fra utlandet til Norge
Ett av de største kuttforslagene kommer i det internasjonale klimaarbeidet. Regjeringens forslag om en ny statlig garantiordning for fornybar energi i utviklingsland er hovedtaperen.
Prestisjeprosjektet, som lover 5 milliarder kroner i garantier til de som arbeider med fornybare energiprosjekter i utlandet, får ikke inngå avtaler eller utstede noen form for garantier før i 2025. I tillegg kommer et generelt kutt på 112 millioner til internasjonalt klima -og miljøarbeid, og et kutt på 59,6 millioner kroner til den internasjonale klima- og skogsatsingen.
Slik ryddes penger frem – til Gaza og flyktninger hjemme
Alt skal brukes på Gaza og på økte flyktningkostnader hjemme i Norge.
Potten som sivilsamfunnets organisasjoner søker fra, blir også mindre. Her flytter regjeringen 100 millioner kroner til Gaza og hjem til Norge. I proposisjonen heter det at dette ikke vil påvirke søknadsrunden for 2024.
I tillegg er det store kutt i bevilgningene til menneskerettighetsarbeid. Her kuttes det 60,5 millioner kroner som eksempelvis skulle hjulpet flyktninger i Jordan, Libanon og Syria, samt internt fordrevne i Sør-Sudan. I tillegg kommer store kutt i globalt helsearbeid, matsikkerhet og menneskerettighetsarbeid.
---
Her vil regjeringen kutte internasjonalt
- Fornybar energi-fond: Kutt på 375 millioner.
- Sivilt samfunn: Kutt på 185 millioner kroner.
- Helsebistand: Kutt på 125 millioner kroner.
- Miljø og klima: Kutt på 112 millioner kroner.
- Matsikkerhet: Kutt på 100 millioner kroner.
- Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn: Kutt på 85 millioner kroner.
- Utdanningsbistand: Kutt på 75 millioner kroner.
- Regionbevilgninger til Europa og Sentral Asia kuttes med 86 millioner, mens bevilgninger til Afrika kuttes med 80 millioner og Afghanistan med 50 millioner.
- Menneskerettigheter: Kutt på 60,5 millioner kroner.
- Pliktige bidrag til FN-organisasjoner: 22,6 millioner
- Fred og forsoningsarbeid: Kutt på 20 millioner.
- Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning. Kutt på 5,2 millioner.
---
Oljepengebruk øker. Hvorfor kutte, Vedum?
Med endringene i revidert budsjett vil bistanden neste år tilsvare 0,98 prosent av BNI-anslaget i 2024-budsjettet, opplyser Utenriksdepartementet. Altså fortsatt under det symbolske måltallet på én prosent.
Finansminister Vedum forsikrer i samtale med Vårt Land at prosentmålet også er regjeringens mål. Og at bistandssatsingen i revidert budsjett er «tung».
– Men det er jo stort oljepengeinntak i budsjettet – hvorfor kutte ned bistandsposter?
– Bistandsbudsjettet er økt år for år. Men det er et faktum: Vi har måttet prioritere opp satsing i Ukraina og tiltak mot den forferdelige situasjonen vi ser i Gaza.
Men det er et faktum: Vi har måttet prioritere opp satsing i Ukraina og tiltak mot den forferdelige situasjonen vi ser i Gaza.
— Finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Budsjettet byr på milliardsatsinger for politiet, forsvaret og helse. Men Vedum vokter satsingene slik at ikke driver inflasjonen opp.
– Bistandssatsinger som nedjusteres er vel ikke nødvendigvis inflasjonsdrivende?
– Vi opererer ikke med noe eget utenlandsbudsjett – og innlandsbudsjett. Opplagt: Som rikt land skal Norge bidra. Vi er et av ytterst få land som fortsatt har 1-prosenten som mål.
Trenger SV på laget – Bergstø uavklart om bistand
Regjeringen trenger flertall med SV for å få budsjett-endringene vedtatt. Økt barnetrygd er et av SVs mange krav for å snu et budsjett partiet mener er «for svakt i møte med utfordringer».
– Vi ønsker økt barnetrygd for å tette gapet mellom de yngste og de eldste barna. Det vet vi er viktig for økonomien til barnefamiliene. Barnetrygd er det mest effektive grepet mot at flere barn vokser opp i fattigdom, sier hun.
For to år siden kjempet SV hardt for å snu kutt i bistandsposter. I fjor vår lot partiet derimot dette være og kjempet heller inn satsing på barnetrygd foran kampen for å snu 1,5 milliarder i bistandskutt.
– I hvilken grad vil SV ta kampen mot årets kutt i bistandsposter?
– Vi har ikke skaffet oss oversikt over detaljene på bistandsfeltet ennå. Det må vi ha før jeg kan gå inn i dette, svarer Bergstø.
Men hun løfter frem mekanismer i det store Nansen-programmet som kan gi mer til land i sør. for å kunne gi mer til land i sør.
– Bistandsnivået i revidert budsjett – og løpende samtaler om Nansen-pakken bør ses i sammenheng, påpeker hun.
Kald skulder til Vedum. – Verden står i brann
En rekke organisasjoner reagerer på regjeringens slusing av midler fra fattige land til flyktninghjelp her hjemme.
– Verdens fattigste får en stadig mindre andel av norsk bistand. I revidert nasjonalbudsjett fortsetter denne urovekkende trenden. Afrika og de fattigste taper, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, i en pressemelding.
Redd Barna reagerer på at regjeringen ikke når én-prosentmålet for bistanden i 2024.
– Verden står i brann. Det er veldig positivt med økt støtte til Gaza og Ukraina, men dette er ikke tiden for å kutte i bistandsambisjonene for øvrig. Nå setter vi vår lit til at SV klarer å forhandle inn den milliarden som mangler for at Norge når målet om 1 prosent til bistand, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.
Generalsekretær Kaj-Martin Georgsen i CARE Norge kaller revidert nasjonalbudsjett gode nyheter for Gaza og Ukraina, men dårlige nyheter for verden for øvrig.
– Regjeringen bruker ostehøvelen på internasjonal bistand. I en tid der antidemokratiske krefter er på fremgang, hvor konsekvensene av krigen i Ukraina og klimakrisen svekket matsikkerhet i det globale Sør, er det feil retning å gå, uttaler Georgsen.
Ropstad: Glemmer den «største humanitære krisen i verden»
Også på politisk hold kommer det reaksjoner på regjeringens bistandsmanøver.
– Regjeringen tar over en milliard fra verdens fattigste for å bruke dem i Norge. Det betyr kutt i livsviktig utdanning, helsehjelp og sivilsamfunnsstøtte i de mest sårbare landene, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
Han mener regjeringen glemmer den «største humanitære krisen i verden».
– Som følge av borgerkrigen i Sudan har landet det største antallet internt fordrevne og det største antallet mennesker som trues av sult i verden. Hjelpeorganisasjonene mangler 95 prosent av midlene de trenger. I stedet kutter regjeringen i bistanden til Afrika og til utdanning i fattige land.
---
Revidert budsjett
- Revidert nasjonalbudsjett er en melding til stortinget og forslag til omprioriteringer i inneværende statsbudsjett.
- Forslaget legges frem i mai hvert år – og vedtas siste dag av Stortingets vårsesjon.
- Støre-regjeringen er en mindretallsregjering. Den trenger støtte for å få revisjonen vedtatt. SV er foretrukket støttepartner.
---
