Nyheter

Israels ambassadør: – Iran har angrepet oss hver dag i flere tiår

IRAN-ANGREP: Forskjellen denne gang er at rakettene kom direkte fra Teheran, mener ambassadør Avi Nir-Feldklein.

Avi Nir-Feldklein er Israels ambassadør i Norge. Etter Irans angrep mot Israel lørdag, sier han at det er for tidlig å si hvordan Israel vil svare.

– Jeg hører stadig vekk at jeg burde utvises. Hvorfor er det ingen som krever det samme om Irans ambassadør?

Natt til søndag sendte Iran over 300 raketter og droner over Israel. Det er første gang at Iran har utført et direkte angrep mot israelsk territorium. Angrepet var varslet på forhånd, som gjengjeldelse for et israelsk luftangrep mot det iranske konsulatet i Syrias hovedstad Damaskus tidligere denne måneden.

– Vi avskar, vi sto imot. Sammen skal vi vinne, skrev Israels statsminister Benjamin Netanyahu på Twitter/X etter angrepet.

Frykten for eskalering er stor, og verdensledere advarer nå både Iran og Israel. USAs president Joe Biden ga allerede søndag Netanyahu beskjed om at USA ikke vil delta i noe israelsk gjengjeldelsesangrep mot Iran.

Ambassadør Avi Nir-Feldklein poengterer at Iran har angrepet Israel i flere tiår, selv om det er første gang angrepet kommer direkte fra Teheran. Han trekker fram en dom i argentinsk høyesterett for kort tid siden. Der blir det fastslått at Iran sto bak bombingen av den israelske ambassaden og et jødisk senter i Buenos Aires i 1994, der 85 mennesker ble drept.

Netanyahu: – Vi vil fatte våre egne beslutninger

– Israel vil gjøre alt for å forsvare seg selv, sa statsminister Benjamin Netanyahu da han onsdag tok imot utenriksministrene fra Tyskland og Storbritannia.

Storbritannias utenriksminister David Cameron og Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock var onsdag i Israel for å advare israelske ledere mot å trappe opp konflikten med Iran.

De to hadde samtaler med president Isaac Herzog og utenriksminister Israel Katz, men under møtet med statsminister Benjamin Netanyahu fikk de klar beskjed.

– La meg gjøre det helt klart – vi vil fatte våre egne beslutninger, og Israel vil gjøre alt som er nødvendig for å forsvare seg selv, sa han ifølge en kunngjøring.

Jeg vil anta, og jeg kan ta feil, at Iran har litt mindre lyst å eskalere etter lørdagens angrep

—  Avi Nir-Feldklein
FILE - Israeli Iron Dome air defense system launches to intercept missiles fired from Iran, in central Israel, Sunday, April 14, 2024. Iran launched its first direct military attack against Israel on Saturday. Israel says more than 300 drones, cruise and ballistic missiles are launched by Iran, an extraordinary assault that is thwarted almost entirely by Israel’s aerial defense array and a coalition of countries repelling the onslaught. (AP Photo/Tomer Neuberg, File)

– Israel har sagt at det iranske angrepet skal gjengjeldes. Hvordan vil dere gjøre det?

– Det er det for tidlig å si noe om og når vi vil svare. Situasjonen har vært svært komplisert de siste seks månedene. Krigskabinettet må avgjøre hva som er riktig tidspunkt og hvordan responsen skal være, sier han.

Ambassadøren legger til at det «interessante» og «positive» lørdag, var at Israel ikke sto alene.

Med det mener han at nesten alle rakettene og dronene som ble sendt mot Israel, ble uskadeliggjort av israelsk luftvern og med bistand fra USA, Storbritannia og land i nærheten..

– Vi så at de sto ved vår side og hjalp. Det må også med i kalkuleringen på hvordan Israel svarer.

Stedfortredere

Siden den iranske revolusjonen i 1979 har Teheran sett på Israel som sin erkefiende og har gjentatte ganger tatt til orde for at Israel må fjernes fra kartet.

Konflikten mellom Israel og Iran kalles en stedfortreder-krig: Krigen foregår mellom Iran og Israel, men andre militære grupper kjemper på vegne av Iran. Forsker Jørgen Jensehaugen sier til NRK at Iran ser på seg selv som leder for den såkalte motstands-aksen, som består av Iran, Syria, Hizbollah i Libanon, Houthiene i Jemen og Hamas i Gaza. Disse er, ifølge seg selv, i krig mot USA og mot Israel.

– Hva er risikoen for en regional storkrig i Midtøsten nå, Avi Nir-Feldklein?

– Det er vanskelig å si. Jeg vil anta, og jeg kan ta feil, at Iran har litt mindre lyst å eskalere etter lørdagens angrep. Det var ingen suksess, ingenting skjedde. Jeg tror at risikoen for en regional krig minsker noe. Det betyr ikke at Iran ikke vil prøve å skade oss.

– Hva er Israels ansvar for å unngå en opptrapping i regionen?

De siste seks månedene har Israel kjempet på to fronter: Gaza og Hizbollah. Vi vil ikke ha krig, men vi må sikre oss. Samtidig må vi få den andre siden til å forstå at vi ikke er svake. Dette er Midtøsten, og folk i Europa vil aldri forstå dette. Dere i Norge deler grense med Finland og Sverige, dere vil aldri forstå hvordan det er å dele grense med Hamas, Hizbollah og andre iranske stedfortredere. Vi må gjøre det klart at vi ikke kan ikke vise svakhet. Vi skal hindre eksistensielle trusler mot Israel og folket i Israel.

– Så du mener at det å ikke vise svakhet, er en måte å beskytte Israel?

– Ja

– Å ikke vise svakhet, innebærer det å ikke forhandle?

Nei, nei, ikke i det hele tatt. Forhandlinger kan være positivt, så lenge den andre parten forstår at det kommer fra en styrke-posisjon. Det betyr at jeg forhandler ikke med deg fordi jeg er redd for deg, men fordi det er det lureste å gjøre.

Israeli military deputy head of the IDF International press department, first lieutenant Masha Michelson, display to the media one of the Iranian ballistic missiles Israel intercepted over the weekend, in Julis army base, southern Israel, Tuesday, April 16, 2024. Israel says that Iran launched over 300 missiles and attack drones in the weekend attack. It says most of the incoming fire was intercepted, but a handful of missiles landed in Israel, causing minor damage and wounding a young girl. (AP Photo/Tsafrir Abayov)

– Krig med Hamas, ikke palestinere

– Er det derfor Israel angrep Gaza etter 7. oktober?

– Det er en tragedie. Vi er ikke i krig med palestinerne, men med Hamas. Problemet er at Hamas-charteret og lederne sier de vil gjenta 7. oktober igjen og igjen. Den dagen beviste de hva de mente. Hamas får finansiering, opplæring og utstyr fra Iran. Så har vi Libanon. Alle byene langs Libanon-grensen i Israel er evakuert. Regjeringen har forbudt folk å bo der, fordi Hizbollah sender inn raketter kontinuerlig. Mange hus i landsbyene er ødelagt. Hadde vi ikke evakuert dem, måtte vi ha gått til krig mot Libanon.

Avi Nir-Feldklein sier at han ikke forstår hvorfor Iran er «besatt av Israel».

– Den persiske sivilisasjonen er fantastisk, men de har så mye problemer internt nå. Så kaster de bort penger på Hamas, Houthiene og Hizbollah. Hvorfor ikke hjelpe sitt eget folk i stedet?

Sju av den iranske revolusjonsgardens medlemmer, blant dem to høytstående generaler, ble drept i luftangrepet mot Irans konsulat i Damaskus. Konsulatet, som er en del av Irans ambassadekompleks i den syriske hovedstaden Damaskus, ble jevnet med jorden 1. april.

– Da Israel angrep konsulatet, visste dere det ville komme en reaksjon?

Avi Nir-Feldklein slår fast at Israel aldri har tatt ansvar for dette angrepet, og legger til:

– Hva slags annen respons kan være verre enn det som skjedde 7. oktober?

– Etter lørdagens angrep var det mange på sosiale medier som hevdet det var det endelige beviset på at Iran sto bak 7. oktober-angrepet?

– Jeg deler svaret i to: Visste Iran at angrepet skulle skje akkurat 7. oktober? Etter all sannsynlighet: Nei. Oppmuntrer Iran Hamas til angrep på Israel? Ja. Målet er at Israel skal slutte å eksistere. Det har de planlagt i mange år. Krig er grusomt, men vi startet den ikke. Jeg skulle ønske den var over i går.

Avi Nir-Feldklein gjentar det han har sagt i mange intervjuer:

– Bare frigi gislene så er krigen over. Dette er ikke en krig om Gaza, det er en mye større, regional krig.


Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter