Nyheter

Refs fra rektorer: Uklokt forslag

EKSTRAPOENG: Ett år på folkehøgskole forsinker studiestarten, mener regjeringen. Derfor tar de vekk ekstrapoengene året gir.

– Folkehøgskole har positive sider, men det er vanskelig å grunngi hvorfor akkurat denne utdannelsen skal gi ekstra poeng, sier forskning- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

Fredag la han fram en stortingsmelding om opptak til høyere utdanning.

For at flere skal komme raskere i gang med utdanning og ut i jobb, vil regjeringen senke grensen for hvor mange tilleggspoeng søkere til høyere utdanning kan få.

– Det er særs lite samfunnsøkonomisk fornuftig å ha insentiv for å forsinke studiestart, sier Hoel.

I dag får man maksimalt 14 tilleggspoeng, for blant annet alder, folkehøyskole og fremmedspråk i videregående.

Ut forsvinner de to ekstrapoengene ett år på folkehøgskole gir i dag. Dermed følger Sp-statsråd Hoel opp utvalget som foreslo å kutte folkehøgskolepoengene.

Rektor Ingfrid Farestad Skofteland, Folkehøgskolen Sørlandet

Refs fra rektor: Uklokt forslag

Ingfrid F. Skofteland, rektor på Folkehøgskolen Sørlandet, reagerer sterkt på poengskrotingen til Støre-regjeringen.

– Dette er et uklokt forslag som har dårlig symboleffekt i en tid der demokratiene er i tilbakegang.

Skofteland mener regjeringen glemmer folkehøgskolenes samfunnsnytte.

– Folkehøgskolene driver demokratisk beredskap som er livsviktig for samfunnet vårt.

Ottar Nesje, rektor på Rønningen folkehøgskole i Oslo, som eies av KFUK-KFUM Norge, er enig med Skofteland:

– For mange er det viktig å ha med seg tilleggspoengene fra folkehøyskolene når de søker seg videre i utdanningssystemet. Da synes jeg det er uklokt at noen får beholde poengene, mens andre mister dem, sa han til Vårt Land på torsdag.

Får ballast som varer livet ut

Rektor Skofteland mener at året på folkehøgskole før studier og arbeidsliv venter, har stor samfunnsverdi.

– Et år på folkehøgskole bidrar til klokere, tryggere og mer bevisste ungdommer som lærer å ta vare på seg selv og andre, sier hun og utdyper:

– Folkehøgskoleelever bruker et år på å bygge demokrati og får med seg ballast som varer resten av livet.

Skofteland setter nå sin lit til Stortinget, og deres behandling av meldingen fra regjeringen.

– Vi forventer at politikere som mener folkehøgskole er viktig jobber for å endre forslaget.

KrFs Kjell Ingolf Ropstad synest ikkje at Pride-markeringa bør rette seg mot barn.
Foto: Lise Åserud / NTB/NPK

KrF: Unge finner motivasjon, interesse og retning

Blant dem Skofteland henvender seg til er Kjell Ingolf Ropstad i KrF. Han mener det er helt feil av regjeringen å fjerne ekstrapoeng for folkehøyskolene.

– Vi har mer behov for folkehøyskolen enn noen gang. Folkehøyskolene bidrar til at unge finner motivasjon, interesse og retning, og de får venner for livet.

Ropstad er positivt til at det ryddes i ekstrapoengene, men mener heller alderspoeng enn folkehøyskolepoeng burde vært fjernet.

Påvirker høyt frafall

Skofteland på Folkehøgskolen Sørlandet minner fagstatsråd Hoel om viktige funn:

– Frafallet er høyt i høyere utdanning. Folkehøgskolene gir universitetene og høgskolene motiverte studenter som har fått veiledning til å velge riktig studie, noe som er viktig for å motvirke det høye frafallet.

Også Anne Tingelstad Wøien, leder i Folkehøgskolerådet, er kritisk til forslagene som kan ramme landets folkehøyskoler, skrev Vårt Land på torsdag.

I dag går rundt ti prosent av årskullet på folkehøgskole – noen færre enn antallet som velger militærtjeneste.

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget. Tips gjerne på: bjbj@vl.no

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter