H og Frp: Færre skal få beskyttelse i Norge, færre skal få samle familien

• Færre flyktninger skal få opphold i Norge.
• Færre flyktninger skal få samle familien i Norge.

Dette er hovedpunktene i Høyre og Fremskrittpartiets nye, felles politikk, formulert i en fersk innstilling fra Stortingets kommunalkomité.

Anført av partileder Erna Solberg leverte Høyre inn et representantforslag i Stortinget i desember. Norges tidligere statsminister mener Støre-regjeringen ikke er godt nok forberedt på en ny flyktningkrise, slik den i 2015 – da søkte vel 30.000 flyktninger asyl i Norge.

Høyre mener Stortinget nå bør fatte vedtak som forbereder Norge på en ny flyktningkrise. De etterlyser en strammere asyl- og flyktningpolitikk. Partiet vil vedta forebyggende tiltak, for Norge må ikke bli et land mange søker beskyttelse i. Høyre og Solberg vil også styrke grensekontrollen.

Når det kommer mange asylsøkere til det øvrige Europa, er det også en høy risiko for at en del av disse etterhvert vil finne veien til Norge

—  Emilie Mehl (Sp), justisminister

Står sammen om strengere politikk

Innstillingen fra kommunalkomiteen viser at de store partiene på borgerlig side har skrevet seg sammen, og former med det en felles, stram politikk. Venstre og KrF har ikke representanter i komiteen.

Meningsmålinger i mars viste klart flertall for borgerlig side.

I innstillingen fremmer Høyre og Fremskrittspartiet særlig tre endringer:

• Regjeringen må legge fram konkrete forslag til innstramminger på innvandringsområdet, inkludert forslag om «innstramminger i adgangen til familiegjenforening, som kan iverksettes raskt ved behov»
• Regjeringen må forhandle fram avtaler med tredjeland som «sikrer beskyttelse til mennesker med et reelt beskyttelsesbehov».
• Regjeringen må utrede et system der Norge gir beskyttelse til sårbare personer som har behov for beskyttelse «ved å betale for omplassering til trygge tredjeland».

Betaler milliarder

Blir dette praktisk, norsk politikk, vil Norge kunne gjøre som Storbritannia som har signert avtaler med Rwanda i Sentral-Afrika om å ta imot flyktninger og behandle deres asylsøknader.

Rwanda-planen går ut på at asylsøkere som ankommer Storbritannia illegalt i båter, skal kunne deporteres til asylleirer i Rwanda.

Til tross for at ingen deportasjoner foreløpig har funnet sted, har Rwanda allerede fått 240 millioner pund for gjennomføring av planen, tilsvarende over 3,2 milliarder norske kroner.

Lovforslaget som den britiske regjeringen vil ha vedtatt for å hindre at Rwanda-planen kan stanses av domstolene, skal snart debatteres i Parlamentet.

Mehl ser at mange kan komme til Norge

I et brev til kommunalkomiteen skriver justisminister Emilie Mehl (Sp), som har ansvaret for asyl- og flyktningpolitikken i Støre-regjeringen, at de ikke ser behovet for en tiltakspakke for asylankomster. Fagstatsråd gir alltid innspill til fagkomité når representantforslag blir komitébehandlet.

Men Mehl ser det samme som Høyre og Frp:

«Når det kommer mange asylsøkere til det øvrige Europa, er det også en høy risiko for at en del av disse etter hvert vil finne veien til Norge», skriver hun.

Følger svenske lovinnstramminger nøye

Sp-statsråden ser også at nabolandet Sverige, som styres av en borgerlig regjering, har lagt seg på en langt strengere linje – og erkjenner at «andre lands asylpolitikk påvirker også Norge».

Mehl erkjenner at når svenskene sender tydelige signaler til potensielle asylsøkere, så kan det føre til at de som «tidligere ville søkt asyl i Sverige, nå velger Norge». Derfor følger hun og regjeringen tett de lovendringene som gjøres i Sverige.

Justisministeren understreker at migrasjonen til Norge «må være bærekraftig».

Høyre og Frps plan skal debatteres i Stortinget på torsdag, men når det kommer opp til votering, blir de avvist av flertallet som utgjøres av regjeringspartiene Ap og Sp samt SV og Rødt.

Talskvinne: Feil å vente og se

Mari Holm Lønseth, innvandringspolitisk talsperson i Høyre, kritiserer avvisningen:

- Dette er en tapt mulighet for regjeringen til å forberede Norge bedre på en alvorlig flyktningkrise som kan komme, sier hun til Vårt Land, og legger til:

- Ankomstene av asylsøkere til Europa er nå på det høyeste nivået siden flyktningkrisen i 2015/2016. Andre europeiske land strammer inn. Det må også Norge gjøre for å være bedre forberedt om vi skulle få en ny flyktningkrise på toppen av den vi allerede står i.

Holm Lønseth mener det er påfallende at justisminister Mehl ser at de store asylankomstene til Europa også kan komme til Norge, men at hun ikke ønsker å iverksette noen tiltak nå.

- Regjeringen fortsetter sin strategi med å vente og se.

Avviser kontant norske asylmottak i utlandet

Samme dag behandles også et eget representantforslag fra Frp: Norge må opprette asylmottak i tredjeland.

Høyre følger dette forslaget et stykke på vei. Partiet sier i innstillingen fra kommunalkomiteen at «et system med asylmottak i tredjeland eller ulike former for beskyttelse i tredjeland vil kunne bidra til at færre vil legge ut på en lang og farefull ferd». Men Høyre mener det helt konkrete forslaget må utredes nærmere, og Norge bør samarbeide med andre land i Europa og Norden.

Også i denne saken har justisminister Mehl skrevet brev til fagkomiteen:

«Regjeringen arbeider for tiden ikke med å fremme et lovforslag om opprettelse av asylmottak i utlandet eller å inngå samarbeid med Danmark, Storbritannia eller andre land.»

Regjeringen fortsetter sin strategi med å vente og se

—  Mari Holm Lønseth, Høyre

Vender gamle venner ryggen

KrF satt i regjering med både Høyre og Frp, men Dag Inge Ulstein, partiets nestleder, avviser fullstendig å støtte de gamle regjeringskolleagene – selv om KrF har meldt at de ønsker Erna Solberg som statsminister i en ny regjering:

– Å sende asylsøkere til et tredjeland er direkte uansvarlig og kan føre til alvorlige menneskerettighetsbrudd. Dette er ikke noe Norge burde bidra til.

Ulstein peker på at land som sender asylanter til tredjeland har ikke satt noen krav til standard i leirene eller sikring av deres grunnleggende menneskerettigheter.

---

Flyktninger

• European Union Agency for Asylum (EUAA) opplyser at 1,14 millioner mennesker søkte om asyl i EU i 2023. Det er det høyeste tallet siden migrasjonskrisen i 2015 og 2016.
• I tillegg kommer over 4,4 millioner ukrainere som har rett på midlertidig kollektiv beskyttelse i andre europeiske land.

---