Ber regjeringen sette klimaprislapp på nye veiprosjekter

– Utslipp fra alle prosjekter må stå i planen.

Det understreket Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i miljøstiftelsen Zero, da Zero onsdag hadde frokostmøte om Nasjonal transportplan for 2025–2036 (NTP). Regjeringen la fram planen rett før påske.

Zero trekker fram som positivt at flere veiprosjekter er satt på vent, men mener at det må på plass et samlet klimabudsjett for alle utbygginger i Nasjonal transportplan. Da kan infrastrukturprosjekter prioriteres deretter.

– Vi må vite

– Vi må vite hva utbygginger koster i faktiske utslipp, sa Marte Mjøs Persen, stortingsrepresentant for Ap i transport- og kommunikasjonskomiteen, i debatten som fulgte møtet.

Hun viste til at utbyggingen av Hordfast for å erstatte ferge fra Bergen til Stord, kan gi rundt én millioner tonn i CO₂-utslipp, tilsvarende 8.000 flyreiser Bergen-Stavanger hvert år i 60 år. Naturvernforbundet har vist til flyreise-eksempelet i en beregning de gjorde, som kritiserte et anslag som Statens vegvesen hadde laget. Hordfast er et av prosjektene som regjeringen ikke prioriterer i denne planen og som er satt på vent.

Stor kamp om ressursene

I NTP skriver regjeringen at et av fem mål i planen er at den skal bidra til å nå Norges klima- og miljømål.

Forsker Gro Sandkjær Hanssen satt i Klimautvalget 2050, og var bedt av Zero om å vurdere hvordan regjeringens NTP ser ut i lys av målene om å få utslippene ned på 2,5-5 millioner tonn CO₂ i 2050. Dagens utslipp er nær 50 millioner tonn i året.

Sandkjær Hanssen understreket at ressursknapphetsperspektivet er noe av det Klimautvalget la stor vekt på.

– Vi opererer som om tilgangen på arealer er ubegrenset, og det samme gjelder tilgangen på energi og kompetanse. Vi trenger planer som kan tenke lenger, bredere og mer systematisk, og her lider Nasjonal transportplan, sa Sandkjær Hanssen, som er forsker ved By og regionsforskningsinstituttet NIBR.

Klimautvalget 2050 mener ressursknappheten ikke tas nok hensyn til når omstilling vurderes sektor for sektor.

Utvalget har påpekt at mange tiltak for å få ned utslipp forutsetter tilgang på ressurser som kraft, biomasse, kapital, arealer, mineraler, metaller, andre naturressurser og kompetanse.

«Arbeidskraften kan ikke benyttes flere steder samtidig. Kraft som brukes ett sted, kan ikke brukes et annet, og areal som brukes til industri, kan ikke samtidig være skog. Veivalg i én sektor som leder til løsninger som bruker mye av en eller flere ressurser, begrenser derfor hvilke muligheter andre sektorer har. Dette perspektivet får ikke nok vekt når omstilling vurderes sektor for sektor», skriver utvalget.

Olav Mosvold Larsen i Avinor var en av dem som på frokostmøtet etterlyste en bedre plan for å samordne energibehovet. han viste til at for luftfartens del er det åtte års ledetid for å sikre kraften som trengs til lading av elektriske fly på Stavanger lufthavn.

En annen måte å forflytte oss på

Sandkjær Hanssen understreket i likhet med Klimautvalget at transportplanlegging må ta utgangspunkt i hva målet er, og legge opp framtidig transport deretter, i stedet for gå etter hva dagens trender vil kreve av veier og annen transportinfrastruktur.

Et prinsipp som FNs klimapanel bruker for å prioritere klimatiltak, oversettes på norsk til UFF: Unngå, flytte, forbedre. «Unngå» vil si å la være å gjøre det som gir utslipp. «Flytte» betyr å gå over til andre måter å gjøre noe på, som gir lavere utslipp. «Forbedre» handler om å gjøre eksisterende løsninger mindre sløsende med energi og utslipp.

Regjeringen har i NTP sagt at den vil legge UFF til grunn for å kutte utslipp i transportsektoren. Marte Mjøs Persen sa i debatten at regjeringen trenger å legge mer over på de to første bokstavene, altså «unngå» og «flytt», fordi mye handler om «forbedre» i dagens plan.