Ap-kvinner reagerer på abortpress ved Downs syndrom

– Jeg har fått noen meldinger og e-poster fra foreldre til barn med Downs syndrom. De fortalte at helsepersonell forutsatte at de ønsket abort, da barnet i magen fikk påvist trisomi 21, sier Kamzy Gunaratnam.

Vårt Land treffer Aps talsperson for kvinnehelse på Stortinget sammen med partifelle Tove Elise Madland.

– At foreldre møtes med forutinntatte holdninger, synes jeg er vanskelig og overraskende, sier Madland.

Hun er tidligere nestleder i Kristne Arbeidere og sitter i Stortingets helse- og omsorgskomité sammen med Gunaratnam.

Rykker ut før Downs-dagen

Torsdag er det verdensdagen for Downs syndrom. I år markeres den med et politisk bakteppe av historisk sus: Stortinget kan vedta en liberalisering av abortloven allerede i høst.

Arbeiderpartiet er pådriver i regjering for å utvide grensen for selvbestemt abort fra 12. til 18. svangerskapsuke.

Derfor ønsker Aps helsetalskvinner nå å si klart ifra om at abortpress ikke er greit:

– Vi skal ikke ha noen sånne historier. Abortkampen er en frihetskamp for at kvinner skal få bestemme over egen kropp. Abort ikke er et mål i seg selv for oss, sier Gunaratnam.

– Vi må ikke komme dit at vi setter likhetstegn mellom beskjeden om at du bærer et barn med trisomi 21 og at du skal utføre et svangerskapsavbrudd, nikker Madland.

Politikerpar fra Høyre og KrF åpnet opp om abortpress

Fortellingene som har nådd Kamzy Gunaratnams innboks, er imidlertid ikke de eneste.

Nylig snakket politikerparet Stefan Heggelund (H) og Jorunn Halleråker Heggelund (KrF) ut i Vårt Land og delte utsagn de har møtt i helsevesenet på Facebook:

• «Nå som hjerteoperasjonen gikk bra, kan dere få sørge over at han har Downs»
• «Dette kommer til å bli veldig, veldig vanskelig, og de fleste velger abort».
• «Jeg har forstått det slik at dette er et barn dere faktisk kanskje vil prøve å satse på?»
• «I journalen står det at dere vil beholde barnet, men vil dere fortsatt beholde barnet?»

Har blitt lettere å avdekke tidlig, Høyre-profil advarte i 2020

I 2020 advarte Høyres Mathilde Tybring Gjedde om at nettopp abortpress kunne bli konsekvensen av liberaliseringer i bioteknologiloven, som Stortinget vedtok det året.

Ap, Frp og SV var pådrivere og sikret flertall for tidlig ultralyd til alle gravide og gratis NIPT-blodprøve til de over 35 år. Det har gjort det lettere å oppdage kromosomavvik tidlig.

Mathilde Tybring-Gjedde mente at å «sette en slik test inn i et system», ville være et «signal om at man leter etter genetiske avvik».

– Jeg er redd for at dette, kombinert med et samfunn som snakker om det å ha avvik som ikke normalt, kan føre til et press på familier om å abortere fosteret, sa hun til Dagen.

Ap-Kamzy: – Ikke sett kvinner opp mot mennesker med Downs

– Kan endringene i bioteknologiloven ha bidratt til et slikt press, Kamzy Gunaratnam?

– Da vil jeg svare blankt nei. Vi må ikke sette gravides ønske om informasjon, at vi har tidlig ultralyd og NIPT-test, opp mot at vi skal skape et likeverdig samfunn for alle barn uansett funksjonsvariasjon. Vi vil ikke være med på å sette grupper opp mot hverandre, svarer Ap-politikeren.

Hun tar tilbudene om tidlig ultralyd og NIPT-test, og en mulig utvidelse av kvinners rett til selvbestemt abort, kraftfullt i forsvar:

– Vi kjemper for at kvinner skal bestemme hva som er best i deres liv og ha flere verktøy i verktøykassa når de skal ta de valgene. Så skal vi respektere valgene ulike kvinner tar og møte dem profesjonelt. Det gjelder både de som vil bære fram et barn og de som ikke vil gjøre det, sier Gunaratnam.

Ap-talskvinnen mener snarere at NIPT-testen gir foreldre bedre tid til å forberede seg hvis det blir påvist Downs syndrom.

Hva vil Ap og regjeringen gjøre?

«Oppfølging» og «nøytral informasjon» – slik vil Aps helsetalskvinner forhindre at gravide skal kjenne på et press om å velge abort ved kromosomavvik.

– Nøytral info er hovedpoenget. Jeg vil forutinntattheten som helsepersonell har vist, til livs. Ingen av oss vet hva den enkelte kvinne vil og trenger, sier Gunaratnam.

– Men da blir svaret deres å sende et signal om at dette ikke er greit? For dere lover ikke noe konkret?

– Altså, nøytral informasjon må vel vi kunne adressere i en ny abortlov, sier Gunaratnam, og ser bort på partifellen i stolen ved siden av:

– Dette er viktige tilbakemeldinger, som vi tar med til regjeringen og helseministeren. Hvis du har fått en annen beskjed enn du hadde tenkt, så er du sårbar. Da har måten du blir møtt på alt å si, sier Tove Elise Madland.

Begge understreker at helsepersonell flest er dyktige og opptrer profesjonelt.

– Men én sånn historie, er én for mye, sier Madland.

---

Non-invasiv prenatal test (NIPT)

• Analyse av en blodprøve fra gravide for å få info om genetiske egenskaper ved fosteret.
• NIPT brukt for å undersøke om fosteret har økt sannsynlighet for trisomi 13, 18 eller 21.
• Blodprøven tas vanligvis i forbindelse med tidlig ultralyd i uke 11 til 14.
• Andel graviditeter med Downs syndrom som endte i abort etter 12. uke, økte fra 54 til 73 prosent mellom 2021 og 2022.
• Samtidig begynte gratis NIPT til gravide over 35 år å bli rullet ut.
• Kilde: Helsenorge og FHI

---

Abortutvalget anbefaler lovfestet rett til oppfølging

Aborutvalget anbefaler i sin utredning å lovfeste rett til informasjon og veiledning for kvinner som søker abort, og rett til oppfølgingssamtaler for dem som trenger det.

Utvalgets anbefalinger er nå til vurdering i regjeringen. Blant dem er det også råd om kompetanseheving for helsepersonell.

Gunaratnam og Madland har tidligere gått ut i Vårt Land og invitert til et bredt forlik i Stortinget om bedre oppfølging.

– Vi vil satse på oppfølging og stille opp med hele verktøykassa, lover Gunaratnam nå.

Også gravide som vet de skal bære fram barn med for eksempel trisomi 21, har et stort behov for informasjon, påpeker de to Ap-kvinnene.

Ofte kan det være vanskelig å kartlegge hjelpen barnet kan få fra ulike offentlige instanser, mener Tove Elise Madland, som ser et stort rom for bedre samordning her.

Duoen viser også til at regjeringen har lovet å innarbeide FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov.