Tror oljepolitikken svekker Norges troverdighet

– Det er på den ene siden å ta et lederskap, men på den andre siden ikke gjøre sin del av jobben. Og jeg tror at dette over tid vil svekke Norges troverdighet, hvis man fortsetter på den måten, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær for Kirkens Nødhjelp.

Den epokegjørende utfordringen for menneskeheten

Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) la tirsdag fram en ny rapport om temperatur- og værsituasjonen. Den viser at snittemperaturen i 2023 var på 1,45 grader over førindustrielt nivå, og desidert høyest noen gang registrert, ifølge NTB.

Generalsekretær Celeste Saulo i WMO mener at det vi var vitne til i fjor, særlig med høye havtemperaturer som mangler sidestykke, isbreer som trakk seg tilbake og tap av sjøis i Antarktis, er svært bekymringsfullt.

– Klimakrisen er selve den epokegjørende utfordringen som menneskeheten står overfor. Og den er tett knyttet til ulikhetskrisen, sier Saulo, ifølge NTB.

Skaper splittelse mellom Vesten og resten

Kirkens Nødhjelp la i februar fram en rapport om åtte overordnede trender som bidrar til splittelse mellom «Vesten og resten», og gjør det vanskeligere å løse store globale utfordringer.

En av de åtte er manglende politisk vilje i møte med klima- og miljøkrisen.

Kirkens Nødhjelp ser daglig hvordan klimakonsekvenser rammer de fattigste som har bidratt minimalt til klimaproblemet. Høybråten nevner eksempler: Femårig tørke etterfulgt av flom i Somalia, årlige sykloner i Malawi, tidenes største flomkatastrofe i Pakistan før jul.

– Jeg har vært i noen av disse katastrofeområdene. Du ser hvordan familier mister alt de har. Vi klager når det er mye kulde og flom her i Norge også, men vi er ganske polstret i forhold til mange av disse sårbare landene, sier Høybråten.

Skal bort fra fossil energi, men ikke i Norge

I rapporten gir Kirkens Nødhjelp innspill politiske partienes arbeid med nye partiprogrammer, og understreker at rike land som Norge kan bli oppfattet som dobbeltmoralske når vi på den ene siden ønsker ambisiøse internasjonale klimaavtaler, men samtidig fortsetter å investere i egen fossilnæring.

I november var Norge aktivt med på å framforhandle enighet under klimatoppmøtet COP28 i Dubai om at verden skal inn i en omstilling bort fra fossil energi, «transition away from fossil fuels». Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) beskrev det som et gjennombrudd som setter klar retning for alle land.

Kirkens Nødhjelp reagerer på at regjeringen raskt avfeide at dette vil påvirke norsk oljepolitikk.

Samme dag som klimaavtalen var klar, kunngjorde Offshore Norge at de forventer fossile investeringer på 240 milliarder kroner i 2024, ni prosent mer enn i 2023.

I Dubai sluttet Norge seg til et EU-initiativ for å stoppe finansiering av fossil energi i utlandet. Men regjeringen tolker det slik at dette ikke får konsekvenser for Equinor eller Oljefondets investeringer. I januar lyste regjeringen ut 62 nye letelisenser i Norge, i Barentshavet.

«Dette er uheldig. Hvis internasjonale forhandlinger og beslutninger ikke skal ha betydning for et rikt, oljeproduserende land som Norge, er det vanskelig å se for seg hvilke andre land som skal gå i bresjen for gjennomføring av forpliktelsene», skriver Kirkens Nødhjelp i rapporten.

Avviste Klimautvalget 2050s anbefaling

I høst kom Klimautvalget 2050 med utredningen som regjeringen Solberg ba dem gjøre for å peke på hvordan Norge kan nå målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050, der klimagassutslippene er nede på fem til ti prosent av utslippsnivået i 1990.

Utvalget anbefalte at Norge lager en strategi for sluttfasen av norsk oljeproduksjon, og stopper all oljeleting inntil videre. Høybråten reagerer på responsen som regjeringen kom med på disse forslagene.

– Bare få dager etter at et utvalg med fremragende økonomer og eksperter anbefaler det, omtrent før trykksverten er tørr på den utredningen, avfeies den av regjeringen. Det er vi forskrekket over, med det internasjonale ansvaret Norge har, som olje- og gassnasjon og som en bidragsyter til klimaproblemet over mange år, sier Høybråten.

Tar ikke ansvaret

Kirkens Nødhjelp viser til at det er noen få land som nå står for store deler av de globale investeringene i fossil energi. Norge er et av fem vestlige land som står for 51 prosent av nye fossilinvesteringer globalt.

«Dette er land med et historisk stort ansvar for klimaendringene, og med kapasitet til å omstille sine økonomier tidligere og raskere enn utviklingsland. Likevel planlegger de for videre vekst i olje- og gassnæringen. Jo mer rike land utvinner av fossile energikilder, desto mindre plass er det igjen på det globale karbonbudsjettet til utviklingsland», påpeker rapporten.

Den understreker at vestlige land i mange år heller ikke har levert på forpliktelsene til å komme med finansiering av tap, skade og utslippskutt i utviklingsland, slik de er forpliktet til etter Parisavtalen. Dette mener Kirkens Nødhjelp fører til mindre tillit, mindre forhandlingsvilje og forsterket polarisering mellom Vesten og andre land i verden.

– Kommer til å sprekke

Rapporten understreker også at flere rettsinstanser har tydeliggjort at staten må konsekvensutrede hvilke klimagassutslipp olje og gass fra norsk sokkel gir i landene den blir eksportert til, før det blir gitt godkjenning til nye oljeprosjekter. Utslippene av bruken av norsk olje og gass i andre land regnes ikke med i tallene Norge rapporterer klimagassutslipp på til FN.

Kirkens Nødhjelp peker på at disse utslippene er ti ganger større enn det utslippet som Norge har innenlands, og mener at Norge bør gå i front for å måle og redusere utslippene fra eksport og også import av varer til Norge, som heller ikke blir medregnet.

Rapporten viser til at en evaluering av FNs medlemsland og bærekraftsmålene, viser at Norge har en negativ påvirkning på andre lands mulighet til bærekraftig utvikling. Norge havner nesten sist, på 154. plass av 166 land.

– Det er en dobbeltkommunikasjon i dette. Og den spagaten kommer til å sprekke på et tidspunkt. Det er min mening, sier Høybråten.