Nyheter

Stortinget: Kontrollen, overvåkingen og angiveriet skjer på de fleste områder i samfunnet

HANDLINGSPLAN: Stortinget erkjenner at mennesker som har flyktet til Norge undertrykkes og straffes av hjemlandene.

Vitnemålene er tallrike:

«Diktatoren vil kontrollere alle eritreere i eksil. De har mange støttespillere som jobber tett for dem. Det er de som truer livet vårt på mange måter.»

«Det er spesielt bekymringsfullt å se at støtten til diktatoren også kommer fra deler av det eritreiske samfunnet her i Norge, inkludert enkelte medlemmer av kirken. Dette er en situasjon som gjør at vi som ikke støtter diktaturet føler oss truet og utrygge.»

Totalt kom det inn 614 skriftlige høringssvar da Stortingets kommunalkomité inviterte til høring om et representantforslag fra Venstre:

Regjeringen må sette i gang tiltak og utarbeide en handlingsplan for å bekjempe transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge.

Konkret betyr transnasjonal undertrykkelse at autoritære regimer øver omfattende undertrykkelse og kontroll av mennesker som har flyktet fra landet, og som nå bor i Norge. Regimene gjør ofte bruk av landsmenn som også bor i Norge.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) sto for åpningen av det nye politikontoret på Mortensrud i Oslo torsdag. Foto: Javad Parsa / NTB

Kan bli en handlingsplan

Stortingsflertallet følger Venstres forslag et stykke på vei, viser innstillingen fra kommunalkomiteen. Ap, Sp, Høyre og Rødt mener flere enn eritreere må omfattes av arbeidet som må gjøres.

De fire partiene ber derfor Støre-regjeringen følge opp to kartleggingsrapporter – og: «iverksette tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykkelse av personer i Norge, for eksempel gjennom en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse».

Krever inn penger i Norge, sendes rett i statskassen i Eritrea

En samlet komité går inn i problemene Venstre-forslaget reiser. Den skriver at «at det er vel kjent at regimet i Eritrea på ulike vis ønsker å ha kontroll over eritreiske miljøer, også i andre land», og dette gjøres med kontroll, overvåking, angiveri og innkreving av såkalt diasporaskatt.

Kontrollen, overvåkingen og angiveriet skjer på de fleste områder i samfunnet, både gjennom kulturarrangementer, på arbeidsplasser og i kirker, påpeker komiteen.

De understreker at skatten – to prosent fra alle eritreere bosatt i utlandet – er «en vesentlig inntektskilde for regimet og utgjør 37 prosent av Eritreas bruttonasjonalprodukt».

Komiteen slår fast at det eritreiske regimet bruker denne skatten til å kontrollere eritreere i Norge og «for de som nekter å betale, kan det få konsekvenser knyttet til trusler mot familiemedlemmer i Norge og i Eritrea, manglende konsulær bistand og sosial utestengelse».

Her støtter komiteen seg på to kartleggingsrapporter fra samfunnsanalyseselskapet Proba, som var bestilt av regjeringen: Press og kontroll fra 2020 og Transnasjonal undertrykking fra 2023.

«Forebygging og bekjempelse av transnasjonal undertrykking er – slik vi oppfatter det – ikke høyt prioritert. Særlig justissektoren og i noen grad Utenriksdepartementet later til å ha et handlingsrom som i dag ikke blir utnyttet», skriver Proba i 2023-rapporten.

Råde 20220322. 
Mange ukrainske flyktninger registrerer seg for norsk politi på Nasjonalt mottakssenter i Råde, der UDI og flere andre aktører prøver å ta unna for de mange ankomstene.
Foto: Javad Parsa / NTB

Vil straffe eritreere som i Norge går hjemlandets ærend

Regjeringspartiene Ap og Sp påpeker i innstillingen at transnasjonal undertrykking rammer flere diaspora-grupper i Norge, ikke bare eritreere. Derfor avviser den en handlingsplan for kun eritreere, slik Venstre foreslår.

Høyre mener det trengs tiltak mot all form for transnasjonal undertrykkelse.

Proba-rapporten fra 2020 så nærmere på eritreiske, etiopiske, tsjetsjenske, tyrkiske og uiguriske innvandrergrupper.

Fremskrittspartiet går lenger enn Venstre. De vil lete opp og straffe eritreere som i Norge går hjemlandets ærend. Frp vil granske søknadene om oppholdstillatelse til eritreere i Norge og «trekke tilbake oppholdstillatelsen til de som støtter regimet» samt granske statsborgerskapene «gitt til personer som har kommet til Norge fra Eritrea, men støtter regimet.»

Sammen med Høyre ønsker Frp å stoppe pengeoverføringer fra Norge til eritreiske myndigheter og organisasjoner som kontrolleres av disse.

Innføre regler for demokratisk kontroll

I høringen blir det presentert flere tiltak regjeringen kan gjennomføre. Eritreakomiteen foreslår:

  • Regjeringen må innføre kontrollmekanismer, kreve innsyn og kreve demokratiske spilleregler for foreninger og kirker, slik at alle foreninger og kirker i Norge følger norsk lov og regler.
  • Alle som får tilskudd og støtte fra det offentlige må ha autoriserte regnskapsfører og revisor som krav.
  • Regjeringen bør utrede et minimum av demokrativilkår som organisasjonen må vise at den oppfyller før de kan få økonomisk støtte fra stat, fylke eller kommune.
  • Ha lav terskel for å annmelde saker til politi for: vold og andre angrep av personer, trusler, trakassering og infiltrasjon.

Saken skal etter planen opp til votering i Stortinget 15. mars.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter