Norske hjelpearbeidere får ikke Israel-visum. – Kollektiv avstraffelse av det palestinske folket, mener NGO-topp

Frilander er ikke den eneste. Flere hjelpeorganisasjoner som jobber for palestinere, opplever at ansatte ikke lenger får fornyet visum og arbeidstillatelse til Israel og de okkuperte områdene på Vestbredden.

Israel har stanset utstedelse av visa for utenlandske ansatte i humanitære organisasjoner. Det betyr at flere har måttet forlate Israel.

Heller ikke nye ansatte får visum eller arbeidstillatelse på Vestbredden og Øst-Jerusalem fra israelske myndigheter.

- Jeg mener dette er en del av Israels kollektive avstraffelse av det palestinske folket etter 7. oktober, sier Faris Arouri til Vårt Land.

Han er direktør for AIDA, et forum for de rundt 80 organisasjonene som jobber på Vestbredden og i Gaza.

Arouri mener den offisielle begrunnelsen for visum-forsinkelser ikke holder vann. Israelske myndigheter hevder at en av årsakene er at de mangler kapasitet til å kartlegge om søkerne har lenker til terrorist-organisasjoner.

– Dette er helt uakseptabelt. Det er ingen presedens for at internasjonale NGO-arbeidere har vært tilknyttet til noen palestinsk politisk fraksjon, eller har støttet voldelige handlinger.

Han legger til at ansatte - både nasjonalt og internasjonalt - har blitt kartlagt før 7. oktober.

– Vi er forpliktet på humanitære prinsipper for hjelp.

Følger lidelsene fra nabolandet

Mads Frilanders arbeidsvisum gikk ut i november 2023 og han hadde søkt om fornying i september. Dette må alle gjøre hvert år.

Men Kirkens Nødhjelp har fått vite at ingen søknader er behandlet siden 7. oktober. Det er tre ansatte som ikke får komme inn igjen.

Slik det er nå, er vårt spillerom som humanitær aktør svært begrenset og mindre effektivt. Og det i en tid hvor vi trengs mer enn noen gang

—  Mads Frilander, landdirektør Kirkens Nødhjelp

– Vi har ikke fått noen offisiell forklaring på hvorfor, det må forbli gjetninger. Men dette er virkelig en tid hvor man har bruk for humanitære organisasjoner på plass i området, sier Mads Frilander til Vårt Land.

Han er normalt på plass ved Kirkens Nødhjelps landkontor i Jerusalem, men måtte flytte med familien til Amman i Jordan i høst og jobber derfra.

– Det sier seg selv at det ikke er optimalt.

419 palestinere drept på Vestbredden siden 7. oktober

Situasjonen på Vestbredden tilspisser seg. Israel kunngjorde nylig at det skal bygges 3.500 nye boliger for bosettere: – Vi lovet, og vi leverer, skriver bosettingsminister Orit Strock på meldingstjenesten X.

Minst 419 palestinere er drept av israelske soldater og bosettere på Vestbredden siden 7. oktober, deriblant 110 barn. Tusenvis er såret.

En 16 år gammel palestinsk gutt ble mandag skutt og drept av israelske soldater i forbindelse med en større aksjon nær Ramallah.

15 landdirektører kommer ikke inn

Per nå mangler 15 landdirektører for like mange humanitære organisasjoner visum. De har enten måttet forlate Israel, eller er i ferd med å gjøre det, sier AIDA-direktør Faris Arouri til Vårt Land.

Arouri påpeker at å skille nøkkelpersonell «kveler» aktiviteter.

– Vi trenger dem på der, på bakken, med tilgang til Gaza, sier han.

Mer enn 150 ansatte er rammet av visum-stansen, opplyser paraplyorganisasjonen Aida.

Dersom israelske myndigheter ikke begynner å utstede visa igjen, vil alle utenlandske ansatte i humanitære organisasjoner måtte forlate Israel til høsten. Da vil de siste visa godkjent fra 2023 utløpe, skriver The Guardian.

Det betyr også at nye eksperter og ansatte ikke kommer inn. Også lokalt ansatte sliter med å komme på kontor som ligger i Jerusalem. De må jobbe fra ulike hjemmekontor på Vestbredden.

Barth Eide: – De er både ører og øyne i området

Vårt Land møter utenriksminister Espen Barth Eide i Stortinget. Han er kjent med den vanskelige situasjonen for de norske frivillige organisasjonene som strever med å komme seg inn igjen på Vestbredden.

– De har nevnt for oss at det er blitt vanskelig.

– Hva kan dere gjøre?

– Vi har tatt det opp med israelske myndigheter sammen med andre land. Vi støtter NGO-ene som jobber på våre vegne.

– Hvor viktige er de norske NGO-ene som aktører på Vestbredden?

– De er svært viktige. Jeg møtte et stort knippe av norske NGO-er tirsdag og snakket om hvor ekstremt det er i Gaza, men også om alvoret i det som skjer på Vestbredden. De er både ører og øyne i området, sier Barth Eide.

– Vi trengs mer enn noen gang

KNs landdirektør Mads Frilander sier til Vårt Land at det blir «ekstremt viktig» å få inn ekstra personell til Gaza i tida fremover.

– Slik det er nå, er vårt spillerom som humanitær aktør svært begrenset og mindre effektivt. Og det i en tid hvor vi trengs mer enn noen gang. Personell er en del av bistanden, ikke kun materiell. At vi ikke er til stede, gjør det vanskeligere. Det er en svært krevende situasjon, sier han.

KN har vært til stede i Palestina i flere tiår, og gir bistand på Vestbredden, Øst-Jerusalem og i Gaza.

Også Redd Barna, som har kontor i Ramallah, sier det er en krevende situasjon, selv om visumrestriksjoner og adgangsnekt ikke er noe nytt.

– Men siden 7. oktober har det blitt mer utfordrende og restriktivt, og det utstedes ikke visum til Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, for nye ansatte. Ei heller fornyelse av visum for eksisterende ansatte, skriver mediesjef Tuva Kristensen Wærdahl i en e-post til Vårt Land.

Mener det er en teknisk grunn

Ifølge den israelske avisa Haaretz trenerer myndighetene søknadsprosessene til ansatte i internasjonale hjelpeorganisasjoner og NGO-er som opererer på Vestbredden og i Gaza.

Det er rundt 160 internasjonale ideelle hjelpeorganisasjoner som er registrert i det som kalles velferds- og sosialdepartementet. Hvert år skal statusen fornyes. For å få dette, må departementet skrive anbefalingsbrev før en visumsøknad kan behandles. Det har ikke skjedd siden 7. oktober.

Israelske myndigheter hevder forklaringen er teknisk og byråkratisk, og stort arbeidspress etter 7. oktober-angrepet. Alle humanitære visa ble automatisk forlenget til 8. februar – dersom du var i landet. Etter forlengelsen sier departementet at de ikke skriver anbefalingsbrev, og at visum-prosessen blir diskutert i ulike departement.

– I stedet for å kjempe for å komme inn i Gaza, må vi kjempe for å få ansatte til å komme inn i Jerusalem, sier Faris Arouri.

– Må gripe inn

Advokaten Yotam Ben-Hillel krever at regjeringsadvokat Gali Baharav-Mira griper inn.

– Mange av de ansatte som ikke har fått fornyet sine visa er nøkkelpersoner med stort ansvar i sine respektive organisasjoner, slår advokaten fast i et brev til regjeringsadvokaten i Israel.

På spørsmål fra Vårt Land om hvorfor visumsøknader ikke blir behandlet, svarer det israelske utenriksdepartementet at FN-ansattes «problematiske holdning til massakren 7. oktober og legitimeringen av Hamas» gjør at hver søknad blir gjennomgått nøye.

Men departementet opplyser at denne praksisen kun gjelder FN-ansatte, ikke ansatte i NGO-er.

Oppdatert 11. mars med sitater fra Faris Arouri, direktør for AIDA, et forum for de rundt 80 organisasjonene som jobber på Vestbredden og i Gaza.