Ser Putin mangle oppslutning: – Transformasjonen av Russland kommer

– Det blir ikke lettere for Putin. Selv om han får det som han vil og bokstavelig talt skriver seg selv inn som president, klarer han ikke å få den oppslutningen reelt hos folket hvis de hadde stått fritt, som han ønsker. Han har kun ett valg igjen, og det er å bruke vold, sier Inna Sangadzhieva.

Hun er avdelingssjef for Europa og Sentral-Asia i Helsingforskomiteen, og selv fra den russiske republikken Kalmykia.

Aleksej Navalnyjs dødsfall og arrestasjonene av mennesker som viser sin sorg over det offentlig, kan gi inntrykk av at det er mørkere enn noen gang i Russland.

Men Sangadzhieva ser mange trekk som tyder på at Putins regime er svekket, i meningsmålinger, hendelser og tendenser. Og det mange anser som et drap på Navalnyj, går også inn i dette bildet.

– Russland kommer til å gjennomføre denne transformasjonen. Spørsmålet er ikke om det skjer, men når, og hvorvidt man kan påvirke at den skjer på demokratisk vis. For den kan også skje på ikke-demokratisk vis, sier Sangadzhieva.

Navalnyj skjønte hvor svakt det russiske regimet er

Sangadzhieva mener at det som gjorde Navalnyj så farlig for Putin, var at han forstod hvor svak støtte Putin har i folket. Gjennom Putins 24 år ved makten har det vært et mønster at når populariteten går ned, starter han en ny krig for å få den opp igjen, som Tsjetsjenia, Georgia og annekteringen av Krim-halvøya i 2014.

– Navalnyj forstod det. Han så systemets svakhet, når det kun baserer seg på én person i et totalitært styre. For ham var det viktig å bygge opp egen politisk kapital. Navalnyj ble en politiker av nasjonal størrelse. Han ble gjenkjent ikke bare i Moskva, men også ute i regionene.

Det var mye derfor Navalnyj valgte å reise tilbake til Russland i januar 2021, tror Sangadzhieva. Navalnyj var i Tyskland og fikk behandling etter forsøket på å drepe ham med nervegiften Novitsjok. Mange ønsket å få ham fra å dra tilbake til Russland. Navalnyj mente at utenfor landets grenser kan man ikke kalle seg politiker i hjemlandet, og Navalnyj ville utfordre Putin personlig, og fortsatte med det også i fengsel.

– Han hadde en stor ambisjon og har også fått til å utfordre Putin personlig, mener jeg. Navalnyj mente at det ville være et momentum før valget i mars, og at det gjaldt tidlig å starte med å riste hele systemet rundt Putin, slik at han blir svakere mot valget.

Folkets måter å vise sin protest på

Et annet eksempel Sangadzhieva trekker fram, er den store strømmen av folk som gikk for å registrere sin underskrift for at Boris Nadezjdin kunne stille som presidentkandidat mot Putin.

– Målet med valget 17. mars er å ha en helt kontrollerbar prosess. Ingen man ikke har kontroll over, blir tillatt å stille. Boris Nadezjdin er en såkalt lojal liberal politiker, og fikk lov til å samle underskrifter.

Sangadzhieva mener at køene var uttrykk for at folk ville vise protest på en fredelig måte.

Et annet tegn på at Putins støtte smuldrer, er konene til soldater som er sendt til krigen i Ukraina, som protesterer.

– De protesterer hver lørdag. Per definisjon er dette Putins velgere. De hører til familier som var villige til å tjene krigen. Først var protestbudskapet «få min mann tilbake, send noen andre». Nå ser vi en endring til at de sier: «Send min mann tilbake og ikke send noen flere».

Ifølge Sangadzhieva vet myndighetene ikke hva de skal gjøre med disse kvinnene. Derfor har de foreløpig ikke blitt arrestert. De som blir arrestert, er journalister som kommer for å dekke protestene.

Kommer an på spørsmålsformuleringen

Et annet viktig poeng er å se nøye på hvordan spørsmål i meningsmålinger er formulert, mener Sangadzhieva.

Levada-senteret måler hver måned hva folk svarer på spørsmålet: Støtter du aktivitetene til Vladimir Putin som Russlands president? Senteret er en uavhengig organisasjon som foretar meningsmålinger i Russland. I januar var svarene slik:

• 85 prosent svarer at de støtter Putin
• 12 prosent svarer at de ikke støtter Putin.
• 2 prosent ønsker ikke å svare.

Sangadzhieva mener at mange opplever det som farlig å svare at de ikke støtter Putin, og at andre måter å formulere spørsmål på viser bedre hvor folk står.

I november gjorde Levada-senteret en måling blant 1.625 personer der spørsmålene gikk på om de mente at det burde startes forhandlinger om fred, eller om de militære handlingene i Ukraina bør fortsette.

57 prosent svarte at de ønsker forhandlinger. 36 prosent svarte at de militære handlingene bør fortsette. 7 prosent svarte «vet ikke».

– Folk generelt sett i Russland er lei av krigen, de er slitne og deprimerte, sier Sangadzhieva.

Tror på samling rundt Julia Navalnaja

Mandag sa Julia Navalnaja, Navalnyjs kone, i en video at hun kommer til å fortsette å kjempe hans sak.

– Det er veldig vanskelig å tre inn i Navalnyjs spor, men hun har anledning til å gjøre det, sier Sangadzhieva.

En annen tendens ifølge Sangadzhieva er at splittelsen ulike russiske opposisjonelle står mer samlet, mens de før har vært opptatt av forskjeller seg imellom.

– Russisk opposisjon snakker sammen, og jeg tror de kommer til å forene seg rundt Julia Navalnaja, støtte og hjelpe henne, og få hennes budskap ut til folket. Folk i Russland ønsker virkelig å gjøre noe. De ønsker å stå imot på en fredelig måte, men ønsker ikke å bli arrestert. De vet utmerket godt hva sikkerhetsstyrkene kan gjøre med dem, og hvor sadistiske politiet og disse etatene er.

Har arrestert rundt 400 personer de siste dagene

Tirsdag var 397 personer i 39 russiske byer arrestert for å ha vist sin sorg offentlig i dagene etter Navalnyjs død, ifølge OVD-info, en menneskeretts- og mediegruppe som følger situasjonen på grasrota i Russland.

Sangadzhieva mener de arresterte risikerer å bli slått og torturert og videre fengslet.

– Et klart mål er å skremme andre, og målet nå er å fjerne Navalnyj fra hodene til folk, sier Sangadzhieva.

Ifølge OVD-info har nærmere 20.000 personer blitt arrestert for protest mot krigen i Ukraina siden krigen startet i februar 2024.

Siden 2012 er over 3.000 personer straffeforfulgt av det OVD-info anser som politiske årsaker. Av disse er fortsatt 1.011 personer frarøvet sin frihet. Regner man med også de som er under etterforskning eller oppholder seg utenfor Russland, er tallet nærmere 2.000 personer, ifølge OVD-info.

Lærer opp framtidas politikere

Boris Nemtsov var en politisk utfordrer til Putin på 2000-tallet, og ble skutt på åpen gate i Moskva i 2015. Datteren Zhanna Nemtsova driver nå opplæring for russiske framtidige politikere gjennom Boris Nemtsov Foundation i Tyskland.

– Jeg tror det er bra og viktig, fordi normen i Russland er forvrengt, der svart blir hvitt og hvitt blir svart.

Også en annen Putin-kritiker, Mikhail Khodorkovskij, driver lignende opplæring utenlands. Sangadzhieva mener at det de gjør er viktig, for å bygge et annet styre når muligheten kommer.

– Det finnes mange opposisjonelle russiske politikere i Europa, særlig Tyskland. De har behov for å profilere seg som politikere og trenger et forum, mulighet til å studere videre, bygge muskler og beholde håpet, retningen og koordinere seg, sier Sangadzhieva.