Kraftig hopp for Frp. Tar velgerjafs fra Erna

Helt på slutten av februar får Høyre en smell og Fremskrittspartiet en markant opptur på Norstats partibarometer for Vårt Land og Dagbladet.

Mens Frp gjør sin beste måling på årevis faller Høyre til 25,1 prosent. Det er klart under de 28,1 prosentene partiet hadde i gjennomsnitt hittil i februar.

Målingen viser at:

• Frp øker med 4,2 prosentpoeng til 16,4 prosent siden vår forrige måling i desember.
• Arbeiderpartiet sliter fortsatt. Partiet taper mest til Høyre, men nå også stort til et annet borgerlig parti.
• Industri- og Næringspartiet (INP) var fjorårets sensasjon, men stuper nå etter splid i partiet.

Les også: Sylvi Listhaug har strevd med rollen etter at hun ble partileder. Nå ser det ut til at hun har funnet formen, skriver Berit Aalborg.

Frp med beste siden 2017 etter bråk i Drammen

Man må tilbake til juni 2017 for å finne like sterke Frp-tall som i målingen Norstat tok opp fra mandag til lørdag i forrige uke. Sylvi Listhaugs parti får 16,4 prosent.

– En påfallende fremgang for Frp, som også viser at høyresiden gjør det stabilt bra, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

Mens den rikspolitiske scenen var vinterstille inntok Frp manesjen med et brak 14. februar. Da fikk partiet et lokalt gjennomslag for bare å motta ukrainske flyktninger i Drammen.

En lokal måling Infact foretok for Drammens Tidende onsdag i forrige uke, sendte Frp fra 15,5 til 21,8 prosents oppslutning i byen. Vårt Lands måling er den første nasjonale etter bråket i Drammen.

– Det høres ut som en rimelig mulighet at saken i Drammen har spilt inn, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

– At oppmerksomheten flyttes over på Frp og innvandring, er positivt for Frp, sier Bergh, som påpeker at det kan være tilfeldig at bykset ble så stort.

Sylvi Listhaug: – Velgerne forstår at Frp er eneste alternativ

Frp-leder Sylvi Listhaug svarer ikke direkte på Vårt Lands spørsmål om Drammen-vedtaket kan være årsak til partiets supermåling.

– Dersom det skal bli reell forandring med økt frihet, lavere skatter og avgifter, at eldre og syke skal prioriteres og bedre integreringspolitikk, så er Frp eneste alternativ til regjeringen. Jeg tror velgerne forstår det. Målet er å få bort Ap og Sp-regjeringen i 2025, skriver Listhaug til Vårt Land.

Høyre som taper solid til Frp: Hele 37.000 foretrekker nå Sylvi Listhaugs parti. Men til sammen styrker de to blå partiene seg siden forrige Vårt Land-måling i advent.

Frp henter like mye fra Sp som fra Høyre og mobiliserer samtidig blant dem som ikke stemte ved forrige valg. Ni av ti Frp-velgere fra 2021-valget, ville valgt partiet på nytt. Frps fremgang er utenfor feilmarginen i målingen.

Hårfint Støre-flertall likevel

Men i motsetning til medienes målinger ellers i februar, er det her et knapt venstreside-flertall på 85 mandater.

Årsaken? Miljøpartiet De Grønne er fortsatt over sperregrensen og hanker inn syv mandater. MDG har vel å merke fattet vedtak om ikke å velge side før valget i 2025.

– Det viser at det er jevnere mellom blokkene enn man får inntrykk av etter høyresidens voldsomme fremgang siden valget i 2021. Tilfeldigheter kan slå ut i begge retninger, sier valgforsker Bergh.

– Flertallet kan svinge avhengig av hvilke småpartier som klarer sperregrensen på fire prosent og kaprer ekstra representanter?

– Ja, det kan det, sier Bergh.

De ikke-sosialistiske partiene Høyre, Frp, Venstre og KrF mønstrer totalt 84 mandater. I denne kvartetten er KrF fortsatt svakeste ledd når det snart er halvannet år til neste stortingsvalg.

Selv om Erna Solbergs parti noteres 2,2 prosentpoeng lavere enn før årsskiftet, forsyner Høyre seg grovere av Aps velgere enn før jul: Hele 64.000 denne gangen.

Venstre rapper flere Ap-velgere enn SV

Arbeiderpartiet ligger i praksis på stedet hvil med en svak fremgang til 18,5 prosent i oppslutning. Februar-snittet hos nettstedet Pollofpolls før denne målingen, gir Ap 19,1 prosent.

Ikke bare Høyre skaper trøbbel for Jonas Gahr Støres håp om vekst. Også Venstre er blitt en trussel.

Guri Melbys parti henter nå flere velgere fra Ap enn SV: Hele 28.000 fra forrige valg har nå opphold i Venstres leir. En trøst for Støre er at Rødt og SV denne gangen ikke vinner like mye fra venstre kant.

To av tre har stukket fra Sp

Bak dagens Ap/Sp-regjering ville det bare stått 48 stortingsrepresentanter. Høyre og Frp ville samlet fått 73.

Senterpartiet har ligget på seks-tallet hos Norstat hele siste halvåret. Partiet rører seg knapt og får 6,4 prosent. Fortsatt er partiet på bunnplass i å ha lojale velgere. Under en tredjedel av Sps 2021-velgere ville stemt på partiet på nytt.

På politikkens røde kant fikk SV rekordhøye 12 prosent i desember. Oppslutningen er nå 1,4 prosentpoeng lavere. Rødt styrker seg og noterer 6,2 prosent. Særlig fra Sp henter Rødt et stort antall velgere.

KrF er lavere enn krisevalget

Venstre får 4,9 nå sent i februar - lavere enn seks-tallet partiet hadde i snitt før denne målingen. For KrF er situasjonen mistrøstig.

Partileder Olaug Bollestad gledet seg over gode fire-tall i talen hun holdt til partiets landsstyre mandag denne uken. Hos Vårt Land får KrF derimot 3,6 prosent - lavere oppslutning enn krisevalget i 2021.

For Bollestads parti øynes ett lyspunkt i bakgrunnstallene: gevinst fra sentrumsrivalen Sp. Men samtidig lekker partiet dobbelt så mye - rundt 10.000 velgere – til Høyre.

Til bunns med sensasjonen INP

Fjorårets politiske «snakkis» var Industri- og Næringspartiet (INP), med galluper over sperregrensen. I Vårt Lands august-måling var partiet eksempelvis på vippen mellom rødt og blått regjeringsalternativ.

Nå smuldrer INP til lave 1,8 prosent, etter vinteruker med strid og splittelse. Slikt gir null mandater, og det er en tydelig lekkasje til Frp fra INPs rekker.

– Ikke så overraskende gitt problemene INP har hatt, konstaterer valgforsker Johannes Bergh.

Fra ytterste høyre kant nærmer nå innvandringskritiske Norgesdemokratene seg INP: partiet vokser til 1,2 prosent, som er høyeste notering etter kommunevalget i fjor.