Oksana fikk sønnen over grensa da krigen brøt ut. Hun vet ikke når hun ser mannen sin igjen

Oksana Ovsepian var på jobb i nabolandet Polen. Hun arbeidet her for å kunne gi familien en lysere framtid. Så mørknet det brått. Framtiden ble borte da Russland invaderte hjemlandet Ukraina 24. februar 2022.

Hjemme var ektefellen Artur og sønnen David. Som titusener av andre dro de fra midt i Ukraina mot grensa til Polen. I tre dager var de på reise, før de møtte kilometerlange køer inn mot Medyka, som vanligvis er en søvnig, liten grenseby på polsk side.

Artur skulle få sønnen trygt over, før han selv dro tilbake for å kjempe.

Da Vårt Land kom til grensa få dager etter krigsutbruddet var stedet forandret, for de fleste som flyktet fra Ukraina i krigens første dager kom denne veien, vest i Ukraina og over til Polen. Det lå store hauger av klær som de som kom kunne ta. Det var også hauger av søppel – emballasje av utdelt mat og vann til de som kom. Langs de små grensebutikkene og vekslingsbodene satt folk og ventet. Gamle, kvinner og barn, kom gående over grensepasseringen, biler og busser i en fil ved siden av. En gymsal ble gjort om til mottak, og fylt med feltsenger.

Vårt Land møtte Oksana da hun sto så tett opp til selve grensa hun fikk lov til av vaktene. De siste timene var verst, mannen måtte snu og dra tilbake før sønnen var trygt over. Han skulle tilbake for å kjempe. Men det tok mye lenger tid enn de hadde trodd, så han måtte stole på en kvinne de traff i køen. Hun skulle passe på David.

Så fikk Oksana endelig se 11-åringen gå over grensa, alene.

– På grunn av denne fordømte krigen får ikke mannen min se sønnen sin vokse opp. Og sønnen får ikke se faren sin, sier Oksana til Vårt Land.

I dag er hun fremdeles i Polen, sammen med sønnen David. Savnet etter mannen, hjemlandet og familien tærer på. Men hun og sønnen er av de heldige. De får hjelp av en familievenn, har et sted å bo. Det er skole, judotrening, jobb og utdanning.

Men hun og David er ikke sammen med far og ektefelle Artur i «midten av Ukraina, en solfylt by, en by med hager. Det er hjemme, der er familien».

Slik beskriver Oksana byen Kropyvnytskyi, der hun kommer fra.

Det er en nasjonalisme ute og går nå, den er ekstra tydelig og synlig blant tenåringer

—  Oksana Ovsepian, ukrainsk flyktning i Polen

Det er tøft for henne å leve i trygghet, når venner, bekjente, naboer «blir tatt av krigen». Hun lever i konstant frykt for familien, og hva som kan skje med dem. Og det er fryktelig å ikke treffe mannen sin. Når Vårt Land spør hvor han er, svarer hun:

– Det er krig, jeg kan ikke gi noe informasjon om ham nå.

– Vi har ikke vært hjemme på to år. Sønnen min er redd for reise tilbake, han glemmer ikke det marerittet det var. I starten tenkte jeg at krigen ikke kunne vare så lenge, men nå ser jeg ingen ende i sikte, sier Oksana i dag.

Polen åpnet opp

Sønnen David var bare ett menneske i flyktningestrømmen over grensa. På to februardager 2022 krysset 120.000 ukrainere grensa til Polen. Det var bare begynnelsen. Tallet økte time for time.

Antallet som flyktet fra krigen, førte i løpet av få dager til at EU og senere Norge, innførte midlertidig kollektiv beskyttelse til alle ukrainere.

I dag er det nesten én million flyktninger fra Ukraina i Polen. Enda flere har reist videre til andre land. I Tyskland bor det nå over én million. Over seks millioner ukrainere har flyktet fra landet siden krigsutbruddet. Det er den største flyktningestrømmen siden andre verdenskrig.

Helt i starten dro polakker langveisfra til byen Przemyśl - for å hjelpe sine naboer. Det var til denne byen flyktningene kom etter å passert grensa ved Medyka. Det var satt opp ni mottakssentre langs grensa. Privatpersoner åpnet hjemmene sine, den katolske kirka og Røde Kors satte opp sentre for flyktninger, hotellene i byen ble fulle. En stor parkeringsplass ble omgjort til et slags mottakssenter, diverse klær, mat, vann og tepper, kasser med bamser og leker til barna. Her sto folk med skilt og tilbød transport og husrom.

60 tonn utstyr ble samlet i Krakow på 24 timer, og ordføreren i Przemyśl måtte be om at donasjonene måtte stoppe. Det ble for mye.

Det voldsomme engasjementet polakkene viste da krigen startet, måtte nødvendigvis justeres

—  Grzegorz Kowalczuk, programsjef for Caritas i Polen

Større spenninger nå

Situasjonen har endret seg på de to årene som har gått. Det mener Grzegorz Kowalczuk, programsjef for Caritas i Polen er naturlig:

– Det voldsomme engasjementet polakkene viste da krigen startet, måtte nødvendigvis justeres, sier han til Vårt Land.

– Folk brukte mye tid, energi og penger. 70 prosent av alle polakker var på et tidspunkt involvert i en eller annen form for hjelp. Det er mange! Det sier seg selv at ikke like mange hjelper nå.

Spenningene mellom ukrainere og polakker har økt. Noen er misfornøyde med støtteordninger til ukrainere når den økonomiske og sosiale virkeligheten for polakkene også er vanskelig. Caritas-sjefen forteller om debatter om hvem som «egentlig» er flyktning, og at hvis du kommer fra vest-Ukraina, har du ikke like stort behov for beskyttelse.

Polske bønder har i flere uker blokkert ukrainsk varetransport i protest mot det de kaller urettferdig konkurranse. Økt ukrainsk eksport via landeveien etter den russiske invasjonen har skapt sinne blant polske logistikkselskaper og bønder. De mener ukrainske konkurrenter underbyr dem. Striden har lagt bånd på forholdet mellom de to nabolandene, selv om Polen har vært blant Ukrainas sterkeste støttespillere.

President Volodymyr Zelensky har sagt at situasjonen viser at solidariteten med Ukraina svekkes gradvis, dag for dag, skriver NTB.

---

Fakta om krigen i Ukraina

• Ukraina-konflikten er en politisk og militær krise som oppsto mellom Russland og Ukraina i 2013–2014. Det førte til at Krym-halvøya ble annektert av Russland og separatister tok kontroll i deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
• Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022 med store styrker med sikte på å ta kontroll over hele landet.
• FNs menneskerettighetskontor opplyste i januar at de hadde bekreftet 10.382 drepte sivile i Ukraina og ytterligere 19.659 skadd siden Russlands invasjon i 2022, men at det reelle tallet sannsynligvis var langt høyere.
• Blant de drepte skal det være nærmere 600 barn.
• *Antall sivile tap økte betydelig i desember 2023 og januar 2024 sammenlignet med tidligere måneder, ifølge FN-kontoret. (Kilde: NTB, SNL, UNCHR)

---

Noen taper mer enn andre

– Jeg håper slike debatter er enkelt-tilfeller og ikke en generell holdning her i Polen, sier Kowalczuk.

Men et av målene for Caritas i Polen i år, er nettopp å jobbe for å bedre bildet av ukrainere i Polen.

– I begynnelsen var det ikke nødvendig. Polakkene var så gjestfrie og åpne, sier han.

Han sier at mange ukrainere finner seg til rette, men flyktningene som sliter mest er kvinner med mange barn, eldre og folk med funksjonsnedsettelser. Disse gruppene jobber Caritas spesielt med i Polen. De er den største hjelpeorganisasjonen i landet med over 100.000 frivillige.

Føler seg som et «sort får»

Den første tiden i trygge Polen var Oksana apatisk og engstelig. Men hun gjennom, og mener psykologi-studiene fra tidligere hjalp henne komme videre. Men for sønnen David er det ikke enkelt, selv om han lærte seg polsk raskt. Hun er stolt av at han gjør det bra i judokonkurranser, men han har ikke så mange venner.

– Han hører mye stygt fra klassekameratene om at han er flyktning, dårlige ting om Ukraina, han føler seg som et sort får.

– Det er en nasjonalisme ute går nå, den er ekstra tydelig og synlig blant tenåringer, mener hun.

Likevel er hun takknemlig for at hun og sønnen møter gode folk. Drømmen hennes er å bli psykolog, åpne et stort traumesenter, hvor folk kan få hjelp til å komme seg videre mentalt. Men først må hun skape en økonomisk trygghet for seg og sønnen. Nå jobber hun som lærerassistent og tolk på en barneskole, med mange ukrainske barn.

– Hva savner du mest fra Ukraina?

– Jeg savner fred.

----

Flyktet fra Ukraina

• 6,004,100 ukrainere på flukt er nå andre steder i Europa
• 6,479,700 ukrainere er på flukt globalt
• I Polen er det 956.000 ukrainere som er registrert som flyktninger
• Tyskland har tatt over i mot en million ukrainske flyktninger
• Siden begynnelsen av 2022 har 73.070 personer søkt om kollektiv beskyttelse i Norge. Dette inkluderer personer med annet statsborgerskap enn ukrainsk. 71.370 av søknadene har blitt innvilget.

Kilde: UNHCR, IMDI, NTB

---