Regjeringen ber om kart over naturskog: – Kjempeviktig

– Det er kjempeviktig. Å skille klinten fra hveten i naturskogen og finne ut hvilken skog som har de største naturverdiene, er alfa og omega. Hvis de hogger feil skog nå de neste 20 åra, er det en gigantkrise for artene som bruker flere hundre år på å komme seg igjen, daglig leder i Biofokus.

Biofokus er en uavhengig stiftelse som driver arbeidet for å heve kunnskapen om naturmangfold i Norge og driver kartlegging, forskning og naturforvaltning.

Torsdag ba klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) Miljødirektoratet lage et offentlig kart over den gamle skogen som ikke er flatehogd. Statsråden viser til at den eldste skogen er svært viktig for å bevare truede arter. Kartet skal være klart i løpet av året.

– Skogene er levested for 1.330 truede dyr, fugler, planter og insekter, og 84 prosent av disse artene er knyttet til gammel skog. Vi trenger derfor bedre kunnskap om den eldste skogen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.

Miljødirektoratet får oppdraget

Oppdraget er et svar på et opprop fra 167 forskere. De ber Regjeringen registrere og kartfeste de siste naturskogene innen utgangen av 2025.

«Manglende dokumentasjon og betydelig årlig hogst i naturskoger kan medføre irreversible tap av naturverdier i norsk skog om ikke en mer komplett kartfesting kommer på plass i nær fremtid», skriver forskerne.

Blindheim i Biofokus synes oppropet er et flott initiativ og at det er bra at klima- og miljøministeren responderer og vil gjøre noe.

– Bjelland er i motsetning til landbruksminister Geir Pollestad tydelig på at vi må kartlegge og finne ut hvor disse viktigste skogområdene er, og ta vare på dem, sier Blindheim.

Han synes det er interessant at det nå er Miljødirektoratet som får oppgaven. nNår Stortinget for tre år siden etterspurte kart over den gamle skogen, var det Landbruksdirektoratet og NIBIO som lagde kartene. og ikke sammen med Landbruksdirektoratet, som ofte skjer.

Kritisk til skogbrukets miljøregistreringer

Mange har påpekt at det er et grunnleggende problem at det er skognæringa selv som har ansvar for å kartlegge miljøverdier før eventuell hogst i skogen, når de i utgangspunktet ønsker å hogge den og hente ut tømmeret.

– Dette er en jobb som skogbruket i 25 år har sagt at de har gjort. Hogstmaskinene snurrer og går hele tiden, og forholder seg til kartene som de selv laga. Når kartleggingen av skogens perler er så dårlig, hogges det i blinde og store naturverdier går tapt, mener Blindheim.

Biofokus laget en rapport i 2019 som viste at skogbrukets miljøregistreringer i skog fanger opp bare 15 prosent av det de burde av naturverdier og truede arter.

– Når jeg sammenligner med kartleggingene vi og andre biologer har utført i skog på oppdrag for Miljødirektoratet etter 2019, vet jeg ikke om det er det en gang, sier Blindheim.

Han mener at den store forskjellen i kartleggingene som Miljødirektoratet har gjort av skog og det skogbruket selv har gjort skyldes at bukken får passe havresekken i skognæringas egne kartlegginger.

Ønsker at direktoratene for landbruk og miljø samarbeider

Norges Skogeierforbund sier i en pressemelding at kartet som Bjelland Eriksen har bedt om, for en stor del må komme fra skogbrukets kartlegginger og andre kartdata som eies av Landbruksdirektoratet og administereres av NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi.

– Det er derfor helt avgjørende at Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet samarbeider tett om utvikling av det nye kartet, sier Hans Asbjørn Sørlie, direktør for skogbruk og miljø i Norges Skogeierforbund, i pressemeldingen.

Trenger biologer ute i felt

Et av områdene som har fått mye oppmerksomhet de siste årene, er Follsjå ved Notodden, som biologer mener har internasjonal verneverdi, men som har blitt sett på av skognæringa som bare vanlig skog.

– Det utrente øyet ser ikke at det finnes 130 rødlista arter der. For et utrent øye er det vanskelig å skille denne skogen fra all annen skog. Men dette er skoger i et landskap som er helt unikt, som har røtter tilbake til istida uten at de er tukla for mye med. Det er disse indrefiletene vi må finne og ta vare på.

Blindheim understreker at det ikke er nok å bruke flyfoto og satellittbilder.

– Når det kommer til å skille de artsrike skogene fra de andre, må man ut i felt, sier Blindheim.

Ser kartet som en start

Klima- og miljødepartementet ber om at Miljødirektoratet klargjør hvilket presisjonsnivå kartet har og anbefaler hvordan det eventuelt kan arbeids videre med.

– Vi skal ta bedre vare på naturen, samtidig som vi legger til rette for bærekraftig og langsiktig ressursutnyttelse. Denne forvaltningen må være kunnskapsbasert. Da trenger vi ikke minst å vite hvor de viktigste naturverdiene er, sier Bjelland Eriksen i pressemeldingen.