Nyheter

Regjeringen fortsetter å «bygge først». – Tenkte i min naivitet etter Fosen-dommen at loven endres

KRAFTUTBYGGING: Regjeringen vil ha storstilt kraftutbygging i Finnmark, men strammer ikke inn på praksisen med å gi lov til å bygge før lovligheten overfor samisk reindrift er avklart. Professor lurer på om regjeringen driver en uttrøttingstaktikk.

– Jeg tenkte i min naivitet etter Fosen-dommen at man raskt kom til å endre på denne lovbestemmelsen. Men det skjønner jeg at det er liten stemning for i Energidepartementet, sier Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø med same- og urfolksrett som felt.

Han viser til bestemmelsen som gjør at staten før erstatningsoppgjøret er avgjort kan tillate at man bygger ut på arealer som noen ønsker å overta ved tvang. Det kalles samtykke til forhåndstiltredelse, og ble gitt i Fosen-saken.

Der startet anleggsarbeidet i 2016. Fem år etter fastslo Høyesterett at vedtakene om konsesjon og ekspropriasjon var i strid med menneskerettighetene.

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap, Universitetet i Tromsø med same- og urfolksrett som felt

Regjeringen strammer ikke inn på praksisen

I august varslet regjeringen stor utbygging av kraft og nett i Finnmark, da den godkjente utbyggingsplaner for å drive gassanlegget på Melkøya med strøm fra land.

Nå er det klart at regjeringen ikke gjør endringer i «bygge først»-praksis i saker som kan ramme samisk kulturutøvelse, ifølgeær i Energidepartementet (Ap), Elisabeth Sæther.

– Det legges ikke opp til innstramminger i bruken av forhåndstiltredelse. Muligheten for å gi forhåndstiltredelse er helt sentral for å hindre forsinkelser i utbygging av kritisk infrastruktur, svarer Sæther i en e-post til Vårt Land.

Regjeringen vil se på om det kan gjøres endringer i prosessregelverket, slik at rettslige prosesser som prøver gyldigheten av vedtak, som i Fosen-saken, «kan avgjøres så tidlig som mulig og med bindende virkning for partene, slik at man unngår situasjoner der domstolene finner at vedtaket er ugyldig først etter at det er gjort store investeringer».

Elisabeth Sæther, statssekretær i Olje- og energidepartementet (Ap)

Sæther viser også til at regjeringen 20. desember la fram en tiltakspakke for å ivareta reindriften bedre ved planlegging og utbygging av energi. Praksisen med forhåndstiltredelse er ikke et tema i pakken.

Ravna påpeker at regjeringen ikke skiller mellom inngrep som kan medføre brudd på menneskerettigheter og andre inngrep etter ekspropriasjonsreglene. I tiltakspakken fra 20. desember skriver regjeringen at «eventuelle lovendringer vil gjelde for konsesjons- og ekspropriasjonssaker generelt, og behovet og konsekvensene må derfor vurderes for alle typer slike saker».

– Det er jo nettopp ikke tilfelle, da det er forholdsvis lett og avgrense dette mot inngrep som kan krenke menneskerettsloven og konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, sier Ravna.

Menneskerettsloven endret situasjonen

Ravna mener at grunnlaget for å gi forhåndstiltredelse endret seg da Norge vedtok menneskerettsloven i 1999. Da ble flere internasjonale menneskerettighetsbestemmelser gjort til norsk lov, inkludert regelen om at minoriteter har rett til å utøve sin kultur (artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter).

Hvis det kun var et pengespørsmål og staten garanterer at det blir betalt erstatning, mener Ravna at det oftest ikke noe problem at det blir gitt tillatelse til forhåndstiltredelse.

– Men når ekspropriasjon kan være lovstridig på grunn av retten til samisk kulturutøvelse, blir det helt galt med en bestemmelse om forhåndstiltredelse i saker der inngrep kan være ulovlige, sier Ravna.

Han ledet også reindriftslovutvalget, som har foreslått å endre loven om ekspropriasjon slik at det ikke er adgang til å gi samtykke til forhåndstiltredelse ved ekspropriasjonsinngrep i samiske reindriftsrettigheter «før det foreligger en rettskraftig avgjørelse om inngrepets lovlighet».

Stortinget sa nei til å utrede endring

Flere jurister har etter Fosen-dommen understreket at reglene om forhåndstiltredelse må endres. Erik Keiserud har skrevet fagbok om ekspropriasjon. Han sa til Vårt Land i fjor at man bør stramme inn muligheten i de tilfellene der det kan komme i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.

– Det hjelper lite å få krenkelsen fastsatt etter at det ulovlige inngrepet har skjedd, sa Keiserud.

Partiet Rødt har fremmet forslag om å be regjeringen utrede å avvikle bruken av forhåndstiltredelse i reinbeiteområder. SV og MDG ble med på forslaget, men flertallet stemte nei.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) snakker Fosen-aksjonistene som demonstrerte inne på Stortinget i oktober. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Oppleves som uttrøttingstaktikk

Jens Edvin A. Skoghøy sa i et intervju med Vårt Land nylig at driften på Fosen har vært ulovlig og skulle vært stanset mens staten prøvde å finne en løsning. Ravna er enig.

– Ellers vil staten bare profittere på å dra ut saken lengst mulig, sier Ravna.

– Er rettssituasjonen i Norge at det er mer å tjene på å bygge ut og håpe på tilgivelse og mulig løsning etterpå, enn å risikere å skrinlegge prosjektet?

– I praksis kan det synes sånn. Spørsmålet er hva man ønsker å risikere. Ønsker man å skrinlegge et prosjekt, eller ønsker man å risikere Norges navn som et land som forholder seg til menneskerettigheter? spør Ravna.

– Det er fortsatt ingen løsning for Nord-Fosens del. Hvordan ser du på situasjonen der?

– Man sitter litt måpende og observerer at staten ikke forholder seg til en høyesterettsdom. Det gir følelsen av at man bruker en slags uttrøttingstaktikk, at på ett eller annet tidspunkt vil samene kaste kortene og si at vi er ok hvis vi får økonomisk erstatning, og så får det gå som det går med reindrifta. Men dette er ikke en rettsstat verdig. I Norge er det slik at Høyesterett dømmer i siste instans, og da må de øvrige statsmaktene forholde seg til det, sier Ravna.

– Har det ikke helt gått opp for Norge at vi har menneskerettsforpliktelsene vi har tatt inn i lovverket?

– Man har kanskje ikke vært helt oppmerksom på hva man signerte og hva disse menneskerettsbestemmelsene innebar. FNs menneskerettskomité har også utviklet praksis etter at Norge vedtok menneskerettighetsloven. Men det Norge har gjort, er å ta denne konvensjonen inn i norsk rett og gitt den forrang fremfor nasjonal lovgivning. Det betyr at det blir en veldig tung rettskilde, sier Ravna.

NVE vil vektlegge avtale med reindriften

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) jobber for å få en helhetlig behandling av søknader om nettanlegg og kraftproduksjon i Finnmark. Seksjonssjef Ingrid Myrtveit sier at NVE ikke legger opp til en prosess der det skal søkes om forhåndstiltredelse, men hvis tiltakshaver søker om dette, vil NVE behandle søknaden i tråd med regelverket.

– Har NVE noen tanker om hvordan man i Finnmark kan unngå å komme i samme situasjon som på Fosen?

– I Finnmark vil vi prioritere hvilke konsesjonssøknader om kraftproduksjon vi tar til behandling og har satt noen kriterier blant annet ut fra erfaringene fra Fosen, sier Myrvold.

Hun viser til at NVE prioriterer prosjekter etter tre kriterier, et av dem gjelder reindrift. De tre er:

  • Om kommunen vil gjennomføre områderegulering
  • Om prosjektet inneholder dokumentasjon på medvirkning fra reindriften i utredningene og en avtale om avbøtende og kompenserende tiltak, i tråd med Stortingsmeldingen om vindkraft på land
  • Om prosjektet samsvarer med Finnmarks fylkeskommunes regionale plan for vindkraft.

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter