Nyheter

Røde Kors reagerer på Listhaug-utspill, sier nei til ansvar for Gaza

MIDTØSTEN-KONFLIKTEN: Sylvi Listhaug vil at andre organisasjoner skal ta over arbeidet til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) i Gaza. Røde Kors mener at ingen andre organisasjoner har i nærheten av kapasitet til å ta over oppgavene.

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) er i hardt vær etter at Israel anklaget tolv ansatte for å ha medvirket til terrorangrepet 7. oktober. Flere store giverland har nå satt støtten sin på vent, mens Norge øker støtten.

Frps nestleder, Sylvi Listhaug, mener at vi heller burde gi penger til andre organisasjoner som kan ta over arbeidet til FN-organisasjonen, og nevner Røde Kors som en mulig aktør.

– Det finnes andre organisasjoner som opererer i Gaza som kan få pengene og gi de samme tjenestene, som for eksempel Verdens matvareprogram eller Røde Kors, sa hun til Vårt Land i forrige uke.

Det mener Røde Kors ikke er mulig.

Har ikke stor nok kapasitet

– Ingen andre humanitære aktører er i nærheten av å ha den kapasiteten som UNRWA har i Gaza. Det er ingen andre aktører med så mange mennesker på bakken, så stor varelagerkapasitet og mulighet til å hjelpe som det UNRWA har, sier Øistein Mjærum, kommunikasjons- og samfunnsdirektør i Røde Kors til Vårt Land.

UNRWA regnes som den viktigste hjelpeorganisasjonen for palestinere på Gazastripen, hvor organisasjonen er hovedleverandøren av nødhjelp til 1,5 millioner palestinske flyktninger. I tillegg sørger de for undervisning og helsetjenester til flyktningene. Nå varsler organisasjonen at de vil være ute av stand til å gi livsviktig hjelp i Gaza innen utgangen av februar på grunn av støttekuttet. Det skriver Klassekampen. Mjærum forteller at Røde Kors og andre humanitære aktører ikke får inn nok nødhjelp i Gaza til å ta over de mange oppgavene til UNRWA.

Øistein Mjærum, kommunikasjons- og samfunnsdirektør i Røde Kors.

– Vi får ikke inn nok hjelp til å holde befolkningen i Gaza i live en gang. Vi får dermed overhodet ikke inn nok hjelp til å kunne ta over de andre oppgavene som UNRWA har, som for eksempel skoler. Ingen andre aktører på Gaza er i stand til å gjøre så mye for så mange som UNRWA og til dels Palestinsk Røde Halvmåne. Det er de som mottar og koordinerer nødhjelpen som ankommer Gaza, og det er ingen andre organisasjoner som er i stand til å ta over hjelpen på bakken. Hovedproblemet vårt nå er å få inn nok nødhjelp og folk til å redde liv.

Han forteller at heller ikke Palestinsk Røde Halvmåne, som jobber på bakken i Gaza, har mulighet til å ta over.

– De har mer enn nok med å holde de ambulansene som ikke er skutt i filler i gang, og redde liv på sykehus. De har ikke i tillegg kapasitet til å ta over alt det arbeidet som andre aktører gjør.

Listhaug mener likevel at pengeoverføringen skal gå til andre organisasjoner.

– En frys i pengeoverføringene til UNRWA er nødt til å skje i samarbeid med de andre landene som rettmessig har varslet den samme responsen etter anklagene mot organisasjonen, som Sverige, USA og Tyskland. USA ser nå på muligheten til å sende nødhjelp til FNs matvareprogram, UNICEF og flere andre hjelpeorganisasjoner. Tyskland godkjenner ikke nye midler til UNRWA, men øker i stedet den humanitære støtten til FNs matvareprogram, tysk Røde Kors og UNICEF.

Den humanitære innsatsen må økes

Det har vært mange reaksjoner på at flere land har satt støtten til FN-organisasjonen på vent. I en felles uttalelse uttrykker flere hjelpeorganisasjoner at de er dypt bekymret over at noen av de største giverlandene har kuttet støtten. De understreker at kuttene vil påvirke livreddende hjelp til sivile palestinere. Blant annet Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp stiller seg bak uttalelsen.

Mjærum håper at nødhjelpsinnsatsen ikke blir gjort til et politisk spørsmål, og mener at innsatsen må økes.

– På Gaza står to millioner mennesker overfor en sultkatastrofe og et helsesystem i ruiner. De har ingen trygge steder å dra. Vi håper man heller kan diskutere hvordan man kan få økt den humanitære støtten og ikke en avkorting av nødhjelpsinnsatsen. Behovene er helt enorme på Gaza nå, så den humanitære innsatsen må ikke begrenes den må øke. Å kutte støtten til lokale aktører som allerede er på bakken er det verste man kan gjøre.

Forstår du at det kan virke skremmende at UNRWA-ansatte kan ha forbindelser til Hamas?

– Det er viktige spørsmål som både FNs generalsekretær og UNRWA selv har grepet fatt i.

Intensivering har katastrofale følger

Mye av den humanitære støtten til Gaza kommer fra Egypt via Rafah. Anslagsvis 1,5 millioner palestinere befinner seg i Rafah, over en million av dem er fordrevet fra områder lenger nord. Byen har tidligere blitt omtalt som en «trygg sone», men blir nå utsatt for jevnlige luftangrep. Den israelske hæren har også fått ordre om å forberede «evakuering» av palestinerne fra grensebyen.

Palestinians inspect the damage to residential buildings where two Israeli hostages were reportedly held before being rescued during an operation by Israeli security forces in Rafah, southern Gaza Strip, Monday, Feb. 12, 2024. The Israeli military said early Monday that it had rescued the two hostages from captivity in the Gaza Strip. The operation, which was accompanied by airstrikes, killed dozens of Palestinians, according to local health officials. (AP Photo/Fatima Shbair)

Ifølge NRK frykter EUs utenrikssjef Josep Borrell at en militæroperasjon i Rafah kan gjøre det enda vanskeligere å få inn kritisk nødhjelp på Gazastripa. Mjærum forteller at intensiveringen i krigføringen allerede har katastrofale følger for nødhjelpen.

– Både det å få inn og å distribuere nødhjelp har nå blitt enda farligere og vanskeligere. Det gjør at Palestinsk røde halvmåne nesten ikke har mulighet til å kjøre ut med sine ambulanser for å hente skadde og redde liv. Det gjør også at ansatte på de få sykehusene som fortsatt er i en slags drift, har vanskeligheter for å komme seg på jobb. Det er ingen trygge steder igjen nå, verken for sivilbefolkningen eller for nødhjelpsarbeidere og helsepersonell, sier han.

Mulig å være nøytral

Hamas har kontrollen på Gaza, og det kan derfor være vanskelig å gi nødhjelp uten å forholde seg til dem. Mjærum mener likevel at det er mulig å være nøytral.

– I enhver krig så må man forholde seg til de aktørene som de facto har makten på bakken. Det bør likevel være mulig å arbeide som en nøytral, uavhengig nødhjelpsaktør.

Han forteller at dette avhenger av at alle parter i konflikten respekterer humanitærretten og den nøytraliteten og uavhengigheten som humanitære organisasjoner har krav på.

– Det betyr også at de krigførende aktørene på bakken må respektere nødhjelpsaktørene og ikke gå inn å ta over arbeidet.

Mjærum forteller også at dette i praksis er krevende.

– Det vi dessverre registrerer er at ingen helse- eller nødhjelpsarbeidere som skal være beskyttet i henhold til Genèvekonvensjonene og krigens regler, nå kan være trygge på at de har den beskyttelsen i Gaza.

Kristine Fidje Olsen

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter