Vil ha handlingsplan fra regjeringen

Stortingets kommunalkomité drøfter nå et forslag fra Venstre:

Rull ut tiltak, lag en handlingsplan for å bekjempe transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge.

Konkret betyr transnasjonal undertrykkelse at det autoritære regimet i Eritrea øver omfattende undertrykkelse og kontroll av eritreere som bor i Norge – og de som utøver dette er selv eritreere, som også er bosatte i Norge.

Eller som Landinfo, utlendingsforvaltningens fagorgan, sier det: «kontrollen, oversikten og innflytelsen over eritreere i eksil fra eritreiske myndigheter er massiv og når inn til eritreere i alle verdenshjørner.»

Det bor rundt 30.000 eritreere i Norge, de aller fleste har kommet som flyktninger, over noen tiår. I praksis er diasporaen delt i to: De som støtter det hjemlige regimet, og de som er i opposisjon.

Tar stor risiko for å tie i hjel politiske motstandere

PST sier det, uten å nevne landet Eritrea, i den ferske trusselvurderingen som kom mandag: I inneværende år forventer PST at flyktninger, dissidenter og regimekritikere i Norge vil utsettes for kartlegging og trusler:

• «Personer bosatt i Norge og deres nære i opprinnelseslandet vil bli trakassert og truet – både fysisk og digitalt.»
• «Enkelte kan også bli rekruttert, gjennom press eller kultivering, til å utlevere informasjon om diasporamiljøer og opposisjonsaktivitet i Norge.»
• «Autoritære stater utøver transnasjonal undertrykkelse i form av press, trusler og i noen tilfeller dødelig vold for å stilne kritikk mot sine regimer.»

Regjeringer har ikke tatt det alvorlig

To kartleggingsrapporter, bestilt av to regjeringer, sier det, og nevner Eritrea spesielt:

Landet driver økonomisk, ideologisk, eller religiøst press og kontroll mot diasporagrupper, utført av opprinnelseslandets myndigheter eller personer som opptrer på deres vegne.

Den siste rapporten fra Proba samfunnsanalyse, sier også at «forebygging og bekjempelse av transnasjonal undertrykking er – slik vi oppfatter det – ikke høyt prioritert».

Jens Plathe er prosjektleder for rapportene Proba har laget for to departement, for Kunnskap- og integrering i 2020 og for Arbeid- og inkludering i 2023.

– Det kan synes som om norske myndigheters reaksjon og respons på transnasjonal undertrykking per i dag bærer noe preg av at man ikke har fortolket problemet på en måte som i tilstrekkelig grad reflekterer hvor alvorlig problemet er, sa han til Vårt Land da siste rapport ble lagt fram.

Derfor fremmet Venstre i november et forslag om en egen handlingsplan.

Bruker foreninger og kirker

Det er særlig på tre områder Eritreas fangarmer i Norge når eritreere som er i opposisjon til regimet i hjemlandet:

• Innkreving av diasporaskatten på to prosent, den kreves inn fra alle eritreere bosatt i utlandet. Eritrea har ingen skatteavtale med Norge, dermed er ikke innkrevingen lovlig. De som ikke betaler skatten opplever at det legges press på familiemedlemmer i Eritrea, de kan miste retten til offentlige tjenester.
• Eritreiske foreninger. «Det eritreiske regimet står bak festivaler i utlandet for å kontrollere diasporaen og kreve inn penger», skriver Venstre i forslaget.
• Kirker. Eritreiske menigheter i Norge blir brukt for å presse og kontrollere regimekritikere: «mange av de norsk-eritreiske trossamfunnene oppfattes å være regimevennlige og politiserte, i den forstand at de underkaster seg den regjeringsoppnevnte patriarken, og at opposisjonelle medlemmer og menighetsmedlemmer som unnlater å betale toprosentskatten blir frosset ut», skriver Proba i 2020-rapporten.

Venstre: Norge kan ikke akseptere forfølgelse

Venstre mener det er svært problematisk at mennesker som utvandrer fra et land med et autoritært regime, fortsetter å være utsatt for undertrykking også etter at de har emigrert.

«Eritreere som utsettes for transnasjonal undertrykkelse blir frarøvet muligheten for å leve et fritt liv i Norge, med fulle politiske og sosiale rettigheter. Det norske storsamfunnet kan ikke akseptere at eksileritreere kan trakasseres, forfølges og bli avkrevd skatt fra regimet de flyktet fra», skriver de fem stortingsrepresentantene som frontes av leder Guri Melby og nestleder Sveinung Rotevatn.

Som kunnskaps- og integreringsminister mottok Melby den første Proba-rapporten i 2020.