Nyheter

Var høyesterettsdommer i Fosen-saken: – Det som har foregått er ulovlig

FOSEN-DOMMEN: Jens Edvin A. Skoghøy var en av 11 dommere da Høyesterett i storkammer behandlet Fosen-saken. Han mener det er svært spesielt at regjeringen og statseide selskaper har latt turbinene gå på ugyldige vedtak og fortsatt ikke har fulgt opp dommen.

– Det er helt ekstraordinært at staten ikke innretter seg etter en dom, sier Jens Edvin A. Skoghøy.

Skoghøy var høyesterettsdommer fram til juli i fjor. Han inngikk en avtale med Høyesterett og fikk i statsråd innvilget avskjed i nåde. Skoghøy er også professor i rettsvitenskap, og nå advokat i firmaet Kvale.

Regjeringen er på kollisjonskurs med rettsstaten, var et av budskapene fra samiske aksjonister, som protesterte mot at det går så lang tid uten at noe gjøres med det Høyesterett har sagt et brudd på menneskerettighetene, som Norge har forpliktet seg til.

Skoghøy understreker at det er flere enn aksjonistene som har påpekt dette. Dommerforeningen skrev i november brev til statsministeren og stortingspresidenten.

– Det er helt eksepsjonelt at Dommerforeningen gjør det. Jeg har ikke hørt om noe tilsvarende, sier Skoghøy.

---

Fra Dommerforeningens brev

  • «Den norske Dommerforeningen minner om at Høyesteretts dom er endelig straks den er avsagt. Det betyr at dommen må respekteres også i en midlertidig fase, frem til eventuelle nye vedtak som erstatter de ugyldige vedtakene, er truffet. Dette er særlig viktig når domstolene konstaterer menneskerettighetsbrudd»
  • «Den norske dommerforening er bekymret for at tilliten til rettsstaten kan svekkes, når representanter for de andre statsmaktene uttrykker at en aktivitet kan fortsette inntil videre, til tross for at aktiviteten drives i henhold til tillatelser Høyesterett har fastslått at er ugyldige».

---

Ulovlig virksomhet

Den tidligere høyesterettsdommeren beskriver det hele som spesielt.

– Høyesterett avsa dom i oktober 2021. Siden da har de ikke hatt noe grunnlag for å drive vindkraftverkene. Med dommen ble det rettskraftig avgjort at konsesjonen og ekspropriasjonstillatelsen var ugyldig. Vindkraftverkene har drevet på en ugyldig konsesjon, og det er ulovlig virksomhet det som har foregått.

– Noen har lest dommen som at må turbinene ned. Ville det vært en grei oppfølging av dommen at staten og utbyggerne sier at vi tar ned anlegget og tilbakefører området til natur?

– Ja, det ville vært den optimale oppfølgingen av dommen, sier Skoghøy.

Men han påpeker at hvis staten og vindkraftselskapene tok sikte på å reparere vedtaket, kan det være mye forlangt å kreve umiddelbar riving. Myndighetene måtte ha anledning til å se på om bruddet kunne løses gjennom erstatningsareal og en avtale.

– Men da måtte man i det minste stoppe turbinene og produksjonen mens dette pågikk.

Jens A. Skoghøy. Advokat og tidligere høyesterettsdommer og professor i rettsvitenskap.

Mener justitiarius var uheldig med formuleringene

Skoghøy understreker at Høyesteretts dom ga den endelige avklaringen.

– Da burde det umiddelbart vært iverksatt tiltak. I det minste måtte man skru av turbinene mens man jobber videre med saken.

I januar 2022 skrev Adresseavisen at høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie kom med «en sjelden uttalelse» om Fosen-dommen i et pressemøte.

– Det står ikke noe uttrykkelig om hva som skal skje med vindmøllene. Det var utenfor tema, sa hun ifølge Adresseavisen.

Øie sa at det ikke er en ukjent situasjon at parter har ulike syn på hvordan en dom fra Høyesterett skal forstås, ifølge avisen.

– Jeg tror hun var litt uheldig med formuleringene der. For Høyesterett hadde jo avgjort at konsesjon og tillatelse til ekspropriasjon var ugyldig. Da sier det seg selv at da kan man ikke drive videre på grunnlag av den konsesjonen og de tillatelsene, sier Skoghøy.

Høyesterett opplyser til Vårt Land at Øie ikke har noen kommentar til dette.

Skoghøy mener at det er villedende når det av flere blir sagt at Høyesterett ikke har sagt hva som skal være løsningen.

– Det Høyesterett skal prøve, er om vedtaket er gyldig. Når det ikke er det, er det ulovlig virksomhet. Man har ikke adgang til å drive virksomhet på annen manns eiendom ulovlig. Da er det en naturlig konsekvens at virksomheten må opphøre, Skoghøy.

Fosen-aktivistene Elle Márgget Nystad, Elle Rávdná Näkkäläjärvi, Mihkkal Hætta, Petra Laiti, Ella Marie Hætta Isaksen, Ingrid Maria Jåma og Nella-Stina Wilks Fjällgren møtte kong Harald og kronprins Haakon i audiens på Slottet i oktober. Foto: Det kongelige hoff,Simen Løvberg Sund / NTB

Tvangsfullbyrdelse ikke mulig mot staten

Saken Høyesterett fikk på bordet, var et såkalt ekspropriasjonsskjønn. Når noen vil overta et område og får lov til å ta det med tvang, må det fastsettes en erstatning. Det gjøres i skjønnssaken.

Da skjønnssak ble reist av Fosen Vind i 2014, innvendte Sør-Fosen sijte at erstatningsutmåling ikke kunne skje, fordi vedtakene som lå til grunn var i strid med deres rett til kulturutøvelse og dermed ugyldige. En begjæring om å få dette overprøvd først, gikk helt til Høyesterett, som ikke ville behandle den på det stadiet. I 2016 startet utbyggingen. Vindkraftverkene ble satt i drift fra 2019 og 2020.

I 2021 kom anken over skjønnet Lagmannsretten hadde gjort til Høyesterett, og domstolen måtte da ta stilling til om vedtakene om konsesjon og ekspropriasjon var gyldige.

Skulle reinbeitedistriktene ha fått en rettsavgjørelse på at turbinene måtte rives, måtte de ha gått til et nytt søksmål og krevd tvangsfullbyrdelse.

– Det er jo uvanlig at man skal være nødt til det i en sak mot staten. At en privat part ikke retter seg etter en dom kan skje, og at man da må iverksette tvangsfullbyrdelse. Men at man skal gjøre det overfor statseide selskaper, sier Skoghøy og lar ordene henge i lufta, før han fortsetter:

– Overfor staten er det heller ikke mulig å gjennomføre tvangsfullbyrdelse.

Fredag vil finanskomiteen på Stortinget offentleggjere innstillinga om grunnrenteskatt på landbasert havvind. Foto: Heiko Junge / NTB / NPK

Mener departementet feilvurderte

– Er situasjonen i Norge at det lønner seg for utbyggere å handle først og be om tilgivelse etterpå?

– Denne saken illustrerer vel at man bør være mer forsiktig med å gi tillatelse til forhåndstiltredelse, sier Skoghøy.

Hovedregel er at arealer som blir ekspropriert, ikke kan tas i bruk før erstatningen er utmålt og avgjørelsen rettskraftig.

På Fosen startet utbyggingen i 2016, før uenigheten med reinbeitedistriktene var ferdig behandlet i rettssystemet. Olje- og energidepartementet ga såkalt forhåndstiltredelse, en tillatelse til å ta i bruk arealene og starte bygging før erstatningen er fastsatt.

Skoghøy viser til at i forarbeidene til loven om ekspropriasjon blir det sagt at hvis det er strid om ekspropriasjon og konsesjon er gyldige vedtak, som i Fosen-saken, skal man være forsiktig med å gi forhåndstiltredelse.

– Her undervurderte nok departementet det saklige innholdet i samenes protest. Det virker som departementet følte seg sikker på at dette ikke krenka SP artikkel 27, sier Skoghøy.

Oslo 20230303. 
F.v. olje- og energiminister Terje Aasland sammen med reineierne John Kristian Jåma, Tom Mathias Jåma, Maja Kristine Jåma, Sara Emilie Jåma og Leif Arne Jåma under frokost  på Statsministers kontor fredag morgen.
Foto: Alf Simensen / NTB / POOL

Retten til å leve sin kultur

«SP artikkel 27» er FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, og er tatt inn som norsk lov gjennom menneskerettsloven. Artikkelen slår fast at en etnisk, religiøs og språklig minoritet har rett til å utøve sin kultur, religion og språk.

Skoghøy påpeker at det hører med til historien at utbyggerne hadde alternativer for plassering, men valgte å bygge i reinbeitene.

– Høyesterett sier at disse tillatelsene fører til vesentlig negativ innvirkning på samenes mulighet til å utøve sin kultur og drive reindrift. Høyesterett fant ikke på dette av eget tiltak. Man bygde på uttalelser fra FNs menneskerettighetskomité. Når Høyesterett likevel finner at det er brudd, er det en sjelden ting, sier Skoghøy.

Fortsatt ulovlig på Nord-Fosen

I desember ble det kjent at Sør-Fosen sijte og Fosen Vind DA har inngått en såkalt minnelig avtale.

– Jeg går ut fra at det er grundig vurdert av reindriftssamene og at når de har gått med på det, er det en akseptabel løsning, sier Skoghøy.

Sør-Fosen sijte godtar at vindkraftanlegget på Storheia kan drives ut konsesjonstida på 25 år, mot at de har et veto som gjør at de kan nekte at det blir søkt om ny konsesjon. Reinbeitedistriktet får andre arealer som skal fungere som beite, og en økonomisk kompensasjon. Overfor Energiwatch bekrefter Tom Kristian Larsen i Fosen Vind at det er snakk om sju millioner kroner i året gjennom i hele konsesjonsperioden. Fosen Vind har tidligere opplyst at deres inntekt fra vindkraftverket på Storheia er på 300-400 millioner kroner i året.

For Nord-Fosens del er det fortsatt ikke funnet noen løsning.

– Blir nok ikke vanlig prosedyre

Gro Nystuen er assisterende direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), som skal passe på at Norge etterlever menneskerettighetene. NIM skriver i en artikkel på sin nettside at «praksis fra FNs menneskerettighetskomité viser at avtaler om for eksempel kompensasjon eller erstatningsområder nettopp kan reparere menneskerettighetsbrudd. Slike avtaler er også vanlige i andre land hvor urfolk er blitt utsatt for naturinngrep».

Gro Nystuen, assisterende direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

– Betyr det at vi må regne med at kompensasjon og erstatningsområder blir en mer vanlig løsning i slike saker, eller er dette en nødløsning når alt har gått galt?

– Det vil nok ikke bli noen vanlig prosedyre dette her, det er fordi det jo er helt eksepsjonelt at norsk Høyesterett kommer med en så klar uttalelse om et menneskerettighetsbrudd. Det er det som er bakgrunnen for at man nå får en veldig spesiell løsning her. Jeg tror ikke dette er en slags ny utvikling, sier Nystuen.

Hun understreker at løsningen på Sør-Fosen er «en eksepsjonell løsning på en helt eksepsjonell sak».

– Det er første gang i norsk rettshistorie at samer har fått medhold i Høyesterett at deres menneskerettigheter er krenket, sier Nystuen.

---

Jens Edvin A. Skoghøy

  • Høyesterettsdommer i to perioder: 1998-2017 og 2020-2023. Var i siste periode fast stedfortreder for høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie.
  • I april 2023 inngikk Skoghøy en avtale med Høyesterett og fikk i statsråd innvilget avskjed i nåde som høyesterettsdommer fra 1. juli 2023.
  • I 2022 ba høyesterettsjustitiarius Tilsynsutvalget for dommere om å vurdere Skoghøy av to grunner. Den ene handlet om en varslingssak fra tiden ved Universitetet i Tromsø, der Skoghøy ble ilagt en tilrettevisning etter at han til trådte som dommer i Høyesterett. Den andre grunnen handlet om Skoghøys uttalelser offentlig om at han hadde blitt forgiftet, noe som ble en sak i flere medier.

Kilder: Wikipedia og Advokatbladet

---

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter