De siste tiårene har flere misjonærbarn fortalt sine historier, og det har kommet frem fortellinger om både omsorgssvikt og overgrep fra årene de har hatt på internatskoler i utlandet.
Nylig fortalte Vårt Land om den nyopprettede støttegruppa Sendt bort. Målet deres er å bidra til at alle misjonærbarn som er tilknyttet Misjonssambandet skal bli hørt, tatt på alvor, og få en verdig og rettferdig oppreisning.
– Jeg blir selvfølgelig berørt av historier om barn med misjonærforeldre som har hatt en svært vanskelig oppvekst på internatskoler, svarte Toppe på spørsmål fra Abid Raja (V) i Stortingets spørretime.
Hun kom samtidig med en blank nyhet fra talerstolen.
– Jeg er kjent med at kunnskapsministeren har satt i gang undersøkelser av utbetaling av statstilskudd, sa Toppe, med henvisning til internatskolene som misjonsbarna gikk på.
– Rystende historier
Raja har tidligere stilt skriftlige spørsmål til både Barne- og familieministeren og kunnskapsministeren om misjonærbarnas sak. I et intervju med Vårt Land lovet han at han ikke skulle la saken ligge.
– Medlemmer av støttegruppa Sendt bort har delt rystende historier fra sin barndom på ulike internatskoler i Afrika, som ble drevet av Misjonssambandet, sa Raja.
Han minnet også om en rapport fra IRIS i 2009 som viser at 14 prosent av barna ble utsatt for seksuelle krenkelser, en tredjedel ble mobbet, og at flere sliter i dag med traumer.
– Hva tenker statsråden om det som har kommet frem, og vil statsråden undersøke, kartlegge og eventuelt granske statens ansvar? spurte Raja.
Oppdraget vil få høy prioritet, men det vil kunne være krevende og ta noe tid
— Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp)
– Høy prioritet
I sitt svar til Raja slo Barne- og familieminister fast at barna ikke fikk den omsorgen og beskyttelsen de trengte og hadde krav på, samtidig som hun pekte på at det er er misjonsorganisasjonene som har hatt ansvar for systemet for misjonærene og deres barn.
Det er også organisasjonene som hadde ansvar for internatordningen som førte til at barn og foreldre i lange perioder måtte leve adskilt, og at omsorgssvikt og overgrep kunne skje, sa Toppe.
Regjeringen vil likevel gå i gang med en kartlegging for å få klarhet i statstilskuddene som kan ha gått til disse skolene. Det er Utdanningsdirektoratet som har fått oppdraget om å gjøre kartleggingen.
– Oppdraget vil få høy prioritet, men det vil kunne være krevende og ta noe tid, for de må langt tilbake i tid og søke både i gamle arkiv og i fjernarkiv, sa Toppe.
Det er også mulig at statsforvalteren og andre må kobles på, ifølge statsråden.
– Dette er en viktig kartlegging, som jeg mener er veldig nødvendig. Jeg er glad for at den nå blir satt i gang, sa Toppe.
Oppløftet
Jarle Naustvik, en av initiativtakerne til støttegruppa Sendt bort, var til stede under spørretimen.
– Hvilken betydning har det Toppe varsler?
– At man ikke setter noen strek her, men at man åpner opp for å se nærmere på saken. Det ligger jo ingen ferdig konklusjon, men min opplevelse er at dette er svært positivt – og at det gir grunnlag for mer innsikt. Tiden vil vise hva som kommer ut av dette.
– Men dette er veldig positivt for den saken vi kjemper for, sier Naustvik til Vårt Land.
Dette er veldig positivt for den saken vi kjemper for
— Jarle Naustvik, initativtaker til støttegruppa Sendt bort
– Vet ikke nok
Overfor Vårt Land gir Toppe en tydelig melding:
– Dette er en viktig sak å vurdere: Om hva eventuelt staten kunne ha gjort. Det gjelder spesielt statstilskuddene til skolene og tilsyn med dette. Men i dag vet vi ikke nok, sier Toppe.
– Sier du nå at dette skal dere til bunns i?
– Jeg sier i alle fall at vi nå ser på skoletilskuddene og skal kartlegge. Det er der vi må starte.
– Hvem er det videre aktuelt å jobbe sammen med om saken innad i regjeringen?
– Nå er det jo samarbeid allerede mellom oss og Kunnskapsdepartementet. Jeg kan ikke forskottere hva som vil skje, men etter en kartlegging må vi ta stilling til det som kommer. Kartleggingen blir viktig.
– Kan plassere ansvaret
– Dette er terningkast seks, sa Raja etter Toppes svar.
Overfor Vårt Land er Venstre-representanten oppløftet over at Toppe nå peker en videre gang med saken – også innad i regjering.
– Jeg forstår at regjeringens representant kan ha vansker med å imøtekomme forespørsler. Det må vi ha forståelse for. Men her synes jeg Toppe imøtekommer problemstillingene: De skal kartlegge – selv om det kan ta tid. Og det betyr jo at staten ikke avviser ikke avviser å ta jobben, samt vurderer at staten kan ha et ansvar her.
Han er også glad for at Toppe vil ta opp saken med sine statsrådskolleger.
– Om det i neste omgang resulterer i at staten erkjenner et ansvar, gir noen erstatning eller en unnskyldning – det er et neste spor.
Raja minner om noe som ofte skjer i slike saker: At de går i lås.
– Det opplever jeg ikke her. Og stortinget kan bidra til å gjenopprette en del av traumene og plassere ansvaret.