Reagerer på at Redd Barna ber om penger til Gaza, men sliter med å komme til

Krigen i Gaza har fått norske givere til å åpne lommebøkene. I en kartlegging Panorama Nyheter gjorde i januar kom det fram at nordmenn i snitt har gitt én million kroner om dagen til nødhjelp i Gaza.

I samme sak uttalte Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna, at situasjonen i Gaza gjør det vanskelig å få nødhjelpen fram til dem som trenger den. Redd Barna er den organisasjonen som har mottatt størst summer.

– Vi forsøker å øke hjelpeinnsatsen, men forutsetningene for å gi tilstrekkelig humanitær hjelp til barn i Gaza er ikke til stede, og situasjonen blir stadig verre. I områdene nord for Rafah-distriktet har leveransene av nødhjelp i stor grad stoppet opp, og det er rett og slett helt umulig å nå barn i hele Gaza i det omfanget som er nødvendig, sa Lange til Panorama.

På nettsidene til Redd Barna blir du møtt med en invitasjon til å støtte organisasjonens arbeid og teksten «Hjelp barna i Gaza. Gi livreddende nødhjelp til barn rammet av krig og konflikt.»

– Villeder

Dette reagerer Fremskrittspartiets utenrikspolitiske talsperson Christian Tybring-Gjedde på.

– Hvis bistandsorganisasjoner samler inn penger til Gaza uten at de evner å distribuere hjelpen der, villeder de. Da hjelper det ikke å hevde at man skal hjelpe på et senere tidspunkt, for det er nå krisen pågår, og det er nå folk vil hjelpe, sier han i en uttalelse til Vårt Land.

Vi kan godt snakke om de 94.000 barna som har fått støtte. Hvis etterlatt inntrykk blir at vi ikke får til noe, er det feil. De pengene som blir gitt til Gaza, går til Gaza.

—  Nora Ingdal

Nora Ingdal, utlandssjef i Redd Barna, svarer på kritikken med å forklare hva som skjer når organisasjonen mottar støtte til nødhjelp i Gaza.

– Når du gir ei krone til Redd Barna, omsetter vi den i arbeid. Hvis en person gir øremerket til Gaza-responsen, overfører vi til det humanitære nødhjelpsteamet der.

– Forstår du Tybring-Gjeddes kritikk?

– Overhodet ikke. Han burde rette bekymringene sine mot de israelske styresmaktene. Intensiteten i krigføringen, og israelske myndigheters hindring av bistand som krigsmetode, fører til at svært lite mat, vann og medisiner når fram til en beleiret befolkning. Det gjør det umulig for oss å nå barn i hele Gaza i det omfanget som er nødvendig. Leveringen av nødhjelp blir fortsatt forhindret over hele Gaza-stripen, særlig i de nordlige områdene.

Hun trekker fram at selv om det er vanskelig å drive humanitært arbeid, betyr det ikke at Redd Barna ikke får gjort noe.

– Fra 7. oktober til 17. januar har vi hjulpet 182.500 mennesker, blant dem er 94.000 barn, i Gaza og på Vestbredden. For disse barna kan dette være forskjell på liv og død. Men når vi vet at det til sammen er en million barn, og at behovet er så enormt, skulle vi så gjerne ha gjort mer.

– Viktig å fortelle om vanskeligheter

Christian Tybring-Gjedde sier videre at han tror det kan skade givergleden til norske givere å be om penger samtidig som det er vanskelig å nå fram med nødhjelpen.

Også dette er Nora Ingdal sterkt uenig i.

– Tybring-Gjedde burde være glad for at vi er såpass ærlige om utfordringene våre. Det er viktig å fortelle om de konkrete vanskelighetene, sier hun og fortsetter:

– Vi kan godt snakke om de 94.000 barna som har fått støtte. Hvis etterlatt inntrykk blir at vi ikke får til noe, er det feil. De pengene som blir gitt til Gaza, går til Gaza.

Har drevet siden 50-tallet

Redd Barna har drevet med humanitært arbeid i Gaza siden 50-tallet. Historisk har hovedvekten vært på skole, barnevern og barns rettigheter, forklarer Ingdal. I nyere tid, fram mot 7. oktober i fjor, har det handlet mye om barns psykiske helse.

Etter Hamas’ angrep på Israel, og etter at Israel begynte sin krigføring mot Gaza, beskriver Ingdal det som at konflikten gikk over i et helt annet gir. I tillegg til å kreve at Hamas skulle frigi israelske gisler, forteller hun at Redd Barna var tidlig ute med å kreve våpenhvile.

– Vi så også tidlig at siden halvparten av befolkningen i Gaza er barn, ville krigføring i et så utsatt område være katastrofalt, forklarer utlandssjefen.