Biskop Øygard refser regjeringen: – Fosen-saken er en stein i skoen for forsoningsprosessen

– Jeg må innrømme at det bekymrer meg veldig. Så lenge staten begår et menneskerettighetsbrudd overfor en av gruppene som omfattes av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, blir man med god grunn usikker: Er egentlig staten villig til å komme i møte i det hele tatt? sier Olav Øygard, biskop i Nord-Hålogaland.

Han uttrykte i fjor under Fosen-aksjonene i februar-mars at han var bekymret for at staten bidrar til å øke motsetningene mellom samer og andre deler av samfunnet.

I desember ble det inngått en såkalt minnelig avtale med reinbeitedistriktet Sør-Fosen sijte. For Nord-Fosen siidas del er det ingen løsning på plass, og biskopen understreker at menneskerettighetsbruddet pågår fortsatt.

– Det var uakseptabelt for ett år siden, og blir enda verre for hver dag som går. Fosen-saken er en stein i skoen for forsoningsprosessen nå. Så lenge vi ikke får avslutta den saken, er den det. Det har jeg sagt til politikere i riktige politiske partier også.

Tanken om at tungindustri var framskritt preget kanskje partiet for lenge

—  Odvar Nordli, tidligere statsminister (Ap) til Vårt Land i 1990

Statsministeren taus om sannhet og forsoning i nyttårstalen

Øygard har merket seg at mens Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport ble nevnt i nyttårstalene til både kong Harald og Sametingspresidenten, nevnte ikke statsministeren den med ett ord.

– Det tror jeg dessverre ikke var helt tilfeldig. Fordi man er i en posisjon som gjør at man vet ikke hva man skal si akkurat nå. Da sier man ingenting. Her er forbedringspotensialet veldig stort, sier biskopen.

Kong Harald snakket i sin nyttårstale om at han har stor tro på å lytte, at det gir håp om et fellesskap med plass til alle, og at det kan skje noe litt magisk når vi faktisk lytter til hverandre. Han understreket at å lytte henger sammen med å snakke sant om det som har skjedd, og erkjenne hverandres virkelighet.

«Det var også en forutsetning for Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, som ble lagt frem i sommer. Der ble rystende historier fortalt om uretten som er begått mot samer, kvener og skogfinner gjennom den brutale fornorskningspolitikken – som pågikk fra rundt 1850 til langt opp mot vår tid. Mennesker ble fratatt språket sitt, kulturen sin, selvtilliten og identiteten sin», sa kong Harald.

Han sa at dette for noen gikk på livet løs.

«Og alt dette ble gjort i nasjonsbyggingens tegn – i et Norge som den gang selv trengte å bygge selvtillit som nasjon etter 400 år med dansk styre. Fornorskningen ble et tap for oss alle. Et tap av en kulturell rikdom som hørte – ja hører hjemme – i vårt eget land. Å se med åpne øyne på hva som faktisk har skjedd er avgjørende for forsoningsarbeidet som nå må følge», sa kong Harald.

«Gro angrer på Alta-utbyggingen»

Olav Øygard var ung prest og bodde i Alta da oppdemming av Alta-elva for å bygge vannkraftverk var en stor sak for litt over 40 år siden. Planene om å demme opp elva innebar at den samiske bygda Masi ville bli lagt under vann. Naturvernere protesterte og samiske aksjonister sultestreiket utenfor Stortinget. Planene ble justert litt ned, men utbyggingen av et område og en elv som hadde stor verdi for det samiske miljøet, ble realisert.

Øygard ser mye slektskap med dagens situasjon mellom samer og storsamfunnet.

– Storsamfunnets behov for ren energi var argumentet den gangen som det er det i dag. Det er jo en skjebnens ironi at vi har gått rundt og er tilbake til der vi var for noen og 40 år siden, sier Øygard.

Lørdag 25. august 1990 sa Gro Harlem Brundland i et større intervju med Vårt Land at hun var enig i at Alta-utbyggingen hadde vært unødig.

Frank Rossavik var Vårt Lands journalist og intervjuet var det siste i en serie intervjuer med tidligere statsministre, deriblant Kåre Willoch (H) og Odvar Nordli (Ap).

Nordli ble i intervjuet 11.08.1990 spurt hvorfor Ap var så sene med oppdage miljøpolitikken for alvor, og svarte:

– Jeg var i sin tid med på å gå til valg på plakater med rykende fabrikkpiper, og med påskriften: Framskrittet skal fortsette. Og de pipene oste så det var ei gru. Tanken om at tungindustri var framskritt preget kanskje partiet for lenge. Vi burde mye tidligere ha stoppet opp og stilt spørsmålet: Hva så? Vi så ikke de negative konsekvensene tidlig nok. Vi burde nok ha skjønt mer av ungdomsopprøret på sekstitallet, sa Nordli.

Rossavik spurte videre:

– Betyr det at du angrer på Alta-utbyggingen?

– Hvilken nytte skulle det ha isåfall? Alta-utbyggingen var riktig i forhold til det som lå på bordet den gangen.

– Var vedtaket korrekt?

– Vi kan i alle fall stille spørsmålstegn ved om prognosene vi fikk på bordet dengang var riktige. Men på den annen side: Tross de vonde sårene vannkraftutbyggingen kan sette, er det den mest miljøvennlige form for energi vi har. Vannkraft blir sannsynligvis ennå mer aktuelt i årene fremover.

– Hva gikk galt med velferdsstaten?

– Ideen er det ikke noe galt med. Men igjen: Vi stoppet ikke opp tidsnok og spurte: Hva så? Er det materielle samfunnet det endelige mål? Er livsopphold det samme som livsinnhold? Det er viktig nå å justere den materielle velferdsstaten slik at den ikke blir for omfattende og ikke kommer i motstrid til andre mål vi har – for eksempel miljøpolitikken.

Gro Harlem Brundtland sa i intervjuet at hun «slet for å skape endring i miljøpolitikken» og fikk spørsmålet:

– Nordli antydet i Vårt Land også at Alta-utbyggingen var unødig. Hva mener du om det?

– Han har jo rett.

NRK radio fulgte opp med et intervju samme dag, gjengitt i NRKs TV-program Alta-saken - et spill i makt og avmakt laget av Alf Johansen og Jan Horne.

– Hvis man ser tilbake på 70- og 80-tallet, så var altså forventningene og troen på at det var nødvendig med en veldig sterk kraftutbygging, ikke fullt ut berettiget, sa Harlem Brundtland til NRK.

Stiller spørsmål ved regjeringens energi-tro

Øygard mener dagens Ap-Sp-regjering ikke snakker nok om at vi må gjøre noe med forbruket, inkludert energiforbruket.

– Vi må kunne stille spørsmål ved den troa på at bruk av energi skal løse alle problemer, sier han.

Biskopen understreker at fattige land vil ha behov for mer energi, og da må Norge som er på energitoppen bruke atskillig mindre.

– Forbruket vårt må ned, både industrielt og personlig forbruk, men også måten å drive samfunnet på.

– Kampen om arealer er tema i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Der blir det formidlet en opplevelse fra blant annet reineiere at man har en del rettigheter på papiret, men at det oftest ender med tap i siste sving likevel.

– Det er det generelle bildet, at rettighetene blir papirmessige og ikke mer enn det, sier Øygard.

– Opplever du i ditt bispedømme at Fosen-saken er et hinder for at prosessen mot en forsoning kan bli bra?

– Jeg må nok dessverre si at jeg opplever hos ganske mange samer at det er vanskelig å ha tillit til norske myndigheter, sier Øygard.

Han understreker at ikke alle samer mener det samme, verken om Fosen, vindkraft eller andre spørsmål.

– Det skulle bare mangle. Og så tenker jeg at for å komme oss videre nå, må vi gjøre det vi kan for å dempe motsetningene. Da er første steg å få avslutta Fosen-saken, og så kan vi begynne å jobbe med å dempe motsetningene. Vi ser tydelig motsetninger internt blant minoritetene, ikke bare samene, men også de andre, og også motsetninger mellom minoriteter og overfor storsamfunnet.

– Som en følge av fornorskinga?

– Når folk blir marginalisert og pressa, er det også økt risiko for at motsetninger øker. Vi kan ikke frikoble det fra fornorskinga, så det tror jeg absolutt.

Markerer samefolkets dag i Bergen

Øygard understreker at forsoningsprosessen gjelder mye mer, blant annet å gi språkene og kulturen en annen aksept.

På samefolkets dag tirsdag er Øygard i år i Bergen, som ledd i en rundreise til flere studiesteder som utdanner til kirkelig tjeneste. Han deltar på festgudstjeneste i Bergen domkirke.

– Jeg tror mange prøver å bruke dagen til å markere gleden over et stolt folk som har stor styrke. For meg er det viktig. Vi kan snakke mye om det som har gått galt, men det er også viktig å si at dette er flotte mennesker og folkegrupper med verdifulle kulturer som vi skal være med og glede oss over. Og det er noe av det som skjer på disse kirkelige markeringene på samefolkets dag.