Nyheter

Derfor er det kaldt mellom Venstre og KrF

SAMARBEID: KrFs kjør om abort og egne verdisaker har satt varig støkk i Venstre. Sentrale aktører mener samlivsbruddet med Bollestad-partiet kom for fem år siden.

KrFU-leder Hadle Bjuland sendte forrige uke varsel om å slå opp med den gamle regjeringspartneren Venstre: Han vil heller søke mot Høyre og Frp for å finne regjeringspartnere til moderpartiet i 2025.

Utspillet møtes med likegyldighet og skuldertrekk i Venstre. For toneangivende krefter i partiet har slått opp for lenge siden.

Vårt Land har samtalt med et bredt knippe aktører i Venstre. De deler analyser, men ønsker ikke å snakke frem strid i offentlighet akkurat nå.

Mange av dem trekker frem vendepunktet: KrF kjempet for «egne» verdisaker i Solberg-regjeringen på en måte som ga Venstre en omdømmeknekk hos sine egne velgere.

Foran en ny regjeringsdebatt sier Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn dette:

– Nå forholder vi oss til KrF som vi forholder oss til andre politiske partier. Noen ting har vi felles – og i noen saker er vi ganske uenige.

Vil ikke smusses når profilen pusses

Dagens generasjon av Venstre-aktører er på vakt mot koblinger som kan smusse til Venstres arbeid for å vokse som et «borgerlig», «moderne» og «liberalt» parti.

Flere Vårt Land har snakket med legger vekt på at Venstres eget potensial for vekst ligger i helt motsatte grupper enn dem KrF synes å ville appellere til fremover. Den oppfatningen skal også råde i Venstres ledelse.

Bergen 20230829. 
F.v. Olaug Bollestad (Krf) og Guri Melby (V) klare for partilederdebatt i TV 2 sine lokaler i Media City Bergen.
Foto: Tuva Åserud / NTB / POOL

Sjakktrekk i hovedstaden peker vei

Venstres ferd mot byrådsmakt i Oslo trekkes frem som betegnende for dagens forhold til KrF. I alle fall i sentrale strøk der Venstre står sterkt.

  • KrF ble ikke engang nevnt i Oslo Venstres uttalelse om samarbeid fra årsmøtet vinteren 2023. Det var bevisst.
  • Man ville samarbeide med Høyre – og invitere Miljøpartiet De Grønne inn.
  • I debatten rundt uttalelsen skal enkelte røster ha advart mot at KrF skulle bremse hjertesaken rusreform.

KrFs store Oslo-utspill i lokalvalgkampen var nettopp å hindre lokal reform. Etter at borgerlig side vant valget, ble KrF og Frp først satt på gangen av byrådsduoen Høyre og Venstre.

Til slutt endte det med en samarbeidsavtale for KrF og Frps del. At KrF ble holdt utenfor byrådet i Oslo, skapte sterk irritasjon sentralt i KrF.

Nå forholder vi oss til KrF som vi forholder oss til andre politiske partier.

—  Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn

«Han er mannen i mitt liv»

For et halvt tiår siden, var forholdet ganske annerledes:

– Han er mannen i mitt liv, sa daværende Venstre-leder Trine Skei Grande om «makkeren», KrF-leder Knut Arild Hareide.

For med røtter i gammelt sentrumssamarbeid forente KrF og Venstre ofte krefter mot politiske utspill fra Høyre/Frp-regjeringen. De valgte å stå på utsiden da de to blå partiene dannet regjering etter borgerlig valgseier i 2013.

I 2018 gikk Venstre inn i den borgerlige regjeringen. Ett år senere var det KrFs tur.

Det ble et vendepunkt. En av Venstres sentrale politikere betegner første året med KrF i Solbergs regjering som «blytungt».

---

Forhold forvitrer

  • Sent på 90-tallet satt både Senterpartiet, KrF og Venstre sammen i Kjell Magne Bondeviks sentrumsregjering.
  • Sp har to ganger siden valgt regjeringssamarbeid med Ap. Venstre og KrF har inntil 2021 sammen samarbeidet med Høyre. Og Frp.
  • Debatten om borgerlige partier kan styre sammen etter 2025, er i startgropen. I opposisjon har avstand mellom fire partier økt.

---

Velgere stakk da abortsaken kom

Flere av KrFs valg av saker og gjennomslag i regjering skremte nemlig Venstres egne, liberale velgere. Først ut var Kjell Ingolf Ropstads seier – innstramming av abortlovens adgang til «tvillingabort».

Våren 2019 – etter at KrF-seieren om abort var kjent – pekte Venstres gallupkurve nedover. Fra plass godt over sperregrensen høsten før – til lave 3,2 prosent i juni, viser tall fra gallupnettstedet Pollofpolls.

Tolkningen var klar: KrFs abortkamp og saksvalg etter at blå side vant retningsstriden, skapte riper i Venstres profil som moderne og liberalt parti.

At KrF samme vinter hadde gitt Venstre lite drahjelp i arbeidet med å sikre klimaseire i regjeringsprogrammet fra Granavolden, skapte også oppgitthet sentralt i partiet.

Men trøbbelsakene ble flere.

Gardermoen  20190117.
Finansminister Siv Jensen, statsminister Erna Solberg,  kulturminister Trine Skei Grande og nestleder i Krf, Kjell Ingolf Ropstad holder pressekonferanse etter at landstyremøtene sa ja til den fremforhandlede regjeringsplattfomen.
Foto: Terje Bendiksby / NTB

KrF-opprør mot hjertesaken – merkene sitter i

KrF forsøkte samme høst innad i regjeringen å bremse utredning av et forbud mot konverteringsterapi. Internt var det tøffe tak mellom KrF og de tre andre partiene nesten til hele regjeringstiden var omme.

KrFs opptreden mot rusreformen skapte også tung irritasjon i Venstre: Vinteren før selve stortingsvalget rykket et samlet korps av KrF-statsråder ut mot reformen fra egen regjering.

Flere av aktørene Vårt Land har snakket med, peker på at det er disse erfaringene med KrF i regjering, som dagens fremskutte Venstre-politikere og rådgivere forholder seg til. Slett ikke sentrumsvarianten fra snart to tiår siden.

Lever separate liv – toppfolk har lite kontakt

Bortsett fra i arbeidet i stortingskomiteene er det særdeles lite kontakt på topphold mellom Venstre og KrF. Det får Vårt Land bekreftet, både i KrFs og Venstres leir.

I Stortinget er dessuten KrF etter forrige krisevalg blitt et «miniparti» på tre representanter. Partiet har nok med å bygge seg selv opp igjen – og lite rom for å bygge relasjoner med andre.

Forholdet er atskillig bedre på lokalt plan. I flere av fylkestingene samarbeider de to partiene godt.

Venstre-politikere lokalt påpeker at de har respekt for hverandres særpreg. Derfor trenger heller ikke et felles regjeringsløp være umulig om halvannet år.

Gardermoen 20221014. 
Nestleder Sveinung Rotevatn under landsmøtet til Venstre på Gardermoen.
Foto: Javad Parsa / NTB

Verdisaker splitter – for Venstre er de «veldig viktige»

Men i en rekke stridssaker har kløften blitt større: Vårt Land brakte nylig en oversikt over hvordan politiske avstander i verdisaker har økt mellom borgerlige partier etter forrige samarbeid dem imellom.

Det erkjenner også Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn, som nå leder partiets programarbeid.

– I noen verdisaker er vi veldig uenige – og disse er blitt veldig viktige for oss. Det gjelder særlig rusreformen, der KrF er en motpol, sier han.

Nestleder Rotevatn: «Ikke lukket dører»

Rotevatn påpeker at flere felt fortsatt samler – som eksempelvis bistandspolitikk. Hva som utad skal være partiets borgerlige regjeringsmodell, er for nestlederen ennå ikke noe tema.

– Hvor peker regjeringsløpet for Venstre?

– Vi er helt klare på at det trengs et regjeringsskifte og at Venstre bør sitte i en ny regjering. Utover det har vi ennå ikke lukket dører til noe parti. Heller ikke til KrF, svarer Rotevatn.

Målet er å gjennomføre «mest mulig Venstre-politikk».

– Da er det tydelig – også for KrF – at Venstre jobber for å gjennomføre liberale reformer. Og i en del tilfeller gjelder dette ting som KrF er imot, påpeker Rotevatn.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter