– Vi må stå på rett side av historien, sier Oslos ordfører Anne Lindboe (H) til Vårt Land.
Lørdag deltar hun i markeringen av den internasjonale Holocaustdagen. 27. januar 1945 frigjorde sovjetiske styrker fangene i den største konsentrasjons- og utryddelsesleiren, Auschwitz-Birkenau i det nazi-okkuperte Polen.
27. januar er Holocaustdagen, en minnedag for ofrene for Holocaust; jøder, homofile, funksjonshemmede og rom.
Dagen blir markert over hele verden – i Norge på Akershuskaia i Oslo, der Donau, skipet som fraktet norske jøder til utryddelsesleiren Auschwitz, la fra kai 26. november 1942.
Anmeldelser om antisemittisme doblet
Bakteppet for årets markering er dystert:
Antall anmeldelser om antisemittisme i Norge har doblet seg siden i fjor, opplyste politiet i desember. Halvparten kom etter Hamas’ terrorangrep mot Israel 7. oktober og utbruddet av den påfølgende krigen i Gaza.
I oktober sendte Det Mosaiske Trossamfund (DMT) ut en bekymringsmelding: Jødiske familier i Norge føler seg ikke trygge i egne hjem, opplever hets i sosiale medier og i det offentlige rom.
Mange sto og så på
Lørdag tar ordfører Lindboe de frammøtte på Akerhuskaia tilbake til det norske Holocaust. Hun vil understreke at Oslo – og Norge – trenger den internasjonale Holocaustdagen for å vise at de som ble drept ikke er glemt.
Til Vårt Land sier Lindboe at «det store vi» trenger markeringen for å bli minnet på vår egen historie.
– Her i Oslo risikerte flere livet for å redde jøder ut av landet. Samtidig deltok mange i arbeidet med å arrestere jødene, mens enda flere sto og så på.
Derfor sier hun, 79 år etter frigjøringen av Auschwitz:
– Vi må stå på rett side av historien.
Ordfører inviterer til samme bord
Oslos ordfører sier en viktig vei videre er dialogen.
– Siden jeg ble valgt har jeg hatt samtaler med Det Mosaiske Trossamfund, Muslimsk Dialognettverk, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Den norske kirke om noe som bekymrer meg sterkt, den økende antisemittismen som er blitt svært synlig i Oslo, og det økende muslimhatet og rasismen.
– Hvordan vil du møte dette?
– Jeg vil invitere de fire aktørene til å møtes for å samtale om antisemittisme, muslimhat og rasisme. De må avgjøre om de vil møtes.
Dialogverksteder behandler antisemittisme
På nasjonalt nivå er statsminister Joas Gahr Støre (Ap) opptatt av dialog:
– I Norge har vi gode dialogtradisjoner å trekke på mellom ulike miljøer, tros- og livssynssamfunn. Det er ikke noe vi oppretter fordi det er en situasjon, men fordi vi har hatt den dialogen lenge, sa han til Vårt Land i oktober og understreket at dialog evner å «ta ned konfliktnivået›.
I november ba Statsministeren kontor (SMK) Barne- og familiedepartementet (BFD) framskaffe en oversikt over dialogaktiviteter og tiltak på tros- og livssynsfeltet «som kan ha relevans for håndteringen av effektene av det som skjer i Gaza her i Norge». BFD satte STL på jobben.
Flere av tiltakene i STL-rapporten til departementet handler om forebygging av antisemittisme og muslimhat.
Konkret skal STL Oslo, i år, i gang med et dialogprosjekt i bydelen Stovner. Her blir det «folkedialoger og dialogverksteder» hvor «antisemittisme og muslimfiendtlighet er sentrale temaer».
