– Han lover og ingenting skjer

– Store ord, sier Astrid Hovisto mellom munnfuller med julegrøt.

Tidligere på dagen har Norges statsminister sittet i NRKs Politisk kvarter og lovet at folk skal få bedre råd igjen. Damene rundt bordet i Lilleborg kirke er ikke overbevist over Jonas Gahr Støres lovnad.

De har møtt opp til den ukentlige tirsdagsmiddagen i nabokirken. Laget av frivillige hender, i regi av Det Norske Misjonsselsskap.

– Han lover og ingenting skjer. Det låter veldig fint. Pengene går vel ikke opp for fattige uansett, sier Hovisto oppgitt.

– Det er akkurat det som er problemet. Når det blir rimeligere et sted så øker det et annet sted, det er ingen balanse, skyter Kine Skovdahl inn.

Begge lever nå på uføretrygd. De er enige om at begynnelsen av dette året og slutten er som dag og natt.

– Før sommeren gikk det greit, men fra sommeren og til nå har det vært veldig hektisk, sier Skovdahl

– Du får så lite ut av pengene, utdyper Hovisto.

[ Flere betaler strøm og barnehage med svindyre forbrukslån ]

---

Fall i realinntektene

• Norske husholdninger fikk en nedgang i realinntektene på 1,4 prosent i 2022.
• Samtidig økte antallet personer med lavinntekt med 18.600 personer fra året før, skriver SSB.
• I 2022 hadde norske privathusholdninger, utenom studenthusholdninger, en median inntekt etter skatt på 590.400 kroner, viser nye tall fra statistikken. Sammenlignet med året før har realinntektene falt med 1,4 prosent, eller 8.600 kroner.
• Man må tilbake til 2012 for å finne lavere medianinntekt enn den vi finner i 2022, ifølge SSB.

Kilde: NTB

---

Gjør mest vondt nå

Regjeringssjef Støre fra Arbeiderpartiet anerkjenner at mange nå har det tøft. Under pressekonferansen tirsdag om det politiske halvåret sa han at rentebelastningen på folks økonomi er større enn den var på slutten av 80-tallet.

– Vi er ved et punkt der dette kan snu. Men det er på det punktet det gjør mest vondt, sa Støre til pressen.

Tonen er en helt annen i fagbevegelsen, hos LO.

– Vi kan aldri love økt kjøpekraft, sier Peggy Hessen Følsvik til Aftenposten. LO-lederen viser blant annet til at store grupper blant deres medlemmer ikke har hatt reallønnsøkning på mange år.

Bor der ingen vil bo

Hovisto bor i likhet med Skovdahl i en kommunalbolig på Torshov. En bolig ingen vil bo i, men som de egentlig har det ganske bra i, slås det fast rundt bordet.

For henne er det strømmen som er mest overveldende. Den siste strømregningen var så høy at hun tør ikke si hvor mye den var på.

– Det er nesten så vi går og legger oss med vinterjakker.

Astrid Hovisto tenker på strømforbruket hele tiden. Når kan hun vaske klær eller lage mat. «Å, nei nå har jeg laget mat for tidlig», kan hun tenke. Så kommer fakturaen.

– Jeg har gått og fryst hele måneden og prøvd å spare strøm.

[ Tonje Brenna (Ap) spør om folk står i matkø «for å bruke penger på andre ting» ]

Ikke parti for arbeideren

Damene rundt bordet i Lilleborg kirke har én ting til felles. En gang var hjertet deres rødt. Arbeiderparti-rødt.

Som aktiv i fagforeninger var Skovdahl en naturlig del av Arbeiderpartiet og LO. Men nå sier hun at mye av ideologien og politikken til Ap har skremt henne.

– Det er vanskelig å forklare, men det er som om selve årene i partiet begynner å visne bort. Arbeiderpartiet er ikke noe arbeiderparti lenger, sier hun med et kraftig trykk på arbeider.

– Jannike, er ikke du også fra en veldig sterk Arbeiderparti-familie, spør Skovdahl. Før hun får svart legger Skovdahl til at Jannikes tante var aktiv i partiet.

– Jo, og mamma. Hun er fortsatt veldig engasjert, sier Jannike Johansen.

For Johansen er det et annet parti som gir mer gjenklang hos henne.

– Jeg helte mot Rødt i valgkampen.

Partinavnet tenner en gnist rundt bordet.

– Rødt snakker med de ordene som folk i gata skjønner, sier Skovdahl. De andre er enige.

Så overdøves samtalen om hva norsk politikk burde være og ikke være. Dagens program kunngjøres - det skal synges Prøysen og kjente julesanger. Og til slutt skal de som vil få med seg en matpose hjem.

Damene rundt bordet i Lilleborg kirke er ikke de fattigste blant de fattige. Men de liker tilbudet. For det sosiale og for fellesskapet.

– Men dette er ikke et sted for snobber, slår Astrid Hovisto fast.