Nyheter

Menneskeverd om abortutvalget: – Understreker at abort er et etisk dilemma

ABORTUTVALGET: Både leger og organisasjoner stiller seg positive til det nye abortutvalget. – Viktig at helsepersonell ikke kommer med noen føringer, sier generalsekretær i Menneskeverd.

– Vi er veldig positive til at utvalget foreslår rett til veiledning og rådgivning i forkant og oppfølging i etterkant av en abort. Det understreker at abort er et etisk dilemma, sier Maria Elisabeth Selbekk. Hun er konstituert generalsekretær i Menneskeverd.

Torsdag la et regjeringsutnevnt utvalg frem sine anbefalinger for å endre abortloven. De anbefaler å utvide grensen for selvbestemt abort til uke 18 i tillegg til en rekke andre endringer. Utvalget var tydelige.

– Vi trenger en ny abortlov. En abortlov for vår tid, sa utvalgsleder Kari Sønderland.

Positiv til tilpasset veiledning

Utvalgets rapport problematiserer at det virker tilfeldig hvilken informasjon som gis til kvinnen og at det er opp til det enkelte sykehus. I tillegg er informasjonen på internett begrenset. Og det er ifølge rapporten, begrenset mulighet til å finne informasjon på ulike språk, eller i ulike digitale formater som tekst, tale og video.

Selbekk mener det er viktig at kvinner nå får veiledning tilpasset sitt verdisyn.

– Det er viktig at kvinner som er imot abort veiledes i tråd med sine verdier og at helsepersonell ikke kommer med noen føringer. Vi har hørt om kvinner som oppdager et alvorlig avvik blir møtt med at abort i deres tilfeller er en selvfølge, sier generalsekretæren.

– Kvinnens syn på abort må også bæres fram. Ikke bare etter hvilket syn helsepersonell har på dette.

– Hvordan tenker du at helsepersonell skal rådgi kvinner som er imot abort, i tilfeller der det ikke er forenlig med et liv, svangerskapet kan sette mors liv i fare, et cetera?

Kvinner som får påvist avvik eller sykdom hos fosteret bør møtes med den samme valgfriheten som alle andre abortsøkende kvinner møtes med, og ikke pålagt bevisst eller underbevisst påtrykk om å velge abort. Det finnes kvinner som ikke ønsker abort ved påvist avvik, men som heller vil fullføre svangerskapet, så lenge det ikke utgjør fare for kvinnen. Disse kvinnene bør også ivaretas og veiledes uten å oppleve seg fordømt eller møtt med at de er uansvarlige.

Kritisk til utvidelse

Selbekk er imidlertid sterkt kritisk til at grensen for selvbestemt abort foreslås utvidet til 18 uker, og mener dette vil innebære «en radikal svekkelse av fosterets rettigheter i norsk lov».

– Lover er normative og sier noe om hvilke verdier vi som samfunn hegner om. Et samfunn som tar mål av seg om å hegne om, verne og ta vare på sårbare grupper, bør ha et lovverk som også tar hensyn til de ufødte individene av menneskeslekten.

Å «frata ufødte retten til vern» fram til nesten halvgått svangerskap, vil ifølge Selbekk være dypt problematisk.

I fjor var 95,1 prosent av alle abortinngrep selvbestemte. Av abortsøknadene som ble behandlet i nemnd ble 97,3 prosent innvilget. Likevel frykter Menneskeverd at en utvidelse kan føre til økte aborter i Norge.

– Menneskeverd er også opptatt av de kvinnene som opplever abortpress og som opplever 12-ukersgrensen som en skanse og en trygghet mot press om å ta abort. Den skansen vil forsvinne dersom grensen for selvbestemmelse utvides, sier Selbekk.

Kritiserer kutt

I fjor høst kuttet regjeringen i støtten til Stiftelsen Amathea. Det tilsvarte en fjerdedel av deres budsjett og førte til at stiftelsen måtte avvikle seks kontorer og kutte fire årsverk.

Nå har den samme regjeringen blitt anbefalt å følge opp kvinner bedre i for og etterkant av abort. Slik Amathea tilbyr.

– Det viser at kuttet svarer ikke til hva som er behovet og det utvalget peker på at bør styrkes, sier direktør i Amathea, Andrea Skaarer Kreutz. Nå håper hun å få tilbake støtten i neste års statsbudsjett.

Andrea Skaarer Kreutz, direktør i Stiftelsen Amathea.

– Vi vet at sykehusene ikke har kapasitet til oppfølging som det er i dag, det samme gjelder fastlegene og kommunehelsetjenesten, de er alle presset på tid og ressurser. Amathea utfyller helsevesenet i dag med å sikre kvinner veiledning og oppfølging, samtidig som vi bidrar med å øke kunnskap hos samarbeidspartnere i det offentlige helsevesenet.

Hun er også veldig positiv til forslaget om en ny nasjonal retningslinje for abortbehandling og oppfølging.

– Praksis er ulik. Nå må vi få inn felles retningslinjer for det og styrke helsepersonells ressurser til oppfølging, sier Kreutz.

Uenig med flertallet

St. Olavs hospital i Trondheim har i mer enn 20 år gitt kvinner som har gjennomgått senabort tilbud om oppfølging. Oppfølgingen består av en ettersamtale med et tverrfaglig team, som består av fostermedisiner, sosionom og ultralydjordmor. Samtalen skjer 5–8 uker aborten, og det er videre telefonkontakt ved behov.

– Vi er veldig stolte av oppfølgingen som vi gir. Det er bare vi og Rikshospitalet som har oppfølging med sosionomer, sier Kjell Åsmund Salvesen. Han er seksjonsoverlege ved fostermedisin ved St. Olavs hospital.

Han mener helsevesenet nå må sette inn ressurser slik at de får anledning til å gi den oppfølgingen.

– Hva er viktig i en slik oppfølging?

– Å bistå dem i sorgprosessen. Forebygge posttraumatisk stress så de ikke henger seg fast i sorgen. Lege, jordmor psykolog eller sosionom, det må noen fagpersoner til for å hjelpe dem i den fasen, sier Salvesen som mener tilbudet må være gratis på lik linje med tilbudene for gravide.

Kjell Åsmund Salvesen, Spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer fra 1996. Professor ved NTNU fra 2003. Har arbeidet som overlege innen fagområdene obstetrikk og fostermedisin ved flere store og små sykehus i Norge, Sverige og England. Fagdirektør i Helse Midt-Norge 2014-16. Klinikksjef ved Kvinneklinikken St. Olavs hospital fra 2016.

Fosterantallsreduksjon, ofte kalt tvillingabort, er et annet aspekt av abortloven som Salvesen har engasjert seg i. St. Olavs hospital er i dag det eneste sykehuset i landet som utfører denne type abort. Et inngrep der svangerskapet avsluttes for ett eller flere fostre, mens gjenværende foster eller fostre utvikler seg videre.

Et lite flertall på sju medlemmer ønsker at alle søknader om fosterantallsreduksjon skal behandles i abortnemnd.

Salvesen mener alle kvinner må få stille likt uavhengig av antall fostre.

– Jeg antar at loven blir sånn at kvinnen har selvbestemmelse opp til uke 18. Jeg ser ikke forskjellen på kvinner som har ett eller flere fostre. Selvfølgelig skal vi gi dem veiledning om risiko for den gjenværende tvillingen. Vi må sørge for at de er godt informert om at det kan skje komplikasjoner når man utfører et slikt inngrep, sier Salvesen og legger til.

Samtidig er det mer risiko med tvillinger, de kan føde for tidlig, og kvinnen kan få svangerskapsforgiftning. Kvinnen må selv veie for og imot, sier Salvesen som understreker at fosterantallsreduksjon er veldig uvanlig med et tjuetalls inngrep hvert år.

Presisering: I en tidligere versjon av denne saken kunne det skapes et inntrykk av at Menneskeverd er positive til utvalgsrapporten i sin helhet. Det stemmer ikke.

Det riktige er at Menneskeverd er positive til at utvalget tar til orde for mer fokus på tilpasset pasientveiledning, men sterkt kritisk til forslaget om å utvide grensen for selvbestemt abort. For å reflektere dette bedre ble artikkelen utvidet klokken 17.08, 14.12.

Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Mer fra: Nyheter