Regjeringen pålegges å lage nye barns beste-regler

Nå skal færre barn oppleve å bli skilt fra foreldre i utvisningssaker. Nye regler skal komme på plass neste år.

Men Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) beskylder justisministeren for sendrektighet i arbeidet med barns beste i asylsaker.

– Tydelig at dette ikke er en viktig sak for Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sier talsmann i Noas, Jon Ole Martinsen, til Vårt Land.

I februar 2022 fikk justisminister Emilie Mehl overlevert en rapport fra ekstern arbeidsgruppe som hadde vurdert regelverk og praksis i utvisningssaker som berører barn.

– Vi vil nå bruke tid på å avklare hvilke av forslagene i rapporten vi eventuelt vil følge opp, samt avklare om det er andre tiltak vi selv ønsker å utrede, sa Mehl i en pressemelding.

Arbeidsgruppen ble satt ned av Solberg-regjeringen i 2021. Bakgrunnen var flere kontroversielle og omstridte asylsaker der barn opplevde at foreldre ble utvist fra Norge etter brudd på utlendingsloven eller straffeloven.

Tydelig at dette ikke er en viktig sak for Arbeiderpartiet og Senterpartiet

—  Jon Ole Martinsen, Noas

Instruere utlendingsforvaltningen

Og tid har justisminister Mehl brukt. Nå mente SV at nok var nok og tok saken inn i forhandlingene om statsbudsjettet for neste år, får Vårt Land bekreftet.

Søndag ble budsjettavtalen presentert. SV fikk Ap og Sp med på det som heter verbalpunkt:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Baumann-rapportens forslag fra en samlet arbeidsgruppe stod bak i løpet av 2024, om at det for enkelte typer utvisningssaker som omfatter utlendinger med barn i Norge som hovedregel skal ilegges krav til tilleggstid for permanent oppholdstillatelse, istedenfor utvisning.»

Martinsen i Noas har ett krav til justisministeren:

– Nå må hun instruere Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda om utsatt iverksettelse i alle saker som involverer barn og som vil bli behandlet etter de nye reglene som nå skal komme.

Utsatt iverksetting betyr at personen kan oppholde seg i Norge frem til saken er vurdert etter de nye reglene.

Bruke ordning med tilleggstid

Baumann-rapporten, som budsjettavtalen omtaler, har navn etter lagdommer Elizabeth Baumann som ledet arbeidsgruppen.

Rapporten slår fast at «det i første rekke er et politisk spørsmål hvorvidt praksis bør mykes opp». Arbeidsgruppen fremmet flere forslag samlet, og delte seg i et flertall og et mindretall i flere spørsmål.

Verbalpunktet SV, Ap og Sp er blitt enige om er tuftet på følgende fra Baumann-rapporten:

«Det bør for enkelte typer av saker som hovedregel ilegge krav til tilleggstid for permanent oppholdstillatelse i stedet for utvisning, slik loven nå åpner for».

Høyt konfliktnivå mellom foreldre

Noe som betyr at framfor å utvise utlendinger, som har barn i Norge, kan forelderen få bli i Norge, men vedkommende må vente i flere år før permanent oppholdstillatelse innvilges.

Baumann-utvalget peker på to kategorier saker der tilleggstid kan brukes:

• «Saker der det ikke er en reell mulighet til å henvise familien til å utøve familielivet i den utvistes hjemland.»
• «Tilfeller hvor det er et høyt konfliktnivå mellom foreldrene, slik at det ikke kan legges til grunn at den gjenværende forelderen vil bidra til at barnet får opprettholde kontakt med den utviste forelderen.»

Høy terskel i UDI

I rapporten skriver utvalget, i februar 2022, at så vidt de er kjent med, «har det så langt ikke blitt fattet vedtak om tilleggstid som alternativ til utvisning i saker som berører barn, verken i UDI og UNE».

Forklaringen kan være at bestemmelsen er ny, men også at UDIs rundskriv setter terskelen høyt for bruk av tilleggstid, skriver utvalget.

Nå pålegges justisminister Mehl å utforme nye regler.

I Noas hadde man gjerne sett at flere av tiltakene Baumann-utvalget fremmet ble omsatt til praktisk politikk, men Martinsen understreker at verbalpunktet i budsjettavtalen «er et steg i rett retning».

I SV får Vårt Land opplyst at regjeringspartiene nektet å plukke opp flere tiltak i Baumann-rapporten.

Budsjettavtalen inneholder et verbalpunkt til. Justisministeren må innen 1. juli neste år legge fram forslag til ordning som sikrer en gruppe flyktninger fritt rettsråd – de som har barn i Norge og som skal vises ut etter å ha brutt straffeloven.