SV forhandlet opp skogvern hjemme og ute: – Særlig gledelig nå som Lula er president i Brasil

– For skogvern i Norge landet budsjettet med en massiv satsing: én milliard til frivillig skogvern, som vet vi det er et stort behov for. Dette er en ordning som har vært sterkt underfinansiert, sier SVs leder Kirsti Bergstø.

Pengene går til å betale erstatning til skogeiere som frivillig tilbyr å verne skog som myndighetene da vurderer og finner har verneverdi.

I forslaget til statsbudsjett kuttet regjeringen potten ned til 351 millioner kroner, etter å ha kuttet ned til 200 millioner kroner i budsjettet for 2023.

Kuttet i 2023-budsjettet forhandlet SV opp til 424 millioner under budsjettforhandlingene i fjor, og videre opp til 524 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett i vår. Med 449 millioner kroner i påplussing i budsjettenigheten, blir summen på litt over én milliard kroner i budsjettet for 2024.

Senterpartiets Alexander Øren Heen sa til Vårt Land før årets budsjettforhandlinger at partiet ikke føler seg så forpliktet på målet om 10 prosent skogvern, og ønsker å bremse farten.

Skogbruket er lettet over snuoperasjon

Etter at budsjettet ble lagt fram i oktober, var skogbruket svært kritiske til at regjeringen la opp til at vern av Østmarka utenfor Oslo som nasjonalpark, skulle tas fra skogvernpotten, og dermed ta fra svært knappe midler. Bergstø mener økningen til én milliard kroner gjør følgene av vern av Østmarka mindre for det frivillige skogvernet.

Norges Skogeierforbund roser SV for økningen til frivillig skogvern i Norge.

– SV har gjort et utmerket arbeid med å løfte fram denne ordningen. Uten deres innsats ville vi ikke fått til dette, sier Per Skorge, administrerende direktør for Norges Skogeierforbund i en pressemelding.

Han ønsker også å gi Sp og Ap god tilbakemelding for at de har lyttet til skogbruket og miljøorganisasjonene, og snudd i saken.

Ny giv for regnskogbevaring

SV-lederen er svært glad for at partiet fikk forhandlet inn en økning på én milliard kroner til regnskogsatsingen, slik at den nå er på 4 milliarder kroner.

– At vi fikk til dette er særlig gledelig nå som Lula er president i Brasil. Da er det rom for en helt annen politikk på regnskog i det landet, sier Bergstø.

Luis Inacio Lula da Silva ble utropt til ny president i Brasil i desember 2022 og tok over 1. januar 2023. Han varslet tidlig et løfte om å få slutt på all avskoging i Amazonas innen 2030.

Bergstø understreker at milliarden til regnskogsatsingen ikke har noe å gjøre med utbetalingen på én milliard kroner til Indonesia som statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) meldte under klimatoppmøtet i Dubai nylig.

– Regnskogssatsinga er noe som SV har båret fram fra første stund. Finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen fikk Stoltenberg med på det i 2007. Dette er tiltak vi vet virker og som står seg over tid. Nå har vi styrket denne satsingen med én milliard kroner til, sier Bergstø.

Samtidig som partiet har økt midlene til klima- og skogsatsingen utenlands, har SV fått kritikk for at partiet ikke har sørget for at Norge når målet om én prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) til bistand.

Politisk momentum i Brasil, Colombia og Indonesia

Regnskogfondet kaller dette fantastiske nyheter, og viser til at det er den første økningen i regnskogsatsingen på over ti år.

– Mulighetene for regnskogbevaring er bedre enn noen gang med politisk vilje i Brasil, Colombia og Indonesia, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet, i en pressemelding søndag.

Han understreker at framgangen er skjør og presset stort, og at det er viktig at Norge stiller opp med økt støtte når mulighetene politisk er der.

– Bevaring av verdens gjenlevende regnskog er et av verdens aller viktigste, og mest kostnadseffektive klimatiltak. Når Brasil så langt i år har halvert avskogingen, er det et utslippskutt tilsvarende fem ganger Norges totale årlige utslipp, sier Jæger.

Ifølge Jæger ville Norge uten denne økningen ikke kunne bidratt i særlig grad til å støtte regnskoginnsatsen i Brasil med nye midler.

Nå kan Brasil få støtte til å gjenopprette landets miljøinstitusjoner som overvåker regnskogen og slår ned på skogkriminalitet, og til å styrke urfolk- og lokalsamfunns skogforvaltning, understreker Regnskogfondet.