Bistandsprosenten ikke nådd: – Regjeringen bruker ikke redskapet den fikk

– Vi har gitt regjeringen redskapet. Jeg har liten forståelse for at regjeringen velger ikke å bruke det når verden rundt oss er som den er, sier SVs leder Kirsti Bergstø til Vårt Land søndag.

Hun viser til at SV i forhandlingene om den såkalte Nansen-pakken fikk på plass en mekanisme som gjør at oljepenger som brukes i andre land, ikke påvirker økonomien i Norge negativt.

– Når vi har denne mekanismen på plass, forventer vi at regjeringen også bruker den. Alle som er opptatt av bistand, utvikling og solidaritet, er nødt til å legge presset der det hører hjemme, og det er på regjeringen, sier Bergstø.

Viser til regjeringens eget løfte

Like før SV la fram sitt alternative statsbudsjett, varslet SV-lederen i et intervju med Vårt Land et linjeskifte, og sa at SV ikke kom til å redde bistandsprosenten i statsbudsjettet.

Hun viste til at regjeringen i Hurdalsplattformen sier:

«Vi vil bruke én prosent av bruttonasjonalinntekten til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft».

I budsjettforslaget fra regjeringen manglet 3,1 milliarder kroner for å nå målet om én prosent til bistand, ifølge anslag fra Kirkens Nødhjelp.

Søndag skriver Kirkens Nødhjelp i en e-post at det mangler 2,1 milliarder kroner for å nå målet slik budsjettet nå ser ut etter enigheten mellom SV og regjeringen.

Dypt skuffet: – Dette løftebruddet rammer verdens fattigste

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten, er skuffet.

– Dette løftebruddet rammer verdens fattigste og mennesker i humanitære kriser. Norge har enorme ekstra inntekter og et unikt finansielt handlingsrom – og så vil ikke stortingsflertallet bruke én prosent på nødhjelp og bistand! Det er dypt skuffende, skriver Høybråten i e-posten.

Han mener de tre partiene dermed bryter både egne løfter og Stortingets prinsippvedtak.

– Regjeringen har gjort det til en regel mer enn et unntak å ikke innfri egen politikk om én prosent til bistand. At heller ikke SV prioriterer dette høyt nok inn i forhandlingene er skuffende. Det er helt uforståelig i lys av de mange krisene som utspiller seg i verden nå, sier Høybråten.

Han understreker at Norge i den ekstraordinære situasjonen verden er i med krig og konflikt, global matkrise og en klimakrise som krever umiddelbar handling, burde gi betydelig mer enn én prosent, framfor å redusere ambisjonene.

Også Strømmestiftelsen reagerer kraftig:

– Solidaritetspartiet SV stemmer altså for et budsjett som bryter Stortingets vedtak om at én prosent av BNI skal gå til å bekjempe global fattigdom og skape sosial og rettferdig utvikling. Det er ikke lett å forstå, skriver generalsekretær Erik Lunde i en e-post.

Rotevatn: – Svært spesielt

Venstres nestleder Sveinung Rotevatn synes det er spesielt at regjeringspartiene ikke når målet om én prosent til bistand og at SV «velsigner bistandskutt» nettopp i år.

– Det har aldri vært flere mennesker på flukt, og den siste tiden har vi vært vitne til en forferdelig humanitær situasjon i Gaza som blir mer og mer dramatisk for hver time som går, samtidig som krigen i Ukraina fortsatt raser. At SV velger nettopp dette året til å velsigne bistandskutt, er svært spesielt, sier Rotevatn i en pressemelding, ifølge NTB.

Rotevatn synes det er «vel og bra» å styrke velferdsordninge for folk i Norge, men mener at et så rikt land som Norge, skal ta seg råd til å gi én prosent i bistand.

– Det gjorde vi i alle årene med borgerlige budsjetter, sier Rotevatn til NTB.

Redskapet

Redskapet eller mekanismen som Bergstø viser til, var del av enigheten da et bredt flertall på Stortinget vedtok en femårig Ukraina-pakke i fjor høst.

Alle partier utenom Frp sluttet seg den gangen til en ettårig ekstra bevilgning til det globale sør. De ekstra pengene til det globale sør og til Ukraina ble hentet fra Oljefondet.

Vedtaket innebar en retorisk snuoperasjon for flere partier: økt bruk av oljepenger på bistand til utlandet ble nå fremholdt som lite inflasjonsdrivende hjemme i Norge.

– Det er en mekanisme vi forventer at regjeringen bruker for å ha nok midler til å møte behovet ute i verden nå og til å dekke sine egne mål, sa Bergstø til Vårt Land i forkant av at SV la fram sitt alternative budsjett.

– Har det gjort det lettere for SV å få de gjennomslagene dere har ønsket på andre områder, siden dere ikke tok kampen for å nå bistandsprosenten?

– Det er ingenting som har kommet av seg selv. Det er veldig stor forskjell på det budsjettet regjeringen har lagt fram og det vi har fått nå. Det er grunnen til at det har tatt flere uker og vi har sittet våkne flere netter, sier Bergstø.

Hun sier at budskapet til hele omverdenen som er opptatt av en mer solidarisk og rettferdig verden er å legge presset der det hører hjemme, nemlig hos regjeringen.

– Vi har klart å bryte opp i den feilslåtte forståelsen om at oljepenger brukt ute i verden påvirker norsk økonomi. Da forventer jeg at regjeringen også følger opp det, sier Bergstø.

---

Budsjettforliket mellom Ap, Sp og SV

De viktigste endringene i statsbudsjettet etter at Ap, Sp og SV i helgen ble enige om en avtale (påplussing i kroner i parentes):

• Skatter og avgifter øker med 1,3 milliarder kroner
• Barnetrygden for barn over 6 år økes med 2400 kroner i året (1,9 mrd. kroner)
• Det innføres gratis halvdagsplass på SFO for tredje trinn (880 mill. kroner)
• Studiestøtten økes med 10 prosent fra 1. august 2024. (277 mill. kroner)
• Rekrutteringstilskudd til Helse nord (200 mill. kroner)
• Grønn omstilling (Forskjellige satsinger på omtrent 4 mrd. kroner)
• Frivillig skogvern. (449 mill. kroner)
• Økt låneramme i Husbanken på 5 mrd. kroner.
• Forliket innebærer at utgiftene totalt reduseres med 151 millioner kroner, mens det er gjort omprioriteringer tilsvarende 22 milliarder kroner.

Kilde: NTB

---