Budsjettlekkasje: 17 millioner til ideelle organisasjoner og trossamfunnene

Fredag legger regjeringa fram sitt forslag til saldert budsjett for 2023. Her kommer regjeringa til å foreslå å gi totalt 17 millioner kroner til tros- og livssynsfeltet og fire ideelle aktører.

Pengene skal gå til å gi materiell støtte og aktivitetstilbud til vanskeligstilte i desember og på nyåret. Slik skal kronene fordeles:

• 9 millioner deles likt mellom Frelsesarmeen, Blå Kors, Røde Kors og Kirkens Bymisjon
• 4,125 millioner kroner til Den norske kirke
• 1,875 millioner kroner til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
• 1 million til Muslimsk Dialognettverk
• 1 million til Norges Kristne Råd

– Jeg ser hvor viktige de er

Pengene kommer ifølge barne- og familieminister Kjersti Toppe som et mottiltak mot dyrtida samfunnet er inne i. Ministeren har også ansvaret for regjeringas tros- og livssynspolitikk.

Vårt Land har, i likhet med de fleste andre medier, skrevet om et økende press mot de ideelle aktørene som gir materiell støtte og aktivitetstilbud til fattige og utsatte grupper.

– Vi lever i ei dyrtid, hvor mange faller utenfor. Da ser vi at det er viktig å gi støtte og skape møteplasser. Spesielt nå inn mot julemåneden er det viktig for alle å oppleve at man er en del av fellesskapet, uansett hvilke økonomiske ressurser man har, sier Toppe.

Hun forteller at pengene er en del av ei større pakke til kulturlivet og idretten på til sammen 150 millioner kroner – og at støtta må ses i sammenheng med regjeringas andre tiltak for å skape aktivitetstilbud og møteplasser for barn, unge og barnefamilier.

– Men for meg har det vært viktig at tros- og livssynsfeltet er en del av dette, fordi jeg ser hvor viktige de er, og hvor mye de får utretta. Så det betyr mye for meg, og jeg veit at pengene blir brukt godt.

---

Fattigdom i Norge

• 16. november kom forskningsinstituttet Fafo med en rapport som viser at 14 prosent av de som mottar mathjelp har jobb, og at over halvparten er barnefamilier. Forskerne mener at den store pågangen i matkøene kan tyde på at vi nå har fått såkalt «absolutt fattigdom» i Norge.
• 30. oktober meldte Frelsesarmeen at flere kan komme til å droppe hele eller deler av årets julefeiring på grunn av dårligere økonomi. I en undersøkelse gjort av Opinion for Frelsesarmeen svarte én av fem at de er bekymra for om de har råd til å feire jul i år.
• I forskningsinstituttet Sifos måling av økonomisk trygghet fra september havna seks prosent av norske husholdninger i kategorien «ille ute». Det innebærer ei tredobling siden juni 2021.

---

Mener sikkerhetsnettet er et statlig ansvar

Hun trekker også fram de fire utvalgte ideelle organisasjonene, som ifølge ministeren gjør en «uvurderlig innsats».

– Det er veletablerte organisasjoner, som gjør et svært viktig arbeid med å nå ut til utsatte grupper, og hvor vi veit at pengene forvaltes godt.

Støtta til de ideelle organisasjonene setter hun i sammenheng med det lignende tiltaket regjeringa gjorde i fjor, et tiltak hun mener var vellykka.

Hun vil imidlertid ikke svare på hvorvidt regjeringa planlegger å gjenta fjorårets andre «juletiltak» – nemlig ei generell økning i sosialhjelpsutbetalingene for desember.

– Hvis dette tiltaket kommer alene, hadde jeg nemlig tenkt å spørre om dette ikke er å skyve velferdsstatens ansvar over på de frivillige organisasjonene?

– Det er klart jeg er enig i at det ansvaret ikke kan skyves over på de frivillige, og det er heller ikke meningen. Det er viktig for regjeringen å være tydelig på at det sosiale sikkerhetsnettet for å sikre alle et livsopphold, det er et offentlig ansvar.

Selv om sikkerhetsnettet er et statlig ansvar, sier Toppe, kan de frivillige organisasjonene være et viktig supplement. Blant annet fordi de ideelle organisasjonene ofte kan få mer ut av pengene enn hva det offentlige er i stand til.

Hun peker også på at støtta til de ideelle organisasjonene og tros- og livssynsaktørene skal gå til å etablere aktivitetstilbud og møteplasser – en oppgave NAV og det offentlige ikke har forutsetning eller mulighet til å gjøre på samme måte.

– Her kan kommunene selvfølgelig gjøre noe, men kulturen, idretten, trossamfunnene og de ideelle har en uvurderlig rolle i dette. Sånn har det alltid vært, og sånn kommer det til å være.

Det er viktig for regjeringen å være tydelig på at det sosiale sikkerhetsnettet for å sikre alle et livsopphold, det er et offentlig ansvar

—  Kjersti Toppe

Skal ikke bli normalen

– Går det inn på deg når du leser om for eksempel økte matkøer, og den økende usikkerheten blant barnefamilier?

– Ja, jeg er bekymra. Vi ser en økende utrygghet i befolkningen, flere barnefamilier opplever å ikke kunne leve opp til forventningene samfunnet stiller, og opplever utenforskap.

Den store bekymringen kommer også til uttrykk i budsjettet, sier Toppe:

– Disse bevilgningene er ikke vanlige, og de skal heller ikke være vanlige. Men vi lever i ei tid hvor det er tøft for mange, og den ekstra støtten er en anerkjennelse av og respekt for at mange står i en svært vanskelig situasjon.

Økt støtte til religionsdialog

Tros- og livssynsministeren melder også at regjeringa ønsker å bevilge to millioner til å styrke religionsdialogen. Pengene skal gå til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Bakgrunnen for støtta er situasjonen som har oppstått i kjølvannet av Hamas’ angrep på Israel og den pågående krigen på Gazastripen.

– Konflikten setter religionsdialogen i Norge under press. Derfor ønsker regjeringa å bevilge penger til ekstra dialogtiltak, forklarer statsråden.