– Vi har ei nasjonal julekrise under oppseiling

– Sylvi Listhaug og andre kulturkrigere som er bekymra for norske juletradisjoner burde virkelig bry seg om dette. Glem sekularisering og islam, det er dette som er den virkelige trusselen mot norsk julefeiring.

Det sier Rødts stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson, etter at Vårt Land på mandag meldte at Kirkens Bymisjon i Stavanger frykter å måtte innføre forhåndspåmelding til årets åpne julefeiring.

Markeds- og kommunikasjonsansvarlig i Kirkens Bymisjon Karen Gjersdal Wolden kunne da melde om omfattende pågang, og at folk hun er i kontakt med uroer seg tidligere for jula i år, sammenligna med tidligere.

Kristjánsson forteller at han får lignende tilbakemeldinger fra andre frivillige organisasjoner. Han viser til en undersøkelse utført av Opinion på vegne av Frelsesarmeen, hvor én av fem nordmenn oppgir at de er bekymret for om de har råd til å feire jul i år.

– Alt tyder på at vi har ei nasjonal julekrise under oppseiling. Det er ganske kritisk, men vi tror det er mulig å ta noen politiske grep som kan bidra til å redde jula for mange.

Vil støtte de frivillige

For å avhjelpe situasjonen tar Kristjánsson til orde for å gjenta to av tiltakene regjeringa satte i verk før jul i fjor. For det første ønsker han å gi mer offentlig støtte til de frivillige organisasjonene som bidrar til mat og andre hjelpetiltak for mennesker som sliter økonomisk.

– Hvis det er én ting som er verre enn matkø, så er det å stå i matkø til noen som er tomme for mat.

Selv om det også finnes lignende, sekulære organisasjoner, peker stortingsrepresentanten på at det særlig er de mange kristne organisasjonene som har apparatet til å nå ut til dem som trenger det.

– Da må vi sørge for ei pakke som gir dem ressursene til å utføre arbeidet, slik at det ikke bryter sammen før jul. Så veit vi jo at det også kommer det en lang og trist januar, hvor det også er viktig at de har kapasitet til å jobbe.

---

Fattigdom i Norge

• 16. november kom forskningsinstituttet Fafo med en rapport som viser at 14 prosent av de som mottar mathjelp har jobb, og at over halvparten er barnefamilier. Forskerne mener at den store pågangen i matkøene kan tyde på at vi nå har fått såkalt «absolutt fattigdom» i Norge.
• 30. oktober meldte Frelsesarmeen at flere kan komme til å droppe hele eller deler av årets julefeiring på grunn av dårligere økonomi. I en undersøkelse gjort av Opinion for Frelsesarmeen svarte én av fem at de er bekymra for om de har råd til å feire jul i år.
• I forskningsinstituttet Sifos måling av økonomisk trygghet fra september havna seks prosent av norske husholdninger i kategorien «ille ute». Det innebærer ei tredobling siden juni 2021.

---

– Går hardt utover psyken til folk

Dernest ønsker Kristjánsson at det også i år skal komme et juletillegg i sosialhjelpen. Han sier at et par tusenlapper ekstra vil være «småpenger» i den store sammenhengen, men at det kan være avgjørende for de som nå bekymrer seg for hvordan jula skal gå.

– Mange går rundt og er livredde, og det går hardt ut over psyken til folk. Særlig barnefamilier, men også mange ensomme, bekymrer seg for om de har råd til mat og strøm. Det er uverdig, sier han.

Rødt-politikeren understreker også at det haster, og viser til at fjorårets krisepakke til de frivillige organisasjonene var på plass allerede 19. november.

– Hvis vi først får julestemninga over oss tredje søndag i advent er det for seint. Derfor er det viktig at dette kommer på plass så raskt som mulig.

[ Essay: En julefortelling ]

Rødt forslag

I oktober foreslo Rødt å gi øke de veiledende satsene for sosialhjelp med 1000 kroner, og ytterligere 1000 kroner per barn, fram til nyttår. I partiets alternative statsbudsjett foreslås det å øke satsene tilsvarende for hele neste år, og å bevilge 30 millioner kroner til de frivillige organisasjonene.

Under Stortingets spørretime i forrige uke spurte Mímir Kristjánsson arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna om hvorvidt regjeringa har planer om å gjenta fjorårets julebevilgninger. Det har regjeringa ikke.

– Jeg tror vi må ta inn over oss at en måte å uttrykke tillit til vår velferdsstat på er å stå fast på at den må virke hele året. Da mener jeg at de budsjettene vi legger fram, må kunne fungere hele året, og vi må legge til grunn at kommunene gjør den jobben de skal gjøre, nemlig å vurdere hver enkelts situasjon når de utmåler sosialhjelp idet folk henvender seg til Nav, sa Brenna i sitt svar.

Nå håper Kristjánsson at regjeringa snur i saken.

– Det er selvfølgelig helt riktig at fattige folk er fattige året rundt. Men det kan ikke være ei unnskyldning for ikke å hjelpe folk i ei tid som betyr så mye for de aller fleste nordmenn.