Karen Gjersdal Wolden er i full gang med å planlegge julaften-feiringen til Kirkens Bymisjon i Stavanger. Da serveres pinnekjøtt, riskrem, kaffe og kaker, det blir gaver, underholdning og fellesskap, og åpent for alle som vil.
De som pleier å komme er rusavhengige, men også unge eller gamle som ikke har familie i nærheten, eller noen å feire med. Studenter og familier som nettopp har kommet til Norge, kan finne veien til julefeiringen.
Folk som akkurat har klart seg i tidligere år, tar nå julekontakt med Bymisjonen.
– Nå må de velge mellom strømregning og mat på bordet, sier Wolden, som er markeds- kommunikasjonsansvarlig i Kirkens Bymisjon, Region Vest.
I 14 år har hun vært med. «Mitt hjertebarn», kaller Wolden Bymisjonens julaften.
Den første julen Wolden var med på, samlet de 80 gjester. Fire av dem var barn.
I fjor kom 550 mennesker. 97 av dem var barn.
Folk uroer seg for jula mye tidligere enn før
— Karen Gjersdal Wolden, Kirkens Bymisjon i Stavanger
---
Trenger hjelp til jul
- Én av fem nordmenn er bekymret for om de har råd til å feire jul i år, med alt det innebærer av julemat, julegaver og sosiale sammenkomster. Det kommer fram i en fersk undersøkelse gjennomført av Opinion på oppdrag fra Frelsesarmeen. Dyrtid og økte levekostnader gjør at flere enn før går en usikker jul i møte.
- Fra 3. til 4. kvartal har prosentandelen som svarer at de nå dropper eller begrenser å kjøpe klær og utstyr barnet har behov for økt fra 16 til 23 prosent. Blant de med utfordrende økonomi svarer hele 43 prosent det samme.
---
Ønsker åpne dører
Kirkens Bymisjon ønsker alltid å ha åpne dører, uten påmelding for sin julefeiring. Det skal være lav terskel, du skal kunne bråbestemme deg og bare komme inn døra 24. desember. Men i år er de redd de må be om påmelding, med den pågangen de merker allerede nå.
– Mange er spesielt bekymret for julehøytiden. Folk uroer seg for jula mye tidligere enn før, sier Wolden.
I Stavanger opplever Kirkens Bymisjon rekordhøye besøkstall på møtestedene som serverer varme måltid og kaffe til alle besøkende. Det har vært en jevn økning i besøk de siste månedene og henvendelser på telefon og via sosiale medier øker daglig.
[ De bygget sin egen by - i slavestaten Georgia ]
Forskningsinstittutet Fafo kom nylig med en rapport som viser at flere mottakere av mathjelp har jobb, og over halvparten er barnefamilier. Forskerne mener at den store pågangen i matkøene rundt om i landet kan tyde på at vi får noe de kaller absolutt fattigdom i landet. To av tre frivillige matstasjoner opplever økt pågang det siste halvåret, ifølge rapporten.
– Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette, men...
Astrid Elin Mjølhus sitter i resepsjonen for Kirkens Bymisjon i Stavanger og hun merker en endring på de tre årene hun har jobbet her.
Telefonene kommer hyppigere, og det er en større del av befolkningen som tar kontakt. Hennes inntrykk er at det er flere enslige foreldre som ringer. Når det er en aleneforeldre som ikke får livet til å gå i hop, kan hun merke at de har gått mange runder med seg selv før de slår nummeret til Kirkens Bymisjon.
– Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette, men... Slik begynner de ofte, forteller Mjølhus.
Hun var selv frivillig første gang for ti år siden, hun var skilt og barna var hos far i jula. Hun ville gjøre noe annerledes, og bestemte seg for å bli med på feiringen til Kirkens Bymisjon.
For henne er det viktig å si at det handler om å lage et fellesskap. Det betyr mye for mange.
– Aldri blitt så rørt i jula
Da Karen Gjersdal Wolden var med for første gang for 14 år siden, var det for å prøve noe nytt. Hun sier hun var i en «luksusposisjon»: Med skilte foreldre hadde hun dobbel feiring, og besteforeldre på begge sider bor i byen. Wolden er en del av en stor familie, forteller hun, som legger vekt på varme og omsorg og omtanke for hverandre i jula.
Tankene på å prøve noe annet likevel, vokste fram etterhvert. Det ble vanskelig med alle gavene og det materialistiske som preget julaften, uansett. «Jeg tester et år», tenkte Karen Gjersdal Wolden.
Det var 14 år siden.
– Jeg har aldri grått så mye på julaften som den første gangen jeg var der. Så mange fine folk, så fine øyeblikk. En samling av hele samfunnet under et tak, det føltes veldig riktig, sier hun.
Fra julenissen
Alle barna, og de voksne hvis det er nok, får en gave. Folk får med seg restemat hjem - hvis det er noe igjen. Julegavene til barna blir samlet inn av privatpersoner, og bidrag fra bedrifter.
– Hvordan vet dere hvem som skal få gavene, når det ikke er påmelding?
– Når de kommer i døra, får vi navn og alder på barna. En frivillig gruppe sitter i et eget «pakkerom» og pakker inn gaver, og skriver til og fra-lapper. Fra julenissen, selvsagt.
Julemat hos farmor
Wolden er som oftest ferdig i halv to-tida natt til første juledag. Gjestene har gått hjem, og alt er ryddet.
Da stikker hun opp til farmoren, som alltid har en tallerken med kveite og kålrotstappe, som er julemiddagen i familien.
Farmoren venter på henne, og varmer maten i mikroen. Selv om barnebarnet ikke er hjemme på julaften, vil farmor at hun skal spise julematen - og hun får høre om kvelden.
Bergen: Samme situasjon
Kirkens Bymisjon i Bergen forteller at de opplever det samme som de gjør i Stavanger.
– Forskjellene har økt, sier Arne Liljedahl Lynngård. Han er leder samfunn og utvikling, Region vest, i Kirkens Bymisjon.
Mange forteller at de kjøper den maten de har råd til – og at det ofte ikke er den mest sunne maten, ifølge Lynngård.
Han forteller også at flere ikke lenger kan gå i bursdagsbesøk. Noen av dem forteller at de sier at de har vondt i magen for å slippe å dra.
Flere lærere tar også kontakt med Skattkammeret for å låne utstyr til de elevene som ikke har alt som trengs til ulike aktiviteter og turer. Skattkammeret låner ut sport- og fritidsutstyr gratis.
