Uenig i at Arbeiderpartiet lar seg styre av oljenæringa

– Jeg er ikke enig i at olje- og gassnæringa har fått dominere og styre. Politikerne har vært i stand til å ta helhetlige vurderinger. Men det er en stor verdiskaping i den næringa og et betydelig antall mennesker som jobber der, sier Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Hun er leder for Stortingets energi- og miljøkomité og tidligere ordfører i Hammerfest, og avviser tesen Ketil Raknes nylig kom med i Vårt Land om at Høyre blir grønt før Ap.

– Interesseorganisasjonenes makt er mindre i Høyre. I Ap vil LO alltid blokkere enhver reform som vil true olje- og gassindustrien, sa Raknes, som har skrevet et bidrag om klimamakt i en utredning til Klimautvalget 2050.

– Det kan godt være at Raknes har et poeng her. Jeg opplever i hvert fall ikke at våre standpunkt på olje, gass og i klimapolitikken er resultat av noen oljelobby, sier Høyres Mathilde Tybring-Gjedde.

Hun er derimot ikke er enig i at grønt er å være for en sluttstrategi for olje- og gassnæringen, som er et av forslagene fra Klimautvalget 2050.

– Høyre er ikke for politisk styrt avvikling. Produksjon og etterspørsel vil gå kraftig ned mot 2050, og det må vi være forberedt på. Vårt mål må være at norsk sokkel utvikles innenfor rammene av våre klimaforpliktelser, sier Tybring-Gjedde, som er medlem av Stortingets energi og miljøkomité.

Vil gjerne bli grønt styringsparti

Tybring-Gjedde understreker at Høyre i motsetning til Ap ikke stod i bresjen for oljeskattepakka, som nå gir svært høy aktivitet innen olje og gass til 2026.

Med Høyre i regjering ble også leterefusjonsordningen endret, som var kritisert for å gi oljeleting gunstige vilkår. Hun understreker at det er mer interesse for å lete rundt områder med etablert infrastruktur enn i nye områder. Klimautvalget 2050 mener det bør bli permanent letestopp i nye områder.

Tybring-Gjedde tror at Høyre kan få velgere på å ha en politikk som er mer offensiv i klimapolitikken enn Ap.

– Ja, det mener jeg. For ti år siden var klimapolitikken en sak som skulle veies opp mot andre hensyn som næringslivspolitikk eller arbeidspolitikk. Nå opplever jeg at næringslivet i en del sektorer er mer offensive på klimapolitikk. Ja, de ønsker statlig støtte, men ser at markedet endrer seg og at etterspørselen krever at de kutter utslipp, fordi de må betale kvotepris og CO2-avgift. Det er en kjempemulighet å være et grønt styringsparti, sier Tybring-Gjedde.

Næss mener at det heller er et fortrinn i klimapolitikken at Ap jobber tett med fagbevegelsen og partene i arbeidslivet.

– Men kan det være at klimapolitikken da går for sakte?

– Nei, vi må finne det tempoet som gjør at den er rettferdig både geografisk og sosialt, at vi skaper trygghet og har folk med oss i den omstillingen vi skal gjennom. Vi har nok eksempler rundt om i verden med gule vester og ytterliggående høyrekrefter som tar til orde for å stoppe all klimapolitikk, sier Næss.

---

Klimautvalget 2050

• Klimautvalget 2050 ble av regjeringen Solberg bedt om å utrede hvilke veivalg Norge står overfor for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050, der utslippene av klimagasser er redusert med 90-95 prosent av utslippene i 1990.
• 27. oktober la utvalget fram sin NOU 2023:25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050.
• Utvalget ble ledet av Martin Skancke og har arbeidet i to år. Det baserer sine vurderinger på et bredt grunnlag av utredninger, innspill, møter med aktører og skriftlig underlag utarbeidet underveis.

---

Har ikke tid til å vente på H og Ap

Venstres Ola Elvestuen sier at han ikke har tenkt å vente på verken Ap eller Høyre, og at det ikke er tid til det.

– Vi vet at det dreier seg om forhandlinger – slik vi klarte å stoppe oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja før det var flertall for det, og akkurat som vi holdt elbil-fordelene hele veien fra 2013 til 2022, sier Elvestuen.

Han sitter i Stortingets energi- og miljøkomité og har vært klima- og miljøvernminister.

Elvestuen mener at det er med borgerlig flertall de tøffeste klima- og naturvedtakene er gjort i Norge, og at det er noe Venstre er bevisst på.

For Elvestuen har det vært viktig å arbeide for overordna vedtak i Stortinget og regjeringsavtaler som legger føringer med langt perspektiv og setter tydelige mål.

– Interessegruppene er velkjente krefter, som vi også legger inn forslag for å stå imot. Det er en grunn til at det for meg som statsråd var viktig å få på plass en klimaavtale med EU. Da får vi et europeisk regelverk som er juridisk bindende, og som også de kreftene som beskrives her, må forholde seg til, sier Elvestuen.

Han mener det er viktig at Klimautvalget 2050 viser fram interessegruppenes makt.

– Det er bra at alle i større grad må stå for det de gjør og at bindingene er kjent, sier Elvestuen.

Lars Haltbrekken i SV ber regjeringen begynne å høre på velfunderte råd og utredninger.

– Det er på tide at regjeringen tar ut dottene de har i ørene og lytter på de tydelige rådene om at norsk oljepolitikk i dag er et veddemål mot at verden skal lykkes i klimakampen. Jeg har en forventning om at flertallet på Stortinget begynner å ta inn over seg alvoret i situasjonen og hva som faktisk sies at vi må gjøre, og det er å slutte å lete etter olje og gass, i stedet for å be olje- og gasselskapene om å produsere mer, sier Haltbrekken.

Vil gjerne bli grønt styringsparti

Mathilde Tybring-Gjedde mener at det som står i veien for å omstille olje- og gassnæringen handler om rammevilkår og at det ikke er utlyst arealer for havvind ennå. Hun mener at først da kan leverandørindustrien flytte virksomheten fra olje og gass til havvind.

Marianne Sivertsen Næss mener at nøkkelen er å øke investeringer i rene energiløsninger. Både Høyre og Ap snakker om blått hydrogen, som er gass gjort om til hydrogen med karbonfangst, som fortsatt gir utslipp, men mindre enn gass ellers gir.

– Jeg mener at det er å begynne i feil ende å si at man skal kutte i en næring som olje og gass uten at man har alternative energikilder på plass, sier Næss.

– Er du bevisst på at interesseorganisasjoner har sterke egeninteresser når de argumenterer med arbeidsplasser langs kysten, fordi det er letteste måte å få gjennomslag politisk?

– Det er klart det er noe vi må være oppmerksomme på. Men jeg vet at hver arbeidsplass har betydning ute i distriktene og lengst nord i landet, så det skal man ikke kimse av, sier Næss.

– Men det er andre ting som kan gi arbeidsplasser også?

– Ja, derfor mener jeg det er så viktig at omstillingen skjer i et tempo som både ivaretar folk, eksisterende arbeidsplasser og legger til rette for de framtidsretta nye arbeidsplassene, i hele landet, sier Næss.

– Norge blir plassert sammen med emiratene

Ketil Raknes skriver i sin analyse om klimamakt for Klimautvalget 2050 at det er mange merkelige kombinasjoner i retorikken om klima og olje i Norge, som «miljøvennlig oljeproduksjon».

Ola Elvestuen tror Norge kommer til å møte dette allerede i klimaforhandlingene COP28 i De forente arabiske emirater i desember.

– Hos mange internasjonalt blir vi plassert sammen med emiratene som et oljeproduserende land som bare produserer som før. Jeg vil også ha ned utslippene under produksjon. Men olja blir ikke mer klimavennlig av den grunn, sier Elvestuen.

[ – Høyre blir grønt før Ap ]