– Regjeringen må selv gjøre jobben med å leve opp til sine forpliktelser, sier Kirsti Bergstø.
Det er et aldri så lite linjeskifte i norsk bistandspolitikk som SV-lederen serverer Vårt Land på sitt stortingskontor:
SV vil ikke redde bistandsprosenten i forhandlingene om statsbudsjettet for 2024. Det må regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet ordne selv.
Bergstø kommer med brannfakkelen rett før SV legger fram sitt alternative budsjettforslag torsdag formiddag. Snart begynner forhandlingene med regjeringspartiene om neste års budsjett.
Det kan ikke være et opposisjonsparti fra Stortinget som skal sikre Norges rolle i verden
— Kirsti Bergstø (SV)
– Kan ikke være opposisjonen som sikrer Norges rolle i verden
«Vi vil bruke én prosent av bruttonasjonalinntekten til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft», skriver regjeringen i Hurdalsplattformen.
Men Støre-regjeringens forslag til budsjett for 2024 mangler 3,1 milliarder kroner for å nå målet om én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand, har Kirkens Nødhjelp anslått.
For SV er situasjonen fra tidligere forhandlinger med regjeringspartiene: Regjeringen budsjetterer under prosenten, SV må redde det de kan.
Det er dette Bergstø vil ha slutt på. Hun sier presset fra alle som bryr seg om utviklingspolitikk og internasjonal solidaritet nå må rettes «dit den hører hjemme»: regjeringen.
– Regjeringspartiene kan justere sitt budsjettforslag når vi setter oss ved forhandlingsbordet ut fra tilbakemeldingene de har fått, sier SV-lederen.
– Dere risikerer at bistandsmålet ikke nås?
– Det kan ikke være et opposisjonsparti fra Stortinget som skal sikre Norges rolle i verden. Det er regjeringen som er nødt til å gjøre det. Jeg håper at statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide ønsker å spille den rollen som Norge både bør og kan, svarer Bergstø.
Hvor skal pengene tas fra? SV har et svar
Redskapet for å nå målet om én prosent BNI til bistand, fikk Støre-regjeringen da et bredt flertall på Stortinget vedtok den femårige Ukraina-pakka i fjor høst: Nansen-hjelpen.
Alle partier utenom Frp sluttet seg dessuten til en ettårig ekstra bevilgning til det globale sør. De ekstra pengene til det globale sør og til Ukraina ble hentet fra Oljefondet.
Vedtaket innebar en retorisk snuoperasjon for flere partier: økt bruk av oljepenger på bistand til utlandet ble nå fremholdt som lite inflasjonsdrivende hjemme i Norge.
– Da fikk vi på plass en tydelig forståelse i Stortinget og det politiske Norge om at penger vi bruker ute i verden ikke er noe som vil påvirke norsk økonomi nevneverdig negativt. Det er en mekanisme vi forventer at regjeringen bruker for å ha nok midler til å møte behovet ute i verden nå og til å dekke sine egne mål, sier Bergstø til Vårt Land.
Forventer at Støre bruker Ukraina-mekanisme
Begrunnelsen for den ettårige, ekstra støtten til det globale sør var å bøte på Ukraina-krigens ringvirkninger for fattige land, særlig den sterke prisveksten.
En annen hensikt var å unngå at Norges ekstraordinære støtte til krigsrammede Ukraina skulle spise opp bistanden til det globale sør, ifølge SV.
– Det partiene samlet seg om med globale sør-delen av Ukraina-pakka, var at så lenge situasjonen er alvorlig og behovet er der, så er det viktig at man har et høyere bistandsnivå, sier Bergstø.
Siden den gang har ikke verden blitt mindre urolig eller priskrisen løst for verdens fattige, skal vi tro SV-lederen. Derfor må samme prinsipp gjelder i år, mener Bergstø.
– Hvis det ikke er selvsagt for regjeringspartiene, så lurer jeg på hva som har endret seg. Behovet har ikke blitt mindre.
Også SV rammes av prisvekst
Det hører med til historien at også SV kan trenge mer penger i år enn før. Gratis tannlege og skolefritidsordning til nye grupper vil ventelig bli viktige krav for partiet.
Vårt Land har snakket med andre i SV, som påpeker at partiets egne budsjettsatsinger tegner til å bli markant dyrere enn før.
Da er det en fordel om regjeringen tar bistandsregningen, så SV kan konsentrere seg om velferdsløft.
SV fikk åpning, men ikke forpliktelse
I den endelige avtalen om Ukraina-pakka i vinter, fikk SV inn en åpning for ekstra penger til det globale sør også i kommende år hvis regionen fortsatt rammes sterkt av Ukraina-krigens ringvirkninger, men da i det ordinære bistandsbudsjettet.
– Men dere fikk ikke bundet regjeringen eller flertallet på Stortinget til å gjøre ekstra oljepenger til det globale sør mer varig, Bergstø?
– Forståelsen av at å bidra med midler til sør, ikke er noe som truer norsk økonomi, den bør være der. Regjeringspartiene må svare ut hvorfor behovet skulle være mindre nå enn da.
– Kan SV akseptabelt at regjeringen henter de manglende pengene gjennom bistand til mottak av flyktninger i Norge, for eksempel?
– Det er ikke ok å gjøre det sånn. Det er penger der de trengs, som er viktig. For det er en prekær situasjon i verden, svarer Bergstø
