Vedum og Toppe slår tilbake. – Et tidsskille for kirkebudsjettene

Etter to år i regjering og et fortsatt ferskt budsjettforslag møter regjeringens «pengesjef» og livssynsstatsråden Vårt Land inne i Trefoldighetskirken i Oslo.

For Senterparti-statsrådene Vedum og Toppe er nettopp høstens statsbudsjett starten på «et vendepunkt» i norske kirkebudsjetter: 10 milliarder til istandsetting og vedlikehold. Snart starter forhandlinger om budsjettet i Stortinget.

• Det skal ikke bare bli inntil 500 millioner årlig til bevaring og vedlikehold av kirker i 20–30 år.
• Men millioner skal rulle videre også i mange tiår etter den tid.
• Før jul vil Toppe avsløre nye detaljer om vedlikeholdsløftet. Det passerer Stortinget før sommeren.

Men kritikere mener regjeringen setter vedlikeholdspenger på pause i 2024. Til dem har Toppe en kontant beskjed:

– Dette er feil, sier Toppe – og forklarer nå hvorfor.

«Kirkens arvesølv» – og noe som ble «et hakk lenger»

I 2020 tok et bredt stortingsflertall «spadestikket»: Tidligere Opplysningsvesenets fond – i sin tid omtalt som «kirkens arvesølv» – skulle deles mellom kirke og stat. Men hele fondet skulle komme Den norske kirke til gode. Historisk viktige kirkebygg skulle sikres.

Ved Kirkemøtets åpning i august i år lanserte Vedum, Toppe og statsrådskollega Ingvild Kjerkol den store løsningen for fremtiden:

Et kirkebevaringsfond på 10 milliarder – der inntil 500 millioner årlig skal rulles ut til istandsetting. Skulle utbyttet fra dette «generasjonsfondet» noen år bli lavere enn dette, skal statsbudsjettet finansiere mellomlegget.

– Vi tok også løsningen et hakk lenger enn Stortinget la opp til. For når de 10 milliardene etter planen er bevilget, vil det trolig bli utbytter fra restverdien av fondet til nye bevaringsprosjekter, forklarer Vedum.

Vedums ord: – Et av de sterkeste kirkebudsjett-årene

Da statsbudsjettet ble presentert 6. oktober, var gigant-fondet en budsjettpost i det store mylderet av bevilgninger. Nå ønsker Vedum og Toppe å snakke satsingen opp igjen.

– Det året vi skal gå inn i, får et av de sterkeste kirkebudsjett-årene vi noen gang har hatt. Dette er blitt undervurdert. Og det er i løpet av 2024 vi kommer til å lande løsningen som tar vare på kirkene våre for ettertiden, sier Vedum.

[ «For Benjamin Netanyahu ser det ut til å vere viktigare å redde sitt eige politiske skinn enn å slå Hamas». ]

– Du mener altså at det nå går et tidsskille og vendepunkt for kirkebudsjettene?

– Ja. Modellen for fondet landes i det reviderte nasjonalbudsjettet neste år. Den gir en stor base av penger til å ta vare på den nasjonale kulturarven som kirkebyggene er. De er av de få typer historiske bygg vi har i Norge og er viktige for den historiske identiteten vår, svarer han.

---

På post med løfter

• For to uker siden er det to år siden Støre-regjeringen la frem Hurdalsplattformen. På livssynsfeltet fikk Sp inn merkesaker på tros- og livssynsfeltet.
• Den norske kirke ble lovet en «sterk og forutsigbar» økonomi. Blant annet skulle nasjonaljubileum for Stiklestad-slaget – og 1000 år med kristendom skulle sikres økonomisk.
• Det ble også lovet plan for istandsetting av steinkirker. Nå rulles altså dette punktet i plattformen ut.

---

Kritikere reagerte på en pause. Og kom med noen stikk

Til oppgaven som finansminister hører også oppdraget å holde igjen pengebruk. Men for å sikre modellen med «generasjonsfond» – midler langt inn i fremtiden – fremstår Vedum som pådriver.

Utenfra har regjeringen imidlertid fått sviende stikk:

• Hovedorganisasjonen KA rykket ut mot «hvileskjær» og at årets tilskudd på 39 millioner til fredede og verneverdige kirker var borte i 2024-forslaget. I stedet skulle det gis 20 millioner til oppstart av det nye gigant-fondet.
• KrF-talsmann Ropstad brukte ord som «mageplask».
• I Vårt Land forrige uke rykket fagfolk og håndverkere ut mot pausen i bevilgninger.

Nå vil Toppe rydde: «Feil» – det kommer penger

Statsråd Toppe har imøtegått kritikken. Men nå rykker hun atskillig tydeligere ut og rydder i påstander:

– Dette er jo feil. Det kommer midler i løpet av neste budsjettår, sier hun.

Poenget er at det er i den halvårlige budsjettrevisjonen i 2024 at hele pakken – og midlene også for neste år – får sin form. Og passerer Stortinget.

– Det er altså da de store pengene begynner å komme?

– Ja. Dermed blir jo fremstilling og overskrifter om at vi kutter ut all støtte neste år, helt feil. Til nå har bevilgninger til bevaring og vedlikehold vært på sånn 30–40 millioner. Nå blir det inntil 500 millioner, sier hun.

I tillegg kommer de kommunale vedlikeholdsmidlene, påpeker hun.

– Selv om de store pengene kommer i revidert nasjonalbudsjett, starter forberedelsene fra januar av. Det skal ikke bli noe hvileskjær.

Modellen for fondet landes i det reviderte nasjonalbudsjettet neste år. Den gir en stor base av penger.

—  Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Alt før jul avdekker Toppe en plan – og viser noen kort

Snart vil hun vise flere kort: Toppe forteller Vårt Land at en egen strategiplan for fondet og vedlikeholdet vil bli presentert før jul.

Planen vil skissere hvordan fondet skal virke: Hvilke kirker som prioriteres – middelalderkirker og nyere kirker. Tilgangen til håndverkere med faglig kompetanse i bevaring av steinkirker og trekirker blir også analysert.

Senere vil en forskrift om kirkebevaringsfondet bli sendt ut på høring.

Skal alle få? Også de som selv har punget ut millioner?

Men skal også de som alt har gitt jernet for større oppussingsprosjekter få i ettertid?

I Stavanger er det nye borgerlige styret skuffet over at Toppe ikke alt nå kan love 150–200 millioner kroner til restaurering av byens 900 år gamle domkirke. Prislapp: 367,2 millioner kroner.

– Skal ikke kommuner som alt har satset stort ha håp om å få fra fondet?

– Jeg kan ikke se for meg at nye tilskuddsordninger får tilbakevirkende kraft. Den saken handler ikke bare om Stavanger. For omtrent 200 kirker har - også Stavanger – fått midler siden 2020. Men i strategien før jul vil vi gå mer i detalj om dette og om kommunal egenandel, svarer Toppe.

Administrasjonen av kirkebevaringsbevaringsfondet skal lokaliseres til Trondheim.

– Jeg kjenner trønderne godt. Trønderbenken på Stortinget vil forsvare dette. Har trønderne først fått noe, gir de det aldri fra seg, spøker Sp-leder Vedum.