Ulstein om Frp-utspill: – Et veldig nedrig forslag

– Det er vanskelig å vite hvilke ord man skal bruke. Det er et veldig nedrig forslag, selv til Frp å være. Her føler jeg at Frp viser sitt «sanne jeg».

Slik omtaler KrFs nestleder Dag-Inge Ulstein Frps stortingsrepresentant Erlend Wiborgs forslag om å ikke ta imot kvoteflyktninger.

Tirsdag sa Wiborg, som er innvandringspolitisk talsperson for Frp, at Norge må prioritere flyktninger fra Ukraina. Han krever derfor at regjeringen ikke tar imot én eneste kvoteflyktning i 2024.

Utspillet kommer i forlengelse av regjeringas forslag til statsbudsjett, som legger opp til at Norge skal ta imot 1.000 kvoteflyktninger i året som kommer.

[ Én av ti nordmenn har utpregede fordommer mot jøder ifølge ny kartlegging ]

Ikke sjokkert, bare skuffa

Ulstein sier at han ikke er sjokkert, men at han likevel lar seg skuffe av utspillet.

Bakgrunnen for saken er at over 65.000 ukrainske flyktninger har kommet til Norge siden krigsutbruddet i februar i fjor. Ifølge UDI har det i gjennomsnitt blitt registrert 140 søknader om beskyttelse fra ukrainske borgere de siste syv dagene.

Til sammenligning ankom om lag 10.000 syrere landet under flyktningkrisa i 2015.

Ulstein sier at KrF erkjenner at det er et stort press på ankomstsystemet, men at det i det store bildet ikke er kvoteflyktningene som kommer til å knekke systemet.

– Vi står overfor tidenes høyeste ankomsttall. Men desto viktigere er det å styrke og sikre legitimiteten til kvoteflyktningsystemet. Det er snakk om de i verden med aller størst behov, og som må bli overført til et tredjeland. Det er virkelig usolidarisk når Frp ikke er villige til å ta inn over seg situasjonen til de aller mest sårbare.

[ Prest tok psykedelisk stoff på kristent retreat – slik var opplevelsen ]

Kritiserer regjeringa og utfordrer SV

Ulstein sier at han er mer skuffa og sjokkert over hvor regjeringa legger lista, enn hvilke utspill Frp kommer med.

– Heldigvis er det slik at Frp har en tradisjon med å si én ting, og stemme på noe annet. Det så vi under Solberg-regjeringa, hvor KrF fikk gjennomslag for å ta imot tre ganger flere flyktninger enn det regjeringa nå foreslår.

Nå håper Ulstein at regjeringas støtteparti, SV, vil presse på for å øke antall kvoteflyktninger i årets statsbudsjett. Han sier at SV hittil har virka lunkne på å bruke forhandlingsmakt på å påvirke bistand- og flyktningpolitikken regjeringa fører. Regjeringen legger opp til å kun ta i mot 1.000 i årets statsbudsjett.

– Men nå kan ikke SV gi opp. Når vi klarte å presse Frp til å ta imot 3.000 flyktninger og bruke én prosent av statsbudsjettet på bistand, da kan ikke SV godta dette. I så fall viser de tydelig at de bryr seg fint lite om internasjonal solidaritet.

Motstand mot kvotekutt

De største bistandsorganisasjonene i Norge har advart mot regjeringens foreslåtte kvoteflyktning-kutt i en artikkel i Panorama Nyheter, tidligere Bistandsnytt.

– Kvoteordningen er en av få trygge veier til Norge for barn og voksne som trenger beskyttelse, sier Naghmeh Gorgin i Røde Kors Norge til nyhetsnettstedet.

De mener at antall kvoteflyktninger i Norge bør økes, etter anbefalingen fra FNs Høykommissær for flyktningers forslag fra 2017: Da ba de Solberg-regjeringen om en gradvis økning i antall kvoteflyktninger til 5.000.

Det samme mener Pål Nesse i Flyktninghjelpen, som også sier anmodningen fra FNs høykommissær for flyktninger om å ikke redusere kvoten fra 3.000 i året er et rimelig minimum.

Også Per Wenneberg i Norsk Folkehjelp sier til Panorama Nyheter at de forventer at regjeringen og SV reverserer kuttet i budsjettforhandlingene.

---

Kvoteflyktninger

• Kvoteflyktninger er et annet ord for overføringsflyktninger.
• Dette er mennesker som vanligvis er registrert som flyktninger hos FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR. De kan ikke oppholde seg i landet de har flyktet til, men trenger å bli overført til et tredje land.
• UNHCR fremmer søknadene for overføringsflyktningene, og Utlendingsdirektoratet (UDI) bestemmer hvem av dem som får komme til Norge.
• UDI organiserer reisen for dem og har avklart på forhånd hvilken kommune de skal bo i.

---