Frp vil ha null kvoteflyktninger: – Hårreisende, sier Folkehjelpa

Fremskrittspartiet (Frp) vil at Norge ikke tar imot kvoteflyktninger så lenge krigen i Ukraina pågår. Forslaget til Stortinget kommer fra Frps stortingsrepresentant Erlend Wiborg.

Partiet har gjentatte ganger markert hva de mener om kvoteflyktninger til Norge: Så få som mulig. Nå: Ingen så lenge Ukraina-krigen varer.

Regjeringen sier i statsbudsjettet for 2024 at Norge kun skal ta 1.000 kvoteflyktninger.

Ja takk, begge deler

Norsk Folkehjelp reagerer kraftig på Frp-forslaget.

– Er det ikke fornuftig å ta en pause i å ta imot kvoteflyktninger så lenge det er så stort trykk fra Ukraina?

– Vi mener Norge har kapasitet til begge deler. Mange i FN-leire har ventet lenge for å bli bosatt, noen i ti år, sier Milena Tevanovic, leder for innenlandsavdelingen i Norsk Folkehjelp.

Det opprettes i snitt fem asylmottak i uken i Norge på grunn av de mange ukrainske flyktningene. Samtidig varsler kommunene at de har problemer med å bosette alle flyktningene.

– Vi kan mobilisere

– Hvor går grensa for hvor mange flyktninger Norge kan ta imot når det er stort press på asylmottak og kommuner sliter med å bosette?

– Vi har ikke satt noen grense. Presset er ikke noe argument for ikke å ta imot kvoteflyktninger. Vi kan mobilisere når det trengs, sier Milena Tevanovic.

– Hvorfor retter dere kritikken mot Frp og ikke mot regjeringen som har redusert antall kvoteflyktninger til tusen?

– Det har vi gjort. Regjeringens tall er usolidarisk, men når Frp går ut med et så hårreisende forslag, må vi reagere. Det kan ikke stå uimotsagt.

Når Frp går ut med et så hårreisende forslag, må vi reagere

—  Milena Tevanovic, Norsk Folkehjelp

Frp: – Vi må prioritere

Erlend Wiborg mener det er uansvarlig at Norge skal ta inn flyktninger ut over de mange som kommer fra Ukraina.

– Hvorfor?

– Kapasiteten er nesten sprengt. Samtidig vet vi at 110 millioner mennesker er på flukt i verden. Da må vi prioritere, og vi mener at Norge skal prioritere ukrainere – som kommer fra vårt nærområdet, sier Erling Wiborg til Vårt Land.

Kapasiteten er nesten sprengt

—  Erling Wiborg, Frp

– Dere får neppe flertall for forslaget i Stortinget – blir dere aldri lei av å foreslå politikk som begrenser innvandring?

– Nei, jeg er vant til at Frp kommer med forslag om innvandring og integrering. De blir først fordømt, så latterliggjort. Deretter kommer partiene etter, 15–20 år senere.

---

FLYKTNINGER UKRAINA

• Norge er nå det landet flyktninger fra Ukraina foretrekker å dra til.
• Siden begynnelsen av 2022 har 66.185 ukrainere søkt asyl i Norge.
• Blant dem er 29.026 kvinner, 16.838 menn og 20.321 barn.

---

Press i budsjettforhandlingene?

SV vil ikke svare på Vårt Lands spørsmål om kvoteflyktning-tall blir tema når partiet skal forhandle om statsbudsjettet. Men uttalelser fra SVs Kari Elisabeth Kaski kan tyde på det.

Ifølge Dagsavisen mener hun at regjeringen med statsbudsjettforslaget til neste år ikke stiller opp for mennesker på flukt – i «tilstrekkelig grad».

I fjor vedtok regjeringen å ta imot 2.000 kvoteflyktninger i år. Da mente Frp at 10 prosent av dette ville være nok – altså 200.

Det er svært usikkert hvor mange flyktninger som kommer til Norge i 2024. I statsbudsjettet er det gitt rom for at det vil komme om lag 20.000 flyktninger fra Ukraina, i tillegg til 5.000 asylsøkere fra andre land. Kvoteflyktningene kommer på toppen av dette.

---

Kvoteflyktninger

• Kvoteflyktninger er et populært ord for overføringsflyktninger.
• Det er personer som vanligvis er registrert som flyktninger hos FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR. De kan ikke oppholde seg i landet de har flyktet til, men trenger å bli overført til et tredje land.
• UNHCR fremmer søknadene for overføringsflyktningene, og Utlendingsdirektoratet (UDI) bestemmer hvem av dem som får komme til Norge.
• UDI organiserer reisen for dem og har avklart på forhånd hvilken kommune de skal bo i.

---