Sp: – Vi føler oss ikke så forplikta på målet om 10 prosent skogvern

– Vi synes det er litt merkelig av Senterpartiet som et landbruksparti å ikke bevilge slik at grunneier får oppgjør, sier Benthe Løvenskiold, næringspolitisk sjef i Norskog.

Stortingsrepresentant for SV, Lars Haltbrekken sier at han «begynner å bli ganske lei av dette evige ping-pong-spillet» med regjeringen, og viser til flere runder med kuttforslag og forhandlinger der SV har forhandlet midlene tilbake.

– Jeg fatter ikke hvorfor Senterpartiet ønsker å ta penger fra skogeiere som ønsker å verne skogen sin. Av alle bør Sp føle et ansvar for vern av skog, sier Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV.

Politikerne må møte seg selv i døra, når det er så mye snakk om det grønne skiftet, miljø og klima, og så står de der og klarer ikke å gjøre noe i eget land.

—  Hans Petter Gangdal

Sp vil at skogvernet går saktere

Sps Aleksander Øren Heen svarer at det er åpenbart at partiet hans ønsker å bremse skogvernet.

– Sp i regjering har lagt opp til en redusert takt i vernet av skog. Vi mener det har gått litt fort fram. I tillegg er dette en post som det har gått an å trekke ned, sier Heen.

Han var fram til i mars i år statssekretær i Klima- og miljødepartementet, og er nå vikar i Stortingets energi- og miljøkomité for partikollega Erling Sande som nylig ble statsråd.

Heen understreker at selv om Stortinget i 2016 vedtok et mål om å verne ti prosent av skogen, stemte ett parti imot: Senterpartiet.

– Vi har vel sagt i regjeringsplattformen at målet står ved lag. Vi tar ikke omkamp på det, men reduserer tempoet.

– Hvis SV prioriterer dette høyt i budsjettforhandlingene, synes Sp det da er greit med omtrent samme nivå i skogvernpotten som den har vært på i noen år?

– Regjeringen har lagt fram et budsjett der det er kutta. Dette er en post som enkelt kan skaleres opp og ned. Jeg vil ikke forskuttere forhandlingene. Vi får se hva SV kommer med i sine krav.

I et svar til SV skriver Finansdepartementet at hvis målet om 10 prosent skogvern skal nås innen 2030, må den årlige bevilgningen være på 2,3 milliarder kroner.

– Vi er ganske langt unna, og flere regjeringer er nødt til å ta ansvar for at det årlige beløpet som trengs, nå er så stort. Det viser at vi kan i alle fall ikke svekke innsatsen for å verne skog, slik regjeringen gang på gang foreslår, sier Haltbrekken.

Synes det er rart at regjeringen satser ute, men ikke hjemme

Hans Petter Gangdal eier rundt 6.000 mål skog i Åmli i Agder, og tilbød i 2019 et skogområde på 1.800 mål til frivillig vern. Nå, fire år etter, vet han fortsatt ikke hva det blir til.

Sammen med tre naboer som også tilbyr skog til vern, var det aktuelle området først på til sammen 10.000 mål, men har senere blitt litt redusert. Det ligger inntil et område som er vernet fra før, Kjesfjell og Gaupenapen naturreservat.

– I mitt område er det gammel lauvskog og eiketrær som ble anslått 400-600 år gamle som er det spesielle, og en del rødlista arter. Men så er det også en del uberørt furuskog, sier Gangdal.

Han erkjenner at ordningen med å få betalt for å verne skog er gunstig, særlig hvis en skogeier får verne områder som er vanskelige å drive hogst på.

– Men jeg er også villig til å være med på dugnaden med fredning. Vi ser det ikke bare fra én side. Ikke minst med Naturavtalen som ble underskrevet i Canada som øker ambisjonene om vern på land og vann i Norge, sier Gangdal.

Rundt fem prosent av skogen er vernet. Naturavtalen går ut på å verne 30 prosent av all natur på land innen 2030. Innen utgangen av 2024 skal landene legge fram sine planer for hvordan.

Gangdal synes skogkuttet er et stort paradoks.

– Politikerne må møte seg selv i døra, når det er så mye snakk om det grønne skiftet, miljø og klima, og så står de der og klarer ikke å gjøre noe i eget land, sier Gangdal.

Han synes det er flott at Norge har gått i bresjen med milliarder til skogvern i land som ikke har råd til det selv. I budsjettet for 2024 setter regjeringen av 3,1 milliarder kroner til det internasjonale Klima- og skoginitiativet.

– Jeg blir mer og mer skuffa for hvert år. Ap sitter med begge hendene på rattet. At Sp har en sånn dobbeltmoral og i debatter på fjernsyn ikke klarer å svare konkret på dette, er skuffende. Jeg tenker også på nye generasjoner. At regjeringen har penger til å verne i Amazonas og Indonesia, men ikke gjør noe hjemme, er direkte flaut, sier Gangdal.

Regjeringen vil bruke skogbudsjett til ny nasjonalpark

Benthe Løvenskiold sier at Norskog har ingen sterk mening om hastigheten for å nå 10 prosent-målet.

– Vårt anliggende er at de som har inngått avtaler, og dermed ikke kan drive skogbruk på arealene, må få oppgjør fortløpende. Det tror jeg Sp er enige i.

Hun reagerer også på at regjeringen i statsbudsjettet legger opp til at utgiftene til vern for å gjøre Østmarka øst for Oslo til nasjonalpark i hovedsak skal dekkes av midler fra skogvern-potten og ikke vernekategorien nasjonalparker.

Det vil bety enda mindre penger til private skogeiere som vil verne.

– Dette er provoserende. Vi har denne lange køen av skogeiere, både signerte avtaler og innmeldte arealer. Dette er skog som de normalt får inntektene sine fra, og nå ikke får gjort noe med. Hvis man har et så sterkt ønske om nasjonalpark, bør det være en egen bevilgning til det, sier Løvenskiold.

---

Budsjettkutt i skogvern

• I statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringen å kutte budsjettpotten for skogvern ned til 351 millioner kroner. Det er nærmere 200 millioner kroner mindre enn beløpet på 554 millioner kroner som ble utfallet etter forhandlinger med SV om revidert nasjonalbudsjett i vår.
• I statsbudsjettet for 2023 halverte regjeringen skogvernpotten til 200 millioner kroner. I budsjettforhandlingene i november forhandlet SV beløpet opp til 425 millioner kroner – og så våren etter altså 115 millioner kroner til.
• I budsjettet for 2022 foreslo regjeringen Solberg en uendret pott på 435 millioner kroner, like før regjeringen Støre tok over.
• Tallene varierer noe, siden regjeringen har valgt å legge skogvern til en pott som også inneholder noen andre formål.

---

Har satt mye på vent

Fagdirektør i Miljødirektoratet, Gunnar Kjærstad, opplyser at det er 45 skogområder nå der Miljødirektoratet har tilrådt vern og oversendt saken til Klima- og miljødepartementet, der vedtak om vern foreløpig ikke er fattet.

– Det er flere områder i prosess. Vi har de siste par årene hatt grundige gjennomganger av områder tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern av skog for å redusere køen i skogvernet. Terskelen for hvilke områder som kan gå videre i prosess er hevet med hensyn til kvalitet, skriver Kjærstad i en e-post.

Miljødirektoratet har per i dag rundt 600 områder som er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern. Rundt 300 av disse er klarert for videre prosess som kan føre fram til vernevedtak på kort eller lang sikt.

[ Gunnar Graver venter på gull for grøne skogar ]