– Jeg fant henne i likhuset, brent og i biter, sier den 34 år gamle legen på det største sykehuset i Khan Younis, sør på Gazastripen.
Han sier det var den tredje dagen av krigen, mens han arbeidet på akuttmottaket på Nasser-sykehuset, at han oppdaget at søsteren var drept sammen med sin mann og deres barn.
Luftangrepene legger hele boligblokker i grus, inkludert bygget der Astals 40 år gamle søster Sadafah døde sammen med sin mann Hussein og fire barn. De het Fadwa, Azar, Ahmad og Suleiman og var mellom 6 og 13 år gamle.
Israel innledet bombingen av Gaza umiddelbart etter Hamas-angrepet 7. oktober da 1400 israelere og utlendinger, de fleste sivile, ble drept og 229 tatt som gisler.
I de tre ukene siden er over 8000 palestinere, de fleste sivile, blitt drept på Gazastripen, inkludert mer enn 3300 barn, ifølge palestinske helsemyndigheter.
Mareritt
– Helt siden søsteren min ble drept, slipper jeg ikke unna marerittene. Jeg forestiller meg at barna kommer til sykehuset bombet i biter, sier han.
– Mine barn drømmer om å reise en dag. Nå vet jeg ikke om vi slipper fra denne krigen med livet i behold, sier Astal.
Trass i tragedien som har rammet ham, er han likevel fast bestemt på å fortsette sitt livsviktige arbeid.
– Vi har ikke annet valg enn å jobbe og hjelpe de sårede for å redde dem, sier han der han kledd i rød legevest undersøker en gråtende liten jente som blør fra en hodeskade på akuttmottaket.
– Ikke vær redd, prøver han å trøste henne.
Tanten drept
Walaa Aby Mustafa (33) arbeider også på akuttmottaket på Nasser-sykehuset. Hun fikk sjokk da hun fant tanten Samira, hennes mann Tawfik og deres 15 år gamle sønn Sharif blant titalls drepte som kom til sykehuset etter et israelsk angrep fredag.
Samira og Sharif var allerede døde, mens Tawfik døde av skadene på sykehuset.
– Det istykkerrevne legemet til min tante kom hit svøpt i et laken, sier hun.
– Tanten min var som en mor for meg. Jeg kan ikke snakke, jeg er i sjokk over det som hendte, sier hun mens hun strever med å få igjen pusten.
Men også hun er fast bestemt på å fortsette arbeidet, «fordi det er min plikt, og det er ikke nok leger».
Stank av død overalt
Hennes kollega, anestesilegen Raed al-Astal, var på sykehuset mandag da han fikk en telefon fra sin kone som i panikk fortalte at bygget på den andre siden av gata var truffet.
Han skyndte seg til akuttmottaket der ofrene var kommet inn, og fant flere slektninger blant de døde.
– Min tante, hennes mann og deres barn, i tillegg til min fetters kone, ble drept, sier han.
– Stanken av død er overalt. I hvert nabolag, i hver gate, i hvert hus, sier han.