Onsdag var barne- og familieminister Kjersti Toppe på besøk i Rabita-moskéen i Oslo, etter invitasjon fra Muslimsk Dialognettverk. Der fikk hun høre om hvilke utfordringer norske muslimer møter i forbindelse med krigen mellom Israel og Hamas.
– Jeg vil først og fremst høre fra dere, innledet statsråd Kjersti Toppe møtet med.
Gjennom møtet fikk unge muslimer, nordmenn med slekt i Palestina og trosledere i norske moskéer komme til orde.
Tematikken dreide seg i stor grad om å holde på og jobbe for en god dialog. Flere fortalte om maktesløsheten mange muslimer i Norge føler på, fordi de ikke har noen måte å hjelpe familiemedlemmer eller sivile i Palestina.
– Alt av drap på uskyldige sivile må fordømmes, sier Arshad Jamil.
Han er dialogansvarlig i Muslimsk Dialognettverk.
– Man forventer hele tiden at vi fordømmer Al Qaida, IS, Hamas. Og det må ikke være vanskelig å fordømme drap på uskyldige sivile. Men man føler ikke det samme fra den andre siden, sier Jamil under møtet.
Fordømmelse av handlinger
Arshad Jamil utdyper til oss etterpå:
– Nå er det tid for fordømmelse av Israels drap av uskyldige palestinere. Dersom man ikke klarer å gjøre det, så trenger man å kalibrere sitt moralske kompass.
Han understreker også at det er mye støtte å få fra norske myndigheter.
Alle vi snakker med i etterkant av møtet er takknemlige for at Norge fordømmer Israels blokade av Gaza. Fredag uttalte både daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt og statsminister Jonas Gahr Støre at de fordømte blokaden, men ikke staten Israel.
– Det er viktig at vi fordømmer handlinger, som blokaden. Også er det slik at noen av de militære tiltakene her er i henhold til folkeretten, for det handler om å destruere Hamas’ mulighet til å fortsette den militære aksjonen, sa Huitfeldt til NRK fredag.
På Gaza med 10 måneder gammel baby
I Rabita-moskéen møtte vi også to som har fått kjenne ekstra på konsekvensene av blokaden, fordi de har familie på Gazastripen.
Abed Ghazal måtte gå flere dager før han fikk kontakt med datteren Lana på 21 år.
Hun besøkte slekt på Gaza sammen med sin ti måneder gamle sønn da krigen brøt ut. For noen dager siden fikk de endelig kontakt, og snakker nå sammen daglig.
Ghazal sier at datteren bor i en liten hytte med 30 mennesker, mens hun venter på å få klarering på at hun kan slippe inn til Egypt for så å kunne reise hjem til Norge.
– Datteren min bodde tre forskjellige steder på fem dager med et lite barn. Mannen hennes prøvde seks timer å skaffe en bil for å transportere dem sørover. Jeg har også en bror der nede som ikke kan gå.
Da hjemmet til broren ble ødelagt, flyktet han til leiligheten til Lana, før de måtte flytte ytterligere på seg, forteller han.
Bombing hver dag
Over telefonen har Ghazal grått mye, sammen med både datteren og broren. Han forteller at det er vanskelig for dem å sove i lengre strekk, fordi de hele tiden blir vekket av bombene.
Ingenting føles trygt.
– De som overlever, opplever bombing hvert sekund og hver dag. Hver person skal prøve å skaffe mat, skaffe vann. Det er ikke noe elektrisitet eller biler som får kjørt, sier Abed Ghazal.
– Å være nøytral, oppleves som å ta side
– Vi som er i familie med dem som er der, kan heller ikke sende ned penger fordi de ikke har noen steder å ta det ut, sier Nor Alzayegh.
Mens kjernefamilien bor her i Norge, er storfamilien til Alzayegh i Palestina.
– Jeg får daglige oppdateringer om hvor vanskelig det er for dem. Ikke bare å forholde seg til den brutale krigføringen som de israelske myndighetene utsetter Gaza-stripen for, men også at de har blitt kuttet for mat. De har blitt kuttet for strøm, sier hun.
Alzayegh og familien i Norge føler på stor maktesløshet fordi de ikke får hjulpet slektningene sine. Hun synes det er vanskelig å bli fortalt at hun skal være nøytral, når hun ser hva familien på Gaza opplever.
– Man får høre at dette er en konflikt hvor begge sider er like sterkt rammet. Og det er absolutt ikke tilfelle. Selvfølgelig er det sivile på begge sider som blir rammet, men den palestinske siden er den som uten tvil blir sterkest berørt. Og det å være nøytral, oppleves dessverre som å ta en side. Det er veldig vanskelig, sier Alzayegh.
Hun er likevel glad for at myndighetene her i landet har fordømt handlingene:
– Det er jeg superglad for. Det er så deilig å få høre. Det er også mange som tar avstand fra brutaliteten som foregår der nede.
Vil forebygge polarisering i Norge
Styreleder i Muslimsk Dialognettverk og imam Senaid Kobilica tror nettopp dette er viktig for å unngå polarisering i Norge.
– Her hjemme har vi muslimer og jøder, og alle er bekymret. Alles interesse er at barna deres har det bra her. For de møtes på skolen, og vi må forsikre oss om at ikke de blir forvirret. At vi, direkte eller indirekte, ikke setter dem opp mot hverandre, sier Kobilica.
Han gjentar det han avsluttet møtet med:
– Dette er ikke en religiøs konflikt.
Under møtet ble også viktigheten av begrepsbruk tatt opp. At man skiller mellom Israel og jøder, og mellom Hamas og palestinere. Kobilica mener det er god dialog mellom trossamfunnene i Norge, som er med på å sikre nettopp dette. Kontakt med myndighetene har òg mye å si.
– Skole og lærere har et stort ansvar
Kjersti Toppe tror også at god dialog er viktig for å unngå polarisering. Hun har den siste uka også vært på besøk i Det Mosaiske Trossamfund.
– Jeg tror det er viktig at vi har god kontakt med tros- og livssynssamfunn, at vi hører på hva slags utfordringer de har og hvordan de kan klare å beholde det dialogforumet seg imellom. Tros- og livssynsdialogen har et godt grunnlag i Norge. Det tror jeg vil være viktig for samfunnet som helhet, selv om dialogen og samarbeidet, sier statsråden.
[ Kristendommens ubrutte tilstedeværelse gjennom 2000 år er sterkt truet av krig og terror ]
Senaid Kobilica viser til at det i flere europeiske land har vært en tydeligere pro-Israel-holdning. I Tyskland har de forbudt demonstrasjoner til støtte for Palestina.
– Når du viser hvilken side du er på, i stedet for objektivt å sette pris på sivile liv uansett hvor de er, så skaper det grobunn for radikalisering av spesielt unge mennesker, sier Kobilica.
Kjersti Toppe mener også at man må jobbe mot polarisering blant barn og unge, som lett kan bli påvirket av ting de ser og hører, særlig i sosiale medier.
– Vi fikk tilbakemeldinger under møtet om at man kan oppleve at denne konflikten blir ensidig fremstilt. Det er jo ikke bra. Skole og lærere har et stort ansvar når vi er i en sånn situasjon. For ting som blir sagt kan bli oppfattet støtende eller sårende, selv om det kanskje ikke er sånn ment, sier hun.
