Nyheter

Ny klima- og miljøminister må vokte naturen for å nå klimamål

NY STATSRÅD: Når Andreas Bjelland Eriksen (Ap) tar over ansvaret for Klima- og miljødepartementet, blir arealsløsing en av de store utfordringene han får i fanget, mener miljøpolitikerne.

Mandag kom Andreas Bjelland Eriksen (Ap) ut på Slottsplassen som ny klima- og miljøminister.

En av utfordringene han får i fanget, er et årlig klimagassutslipp fra avskoging i Norge på 2,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge regjeringens budsjettdokument Grønn bok.

– Utslippet fra avskoging på 2,9 millioner tonn er mye større enn de samla utslippene fra Oslo. Men her har regjeringen ingen tiltak, sier Ola Elvestuen, som sitter i Stortingets energi- og miljøkomité for Venstre, og som selv har vært klima- og miljøvernminister.

Avskogingen utgjør et gap i Norges forpliktelser i klimaavtalen med EU på rundt 34 millioner tonn for perioden 2021-2025.

Også Sofie Marhaug (Rødt), andre nestleder i energi- og miljøkomiteen, mener arealnedbygging er den største trusselen, både til lands og til vanns.

– Jeg opplever at man i den norske debatten nesten har en form for naturfornektelse, sier Marhaug.

---

Andreas Bjelland Eriksen

  • Klima- og miljøminister fra 16. oktober 2023.
  • Har vært statssekretær ved Statsministerens kontor 2021-22, i Olje- og energidepartementet fra 2022-23, og 50 prosent begge steder fra 1. juli i år.
  • Er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole. Er 31 år og kommer fra Stavanger. Hans mor er Ap-politiker og tidligere ordførerkandidat Cecilie Bjelland.
  • Har bakgrunn fra AUF og er overlevende etter terrorangrepet på Utøya i 2011.

---

Avskoging og gruver på havbunnen

Marhaug mener et viktig tiltak vil være å sette utvinning av havbunnsmineraler på pause, et felt der Andreas Bjelland Eriksen mottok krav fra en rekke organisasjoner på vegne av statsministeren for et par uker siden.

– Jeg også veldig bek for nedbygging av natur med vindkraft. Der har jeg opplevd Bjelland Eriksen som statssekretær en som ivrer for å bygge ut og ned. Jeg håper han tar et annet perspektiv i rollen som klima- og miljøvernminister, med en naturkrise som bare blir større, sier Marhaug.

Hun synes det også har ligget dårlige signaler i de siste budsjettene der regjeringen gjentatte ganger har forslått å kutte i skogvern, en post som bør økes.

– Og så vet vi at en del av dette ikke bare handler om kroner og øre, men om å si nei, til hytter, motorveier og vindkraftanlegg. Det siste opplever jeg vanskelig å få gehør for, det er et så stort press for å bygge ut, sier Marhaug.

Trontaledebatt på Stortinget 2023.

SV-leder Kirsti Baugstø ønsker ny statsråd lykke til med viktig ministerpost.

– I to år har kampen mot klimaendringene blitt nedprioritert av Støres regjering. Jeg håper det å få inn en ny klimaminister er et uttrykk for at regjeringa nå vil sette arbeid for klima og natur høyt på sin egen dagsorden, skriver Baugstø i en e-post.

– Kan sette i gang mye på to år

Ola Elvestuen understreker at Norge ligger etter i omstillingen til nullutslipp for å nå klimamålene etter avtalen Norge har med EU. Der er det etappevise konkrete mål som Norge må nå.

Elvestuen mener at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 legger opp til altfor stor bruk av biodrivstoff for å nå forpliktelsene, og er kritisk til at Norge heller ikke vil forplikte seg til strengere krav som EU setter til biodrivstoff.

Han mener at det skjer for lite for å følge opp den internasjonale naturavtalen som ble vedtatt i Canada i fjor, der det ble enighet om å verne 30 prosent natur og restaurere 30 prosent.

– Vi laget for eksempel en handlingsplan for å restaurere Oslo-fjorden. Men dette er arbeid som må drives framover, sier Elvestuen.

Er finansminister Trygve Slagsvold Vedum blitt Norges svar på Donald Trump, spør Venstres Ola Elvestuen. Han reagerer på at regjeringen ikke klarer å bestemme seg for om Norge skal innføre EUs nye karbontoll. Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Venstre-politikeren ser heller ingen konkrete tiltak i regjeringens budsjettdokument Grønn bok for å ta tak i arealnedbyggingen i Norge.

– Vi når ikke dette bare med summen av kommunale vedtak. Vi må ha en aktiv nasjonal politikk i samarbeid med kommunene og et helt annet trykk på dette enn denne regjeringen har vist til nå, sier Elvestuen.

Han understreker at en ny statsråd kan sette i gang mye på de to årene som gjenstår av regjeringens periode.

– Budsjettet for 2024 er for dårlig på klima fordi det holder ikke tempoet, og det er et virkelig dårlig budsjettforslag på natur. Dette er en kamp. Den han nå må gå inn i, og vise at han klarer å drive sakene framover, sier Elvestuen.

– Må stoppe gruvedrift på havbunnen

Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond, håper Bjelland Eriksen kan vise seg som en minister som tør å ta beslutninger som gjør at Norge kutter utslipp i tråd og bygger opp naturen i stedet for ned.

Hun er enig med Marhaug og Elvestuen i at avskoging er et problemene også for å få ned utslipp.

– Regjeringen har ikke prioritert å la gammelskogen stå og verne norsk skog. Målet er 10 prosent, men fortsatt er under 4 prosent av skogen verna. Vi har en tendens her i Norge til å fokusere på hvordan vi kan ta ut mer naturressurser, i stedet for forvalte dem slik at vi kan verne om dem og bruke dem på en god måte. Den nye statsråden har en stor oppgave i å sørge for at klima og natur rammer inn all politikk, slik regjeringen sier i Hurdalsplattformen, sier Andaur.

Karoline Andaur er generalsekretær i WWF Verdens naturfond. Foto: Javad Parsa / NTB

Hun har merket seg at Bjelland Eriksen har vært en tydelig stemme for gruvedrift på havbunnen

– En av hans fremstre prioriteringer blir å stoppe åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen. Klima- og miljødepartementet har uttalt at både prosessen og tidsaspektet har vært for ambisiøst. Miljødirektoratet har sagt at åpningen bryter med norsk lov om konsekvensutredning. Dette vet han veldig godt, nå har han muligheten til å rette opp.

WWF håper at Bjelland Eriksen kan dra nytte av sin bakgrunn som statssekretær for statsmininsteren.

– Vi er vant med at klima- og miljødepartementet har litt mindre innflytelse, men håper at dette gir ham et godt utgangspunkt for hvordan han kan jobbe med de andre departementene om valg som angår samferdsel, næring og landbruk, sier Andaur.

Frykter løpegutt for oljelobbyen

Aleksander Snarheim, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom, mener Bjelland Eriksen har mye å bevise.

– Jeg er bekymret for at han vil fungere som en løpegutt for oljelobbyen, at han ikke tar med seg erfaringene fra Fosen-saken med seg i videre arbeid med fornybar energi, og at han vil være en pådriver for store prosjekter som vil kreve enorme arealer. Han kommer rett fra en jobb hvor nettopp dette har vært hans oppgaver og jeg er usikker på om han vil legge det fra seg i sin nye jobb, sier Snarheim i en pressemelding.

Aleksander Snarheim, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

Natur og Ungdom understreker at regjeringen må gi den nye statsråden større spillerom.

– Espen Barth Eide ble på flere områder overkjørt av regjeringen i flere viktige klima- og miljøspørsmål, det kan ikke fortsette å skje om vi skal klare å nå målene i Parisavtalen og Naturavtalen, sier Snarheim.

Barth Eide skal likevel til klimatoppmøtet COP28

Selv om Bjelland Eriksen tar over roret i Klima- og miljødepartementet fra 16. oktober, er det Espen Barth Eide som på vegne av Norge skal ha lederrolle under FNs klimatoppmøte i Dubai i desember, opplyser regjeringen på pressekonferanse mandag.

Sammen med Singapores klima- og miljøminister Grace Fu skal Barth Eide forsøke å bygge bro mellom alle verdens land om hvordan øke innsatsen og holde 1,5-gradersmålet i live.

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter